Page 504 - Planter og tradisjon
P. 504

« Tolla,  ei  grantolla,  om  enkelte  trær,  visst   krydder i  Kviteseid.  «Fræi var hausta  og sett
        helst  småvorne,  ikke  om   tømmergran»   saman  med  brennevin  på  ei  flaske.  Det  var
        (Vefsn).                                  godluktande  til  å  ha  på  klæde  o. l . »   (Mo).
          Forskjellige  former  av  gran,  arvebestemte
        eller  sykelige,  har  egne  navn.  Eksempler:
           Frogran er løs  i  veden, enten fordi  den  har
        vokst  fort eller  av  andre  årsaker.  Fåberg,  S.
        Fron ( «borken  var og er brukt til barking»),
        Øyer;  Nore,  Sigdal,  Uvdal  (også  søttegran) ;
        Malvik  (fraugran) ;  Vefsn  (frauen  gran).
        Motsatt:  Hardgran.
           «Soppgri1n  er  dårlig  ved  av  gran  som  har
        vokst fort»  (Askim).
           Gvitivilgran  Brandbu  («Veden  er  kvit,
        og bra  til  ymse  ting som  treng  seig  ved,  som
        lange  skaft  eller  staver»).  - K  vitdrivilgran,
         noen  andre  bygder  på  Hadeland.  - «Den
        har  visst  noko  sereigen  bork,  som  eldre  blir
        som runde skjell, derav navnet 'skillingbork'»
         ('Hadeland').  - K vitrivilgri1n  S.  Fron  ( «På
         skrinn  jord  og  myrlende,  veks  seint  og  blir
         hard  i  veden.  Også  notert  kvitdrivil» ).  -
         Gvitdrivilgri1n Uvdal  ( «Gran  som  har  vokst
         seint  og  er  hard  og  kvitfarget  i  veden.  Den
         regnes  for  å  være  varig  og  sterk  til  materi­
         aler,  og  da  den  råtner  seint,  blir  den  også
         brukt til  staur  og  stolp.  En  finner  den  oftest
         på  myrer.  I  den  seinere  tid  kalles  den  også
         hardgrån,  men  mange meiner hardgrån  er en       Fig.  147.  Gjeldkarve,  Pimpi­
                   »
         annen  type ) .   - Gvitrivilgran  Kongsberg      nella  saxifraga.  -  Helga
         (Jondalen).                                                Hjort.
           Enkeltoppi. :   Bikkjerompgran   Ringebu
         ( «med  hengende  bar»).  - Lindebargrøn  V.   Hundekrave  (hormkarv)  sikter  vanligvis
         Slidre ( «med flammet ved»).              til Anthriscus, men blir undertiden brukt om
                                                  Pimpinella,  særlig  nordenfjelds.  - Heste­
         PIMPINELLA  SAXIFRAGA  L.,  GJELD­        karve  Brandbu.  - Villkarv  Kviteseid.
         KAR VE.  Tørre  steder  nesten  hele  landet.  -  Skoganis  Flesberg  (skoganes) ;  Mo,  Sel­
         I  eldre  tider  da  karve  (Carum)  ble  sanket   jord';  Bykle,  Valle.  - Anis  Vinje  T  (god
         og  brukt  i  stor  utstrekning,  var  det  rimelig   kilde).
         at  folk  også  hadde  navn  på  denne  planten,   Grisegras  Selje  ( «frå  Hoddevik  på  Stad,
         som  ligner  den,  men  ikke blir brukt  på  sam­  fordi  grisene  rotar  opp  og  et  rota;  det  må
         me  måten  (selv  om  den  hadde  sin  egen  bruk   ha  vore  den  tida  grisene  gjekk  lause  ikring
         i  folkemedisinen). Når en  nå treffer på nav­  og  rota  i  jorda;  no  står  dei  inne»).
         net  gjeldkarve,  kan  det  være  blitt  vedlike­
         holdt  eller  gjeninnført  gjennom  bøker,  men   PINGUICULA  VULGARIS  L.,  TETTE­
         det er utvilsomt også  gammelt på mange ste­  GRAS.  Vanlig  på  myrjord,  hele  landet.  -
         der  (bl. a.  Spydeberg,  Fåberg,  Hjartdal,   De  klebrige  bladene,  som  ligger  i  en  rosett
         Voss).                                    nede ved jorden,  er blitt brukt i  stor utstrek­
           Det  er  lite igjen  av  tradisjon  om den bru­  ning  til  å  ha i  melk,  fordi  man  mente  at  det
         ken  som før  ble  gjort av  denne  planten.  Som   da  ville  bli  surmelk  som  var  velsmakende,

                                                                                       489
   499   500   501   502   503   504   505   506   507   508   509