Page 504 - Planter og tradisjon

« Tolla, ei grantolla, om enkelte trær, visst krydder i Kviteseid. «Fræi var hausta og sett
helst småvorne, ikke om tømmergran» saman med brennevin på ei flaske. Det var
(Vefsn). godluktande til å ha på klæde o. l . » (Mo).
Forskjellige former av gran, arvebestemte
eller sykelige, har egne navn. Eksempler:
Frogran er løs i veden, enten fordi den har
vokst fort eller av andre årsaker. Fåberg, S.
Fron ( «borken var og er brukt til barking»),
Øyer; Nore, Sigdal, Uvdal (også søttegran) ;
Malvik (fraugran) ; Vefsn (frauen gran).
Motsatt: Hardgran.
«Soppgri1n er dårlig ved av gran som har
vokst fort» (Askim).
Gvitivilgran Brandbu («Veden er kvit,
og bra til ymse ting som treng seig ved, som
lange skaft eller staver»). - K vitdrivilgran,
noen andre bygder på Hadeland. - «Den
har visst noko sereigen bork, som eldre blir
som runde skjell, derav navnet 'skillingbork'»
('Hadeland'). - K vitrivilgri1n S. Fron ( «På
skrinn jord og myrlende, veks seint og blir
hard i veden. Også notert kvitdrivil» ). -
Gvitdrivilgri1n Uvdal ( «Gran som har vokst
seint og er hard og kvitfarget i veden. Den
regnes for å være varig og sterk til materi­
aler, og da den råtner seint, blir den også
brukt til staur og stolp. En finner den oftest
på myrer. I den seinere tid kalles den også
hardgrån, men mange meiner hardgrån er en Fig. 147. Gjeldkarve, Pimpi­
»
annen type ) . - Gvitrivilgran Kongsberg nella saxifraga. - Helga
(Jondalen). Hjort.
Enkeltoppi. : Bikkjerompgran Ringebu
( «med hengende bar»). - Lindebargrøn V. Hundekrave (hormkarv) sikter vanligvis
Slidre ( «med flammet ved»). til Anthriscus, men blir undertiden brukt om
Pimpinella, særlig nordenfjelds. - Heste­
PIMPINELLA SAXIFRAGA L., GJELD­ karve Brandbu. - Villkarv Kviteseid.
KAR VE. Tørre steder nesten hele landet. - Skoganis Flesberg (skoganes) ; Mo, Sel­
I eldre tider da karve (Carum) ble sanket jord'; Bykle, Valle. - Anis Vinje T (god
og brukt i stor utstrekning, var det rimelig kilde).
at folk også hadde navn på denne planten, Grisegras Selje ( «frå Hoddevik på Stad,
som ligner den, men ikke blir brukt på sam­ fordi grisene rotar opp og et rota; det må
me måten (selv om den hadde sin egen bruk ha vore den tida grisene gjekk lause ikring
i folkemedisinen). Når en nå treffer på nav­ og rota i jorda; no står dei inne»).
net gjeldkarve, kan det være blitt vedlike­
holdt eller gjeninnført gjennom bøker, men PINGUICULA VULGARIS L., TETTE­
det er utvilsomt også gammelt på mange ste­ GRAS. Vanlig på myrjord, hele landet. -
der (bl. a. Spydeberg, Fåberg, Hjartdal, De klebrige bladene, som ligger i en rosett
Voss). nede ved jorden, er blitt brukt i stor utstrek­
Det er lite igjen av tradisjon om den bru­ ning til å ha i melk, fordi man mente at det
ken som før ble gjort av denne planten. Som da ville bli surmelk som var velsmakende,

489