Page 507 - Planter og tradisjon

skulde det då ligga ein fin mjølkekross. Det - «Smurte man over ringorm i ansiktet med
skulde gjera at ein um sumaren fekk mykje rosetten av tettegras, skulde det gagne» (Berg
feit mjølk, det fortalde ei gamall budeia eg Tr). - «Mot eksem på hendene i vlrtida
var med når ho mjølka. Dei gongene eg såg fikk vi som unger råd å smøre oss med blad­
dette var gjort, var det den planten De kalla rosetten av ringormgras (alm. tettegras)»
tettegras. Det er no [ 1 9 5 8 ] ca. 4 5 år sidan (Sklnland).
eg såg dette då eg var med i nabogården Også som kalender har Pinguicula gjort
fleire år og brende bueld. Ho brukte det tjeneste: «Ku kunne livnære seg ute når en
oldemor mi og, men det var mest i løynd» så en plante som man kalte kukors» (Hå­
(Lavik). landsdal; kan muligens ha vært Potentilla
«Det hette seg at jentene på setrene brukte erecta). - «Når mjelkekorsen fekk blomst,
å ha den under hodeputa om natta, da skulle kunne dei lata kyrne ut. Mjelkekorsen er li­
n
de fl se den de skulle fl til ekteman » ten, blada ligg klinte utover marka, og han
(Ådal . har ein enkel kort stilk med blå blomst»
)
I T h a r navnet sprenggras vært brukt om (Bremanger; dette ville gi en svært sen datum,
S
noen forskjellige planter, som det til dels er så det er tenkelig at merket ikke gjaldt
vanskelig å identifisere. Det gjelder Pingui­ blomstringen, men at bladene viste seg om
cula i følgende tilfell : «Regnet som giftig våren). - «Når melkekrossen (tettegras) var
e
for hestene. En mann måtte ta hestene sine utsprotten, var kyri framfødd» (Vik). -
ned for de hadde spist så mye av den» «Når mjelkekors blømde, skulle bukrøttera
(Gllmos). - « F år hestene i seg av bladene, greie seg i utmarka» (N. Vågsøy, uttrykkelig
får de 'spreng'. Hester var strøket med av oppgitt for Pinguicula av en god meddeler;
dette» (Ålen). Sml. også navnene nedenfor. det samme gjelder: Herøy MR).
- «I gamle dager sa de at kyrne fikk « F ann me mange slike (tettegras), sa me
kolikk av den» (Singsås). som barn at me skulle finne att alle sauene
«Ble gitt til kyr som 'ville gå uppatt' etter til hausten» (Dalsfj.).
å ha vært hos okse» (Etnedal). - «Hal(v)­
kokt tette [planten] for at kjyrne skulle Navnet tettegras (-gress, -gres) er kjent
heilne seg» (Hægeland). over hele landet, til dels spredt på litterær
Bladene skulle være gode på sår (Moda­ vei, men langt oftere stedegent. I virkelighe­
len; N. Rana, også på vorter). - «Blanda ten er det fl plantenavn som viser en så vid
med rjume til smurning mot 'sårke' på ku­ og ensartet utbredelse som dette. Av varian­
og geitespenar» (Aurland). - «Den koka me ter er tettgras vanlig i He og 0. Tittegras
heime saman med eit eller anna slag feitt, spredt. Tettagras, t. d. tittagras, særlig R.
det skulde vera å smurja kuspenane med nlr Tjettgras, -gres, den vanligste form i NT
dei var slre og sprukne. Det var ein god (også tjettbla Skatval). - Tetegras Ø. To­
gamal rld som me bruka då eg var på stø­ ten. - I stedet for -gras opptrer endelsen
len heime» (Lærdal). -blom, -blome, -blomst hist og her, øyensyn­
«Dei kokte planten før bløming i vatn til lig oppstltt lokalt og tilfeldig. - Også den
det blei tjukt og litt feitt, tok han opp, slo usammensatte formen tette, sj. titte, kan
søt fløyte i og rørte til det blei kaldt; det være sekundær; men den virker ofte gammel
måtte ikkje skilje seg. Då fekk dei ein myrk, der hvor en støter på den. - Maritetta Ul­
tjukk og framifrå god salve for såre kuspe­ vik (v.s.a. tetta; ikke vanlig).
ner» (Vik SF). Tett(e)gubbe. Ordet blir ofte brukt om
«Min bestemor fortalte meg bl. a. at den sniler (se ovenf.), men også om planten:
ble mye brukt mot ringorm og andre hud­ Lillestrøm; Elverum; Geitastrand, Selbu
lidelser samt mot insektstikk» (Fåberg). - (titte-); Bardu.
«Bladveska tok bort vortene» (Rollag). - Kinnekross (ofte kidne-) hører oftest til
«Blada mot ringorm. De gnikka blada rundt Potentilla erecta (likesom skikken med å
der som var sjukt» (Sortland; også Sørreisa). kaste blomsten i melkebøtta), men blir også

492