Page 506 - Planter og tradisjon
P. 506

mjølk  med.  Mæ  blae  knude  dei  kjæralø  før  at  ikkje  mysa  skilde  seg  fra  ostestoffet»
         dei haddø i mjølke. Dæ skulde bevara ho so   (Leikanger). - «De gamle her kalte planten
         ho  inkje  surna»  (Vang  0).  - «Brukt  inntil   'tittgubbe'  fordi  det  kunne  lages  tettemelk
         1 8 60-70-årene.  En  del  av  bladene ble  lagt  av den. Jeg har selv lagt den i lunken melk,
         i  en  kopp  og  søt  mjølk slått over. Den  ble  og  den  ble  slik  som  melken  skal  være.  Den
         snart  tjukk  og  ble  kalt  'tette'.  En  klatt  av  dag  idag  (1958)  brukes  slik  melk  her,  især
         den  ble  smurt  i  botten  på  bunkar  som  det  om  sommeren  og  likedan  til  skogsfolk,  da
         ble silt søt mjølk i. Etter noen dager blir den  den  er  passe  syrlig»  (Selbu).  - «Man  helte
         tjukk, syrlig og seig. Alt for stor seighet ble  nysilt melk på bladene. At melken blir tykk,
         ikke  holdt  for  å  være  bra»  (V.  Toten).  -  er  ikke  bare  noe  man  tror,  det  er  så»
         «Mjølka  skulle bli  seig  når kua åt tetegras»   (Stjørna).  - «Jeg  vet  at  mor  en  gang  i  sæ­
         (Ø. Toten). - «Den bruktes  til  ysting  tidli­  teren,  da  hun  ikke  hadde  syret  melk  til  å
        gere»  (Flesberg). - «Man sanket bladene og  syre  den  videre,  tok  disse  gressene,  vasket
         lot dem bløyte seg ca. 1  døgn i vann. Denne   dem  rene,  og  silte  fersk  melk  over  dem»
         'løgen'  brukte  man  til  'kjæseløg'  (osteløpe)»   (Nordli). - «Har hørt  at  bladene  av  denne
         (Uvdal).  - «Når  kua  åt  tettegras  på  setra,   planten  ble  lagt  i  nysilt  melk,  som  da  ble
         ble melken så seig at den dros veggimellom,   tykk  og seig,  men har aldri  sett  det. Det er
        tettemjælk»  (Sande). - «Ble brukt til å smø­  ingen mulighet for at kuene ga seig melk et­
         re i  bunnen  på melkeringene  for  å få tette­  ter å ha spist tettegress,  for kuene eter ikke
         melk»  (Sande). - «Før i  tida sila di melken  slikt,  hvor  god anledning  de  har  til  det»
         i  fater og sette den bort  til  den var tykk,  å   (Nordvik: Bjørn).
         la  di  bladene  av  tetteplanten  i  melken  da   Som det sees av de siterte eksempler er det
         fikk  di  den  deilie  tettemelka»  (Drangedal).  et stort område i  T samt Flesberg og  Uvdal
         - «Ble brukt i  staden for kjose  (løper,  kæl­  hvor folk har brukt eller ment å kunne bruke
         vemave)»  (Hjartdal).  - «Kjæsegras.  Kjæse  denne planten i stedet for løpe fra kalvema­
         = løype  som  dei  elles  fær  av  kalvemagar»   ger  ved  ysting.  Det  vanlige  har  ellers  bare
         (Rauland). - «Ein kunde bruke den når ein  vært  at  man  mente  å  kunne  få  seig  og  lite
        ysta  søtost  i  staden  for  kalvemage  (løper),   sur  tykkmelk.  Det  var  også  noen  steder  på
         som  dei  kalla  'kjose'»  (Seljord:  Åmotsdal).  Østlandet hvor de mente at melken ble seig
         - «Kjæse var kalvemagar som dei bruka for  om  kua  spiste  tettegras.  Se  også  Drosera.
         å  få  osten  til  å  skilja  seg  i  mjølk  dei  ysta.   Planten  har  hatt  navn  av  typen  mjølke­
         Pinguicula  vart  of te  bruka  om  våren,  når   kross  på  en  del  steder på  Vestlandet,  hvor
         graset  var  i  vekst»  (Tinn).  - «Brukt  som  det  da  som  regel  også  knytter  seg  en  eller
         kjæse  til  å  løype  mjølk,  skilje  kaseinet  frå  annen skikk eller overtro til den. Både nav­
         mysa» (Vinje).                           net og slike skikker kan også gjelde for Po­
           «Jeg har i  min ungdom,  1 8 75-80, sett at   tentilla  erecta,  og  i  visse  tilfeller  kan  det
         bladrosetten,  'mjelkekrossen',  ble lagt i bun­  være vanskelig å vite enten det dreier seg om
         nen av spannen for at tykkmelken skulle bli   den  ene  eller andre. Helt  sikkert  siktes  det
         seig»  (Lista).  - «Vart  lagd  i  botnen  på  til  Pinguicula  i  følgende  tilfelle:  «Litt  av
         mjølkekolla  og  silt  mjølk  yver  for  å  få  kyrasolaia  (Caltha)  sammen  med brednenot
        mjølki fint sur. Rundt den lagde det seg ein  og  mjølkekross  (Pinguicula)  hadde  budeien
         seig fast  klump,  'tettegubben'.  Den  måtte  i  melkebøtten  første  gang  hun  om  våren
         ikkje vaskast ut, den laut stå att til neste ut­  melket  ute  i  havnegangen»  (Strandeb.;  en
         fylling av mjølk»  (Kinsarvik). - « Vart lagd  annen medd.: «når dei 'la kyrne ute' om vå­
         i mjølka for at den skulle bli seig. Gamle folk  ren»).  - «Denne  planten  er  eg  velkjend
         fortel at da dei dreiv fiske på søre Sunnmøre  med. Den vart kalla mjølkekross.  Um våren
         kring  1 8 80,  var  det  ikkje  anna  enn  slik  fyrste kvelden kyrne vart mjølka ute i marki,
         mjølk å  få  tak  i  der»  (Bremanger)."  - «I   då skulde ein brenna bueld: Ein samla saman
         eldre tid bruka dei denne planta til 'tette'  i   ved og sprake til eit  bål.  Medan  det brann
         søt mjølk, når dei  ville hava mjølki  sur slik  skulde  kyrne  mjølkast  og  i  mjølkebytta

                                                                                       491
   501   502   503   504   505   506   507   508   509   510   511