Page 46 - Planter og tradisjon

enno, men ikke så meget som før. Da var det iøyenfallende blomster, og de gode egenska­
aldehage og aldetre. Husker det var vanlig å per som de gamle aromatisk duftende stau­
si at vi måtte ikke 'eta ugjorde alde, de faor dene hadde eller ble tillagt, betyr ikke lenger
krim tao da'. Det blir brukt mange steder her noe, fordi te, krydder, medisin, møllmidler
i Sogn» (Aurland). - Ordet alde «vart brukt og parfyme er blitt vanlige og overkomme­
i eldre tid, men neppe i dette hundreåret» lige salgsvarer. Signe Fransruds undersøkelse
(Balestr.: Fjærland). - Om stedsnavnet på Ringerike omkring 1932 ga et godt bilde
Al' denhaug, oppr. Aldinhagi, i Vik, se av hva hagene der inneholdt, og av hvor
Brekke (1922). - «Ordet skal vera brukt raskt endringen foregikk; resultatene har
tidlegare, om det er svært lite» (Naustdal). verdi iallfall for storparten av Østlandet.
Arter som kan være kommet til landet i
klostertiden, er:
3. Dyrkede læge- og krydderplanter, pryd-
planter Aconitum napellus, venusvogn
Aquilegia vulgaris, akeleie
Hagebruket i Mellom-Europa i middelalde­ Artemisia abrotanum, abrodd
ren er noenlunde godt kjent, men om for­ - absinthium, malurt
holdene i Norge i sagatid og norsk middel­ Chrysanthemum balsamita, balsam
alder er opplysningene sparsomme. Emnet er - parthenium, matrem
behandlet av bl. a. Holmboe, Nordhagen, - vulgare, reinfann
Nøvik, Olafsen, Reichborn-Kjennerud, Hyssopus officinalis, isop
Skard, se også KLNM art. Hagebruk. Imperatoria ostruthium, mesterrot
Det ville være rimelig å vente at blant det Levisticum officinale, løpstikke
kulturgods som kom til Norge i vikingtiden, Malva-arter, kattost
fantes også noen hagevekster i videste for­ Mentha-arter, mynte
stand, men vi har få konkrete holdepunkter. M eum athamanticum,_ bjørnrot
Osebergfunnet (Holmboe 1921) inneholdt Myrrhis odorata, spanskkjørvel
bl. a. karsefrø, og i de middelalderske lovene Salvia officinalis, salvie
er nevnt erter, bønner, neper, kvann, men Dertil noen busker, særlig Rosa rubiginosa,
det er helt uvisst om legeurter fantes bbnt engeltorn, og andre rotekte roser, samt Sam­
de få vekstene som ble dyrket her i landet bucus nigra, hyll.
før klostertiden. Blant andre gamle legeplanter, som også
Munkene må ha vært kjent med de mange må ha vært dyrket, er Acorus calamus, kal­
vekstene som ble vanlig dyrket i klosterha­ musrot; Chelidonium majus, svaleurt; Hyo­
gene i Vest- og Mellom-Europa, og der er scyamus niger, bulmeurt (antakelig mest som
mange belegg for at slike også ble dyrket i ugras); Lilium martagon og bulbiferum, lil­
skandinaviske klostre. De var først og fremst jer; Saponaria officinalis, såpeurt; Semper­
dyrket utenfor den egentlige klosterhagen, vivum tectorum, takløk; Symphytum offici­
som var omgitt av bygninger på alle kanter). nale, valurt (kanskje relativt ny). Disse og
Om estetiske hensyn har betydd noe i norske flere arter må være blitt ført til landet av
klosterhager, er ukjent. mennesker, oftest med vilje, men det er
Vekstene var så godt som utelukkende ukjent når dette skjedde. De treffes nå til­
flerårige og representerte et utvalg av de synelatende viltvoksende, men på kulturpå­
mer hardføre blant dem som ble dyrket over virket jord ( de fleste er omtalt på alfabetisk
alt i Europas klostre. Det kan neppe være plass nedenfor; se også Petasites hybridus).
tvilsomt at fra klostethagene spredte disse Humle, Humulus lupulus, er muligens opp­
plantene seg utover til bøndenes og bybor­ rinnelig vill i Norge, men den har iallfall fått
gernes hager. Der ble de bevart til opp mot sitt område sterkt utvidet ved menneskets
vår tid. Men i de siste mannsaldre er de i sta­ hjelp.
dig høyere grad blitt kastet vrak på. Til En del av disse plantene var verdsatt som
pryd vil folk ha nye kjøpeplanter med mer prydplanter, andre var også, eller bare, lege-

3 1