Page 506 - Planter og tradisjon
P. 506
mjølk med. Mæ blae knude dei kjæralø før at ikkje mysa skilde seg fra ostestoffet»
dei haddø i mjølke. Dæ skulde bevara ho so (Leikanger). - «De gamle her kalte planten
ho inkje surna» (Vang 0). - «Brukt inntil 'tittgubbe' fordi det kunne lages tettemelk
1 8 60-70-årene. En del av bladene ble lagt av den. Jeg har selv lagt den i lunken melk,
i en kopp og søt mjølk slått over. Den ble og den ble slik som melken skal være. Den
snart tjukk og ble kalt 'tette'. En klatt av dag idag (1958) brukes slik melk her, især
den ble smurt i botten på bunkar som det om sommeren og likedan til skogsfolk, da
ble silt søt mjølk i. Etter noen dager blir den den er passe syrlig» (Selbu). - «Man helte
tjukk, syrlig og seig. Alt for stor seighet ble nysilt melk på bladene. At melken blir tykk,
ikke holdt for å være bra» (V. Toten). - er ikke bare noe man tror, det er så»
«Mjølka skulle bli seig når kua åt tetegras» (Stjørna). - «Jeg vet at mor en gang i sæ
(Ø. Toten). - «Den bruktes til ysting tidli teren, da hun ikke hadde syret melk til å
gere» (Flesberg). - «Man sanket bladene og syre den videre, tok disse gressene, vasket
lot dem bløyte seg ca. 1 døgn i vann. Denne dem rene, og silte fersk melk over dem»
'løgen' brukte man til 'kjæseløg' (osteløpe)» (Nordli). - «Har hørt at bladene av denne
(Uvdal). - «Når kua åt tettegras på setra, planten ble lagt i nysilt melk, som da ble
ble melken så seig at den dros veggimellom, tykk og seig, men har aldri sett det. Det er
tettemjælk» (Sande). - «Ble brukt til å smø ingen mulighet for at kuene ga seig melk et
re i bunnen på melkeringene for å få tette ter å ha spist tettegress, for kuene eter ikke
melk» (Sande). - «Før i tida sila di melken slikt, hvor god anledning de har til det»
i fater og sette den bort til den var tykk, å (Nordvik: Bjørn).
la di bladene av tetteplanten i melken da Som det sees av de siterte eksempler er det
fikk di den deilie tettemelka» (Drangedal). et stort område i T samt Flesberg og Uvdal
- «Ble brukt i staden for kjose (løper, kæl hvor folk har brukt eller ment å kunne bruke
vemave)» (Hjartdal). - «Kjæsegras. Kjæse denne planten i stedet for løpe fra kalvema
= løype som dei elles fær av kalvemagar» ger ved ysting. Det vanlige har ellers bare
(Rauland). - «Ein kunde bruke den når ein vært at man mente å kunne få seig og lite
ysta søtost i staden for kalvemage (løper), sur tykkmelk. Det var også noen steder på
som dei kalla 'kjose'» (Seljord: Åmotsdal). Østlandet hvor de mente at melken ble seig
- «Kjæse var kalvemagar som dei bruka for om kua spiste tettegras. Se også Drosera.
å få osten til å skilja seg i mjølk dei ysta. Planten har hatt navn av typen mjølke
Pinguicula vart of te bruka om våren, når kross på en del steder på Vestlandet, hvor
graset var i vekst» (Tinn). - «Brukt som det da som regel også knytter seg en eller
kjæse til å løype mjølk, skilje kaseinet frå annen skikk eller overtro til den. Både nav
mysa» (Vinje). net og slike skikker kan også gjelde for Po
«Jeg har i min ungdom, 1 8 75-80, sett at tentilla erecta, og i visse tilfeller kan det
bladrosetten, 'mjelkekrossen', ble lagt i bun være vanskelig å vite enten det dreier seg om
nen av spannen for at tykkmelken skulle bli den ene eller andre. Helt sikkert siktes det
seig» (Lista). - «Vart lagd i botnen på til Pinguicula i følgende tilfelle: «Litt av
mjølkekolla og silt mjølk yver for å få kyrasolaia (Caltha) sammen med brednenot
mjølki fint sur. Rundt den lagde det seg ein og mjølkekross (Pinguicula) hadde budeien
seig fast klump, 'tettegubben'. Den måtte i melkebøtten første gang hun om våren
ikkje vaskast ut, den laut stå att til neste ut melket ute i havnegangen» (Strandeb.; en
fylling av mjølk» (Kinsarvik). - « Vart lagd annen medd.: «når dei 'la kyrne ute' om vå
i mjølka for at den skulle bli seig. Gamle folk ren»). - «Denne planten er eg velkjend
fortel at da dei dreiv fiske på søre Sunnmøre med. Den vart kalla mjølkekross. Um våren
kring 1 8 80, var det ikkje anna enn slik fyrste kvelden kyrne vart mjølka ute i marki,
mjølk å få tak i der» (Bremanger)." - «I då skulde ein brenna bueld: Ein samla saman
eldre tid bruka dei denne planta til 'tette' i ved og sprake til eit bål. Medan det brann
søt mjølk, når dei ville hava mjølki sur slik skulde kyrne mjølkast og i mjølkebytta
491