Page 503 - Planter og tradisjon

Setesdal koker de kvaen før den spises» Grøn N. Aurdal, Vang, V. og 0. Slidre;
(Bygland). - «For barn galdt det å finne Flå, Nes; Hegra (grønn, vokal mellom å og
ekontopper på gran. Det var ferdig vare. ø, om arten, mens tell er det enkelte tre),
Men kvae blei og laget med å smelte harpiks Meråker (vokal mellom ø og æ).
og så la den renne på et skrått bord» (Fro­ Som eksempler på flertallsformer kan an­
land). - «Grankva til å tygge på. I mangel føres (materiale delvis fra Norsk Dialektat­
av kvae kan også brukes harpiks, men den las, Blindern, synopsis):
må først brennes over vann. Det som da Gran, gra'ner: Løten, Vang He; Brandval.
drypper ned i vannet, blir samlet opp og Gran, gra'ner: Nesodden; Løten, Romedal,
brukt som kvae» (Tveit). - «Koa av gran N. Odal; Vegåshei.
er enten gokoa, som er sprø og spises, eller Gran, gre'ner: Ringsaker (græ'ner) ; Fles­
løngkoa, som er seig og klisset og vond» berg (grenær eller granir); (Brunlanes: grann,
(Elsfjord). grennær ell. granner), Tjølling.
Mangesteds, men øyensynlig mest i S.­ Gran, gren' ner: Skiptvet; Enebakk; Eid­
N orge, har barn pleid spise de ganske unge skog.
skuddene av gran og furu om våren. De ble Grån, gren'ner: Askim; Aurskog, Fet, Nit­
kalt muru. Noen eks.: «Barna nå spiser ikke tedal (gre'ner), N. og S. Høland, Setskog,
murua, men da jeg var barn, gjorde alle det Sørum, Ullensaker.
hver vår» (Spydeberg). - «Barn spiste unge Grån, græn' ar: Rollag; Rauland, Seljord
skudd av furu og gran, kalt murru eller mu­ ( også grå'ner).
rua. » (S. Høland). - «Barn har brukt å spise Grån, græ'ner: Fåberg, V. og 0. Gausdal;
gråntoppens årsskudd. De drog av den ytre Suldal.
bark» (Fåberg; også Seljord). - «Barn pleier Grån, græna: Etnedal; Nore, Uvdal;
spise nyskudd av gran» (Sparbu). Navnet Hjartdal; Valle; Kvås (grædna), Åseral.
muru også notert fra Askim, Rakkestad, Grån, gra'na: Lesja (og grånå).
1
Enebakk. Sml. Pinus s. 494 og 0 7. Grån, gren: Dovre, Heidal (n ell. nn), Lom,
Til barnelek har grankonglene vært uvur­ N. Fron (n ell. nn), Ringebu (grænn), Sel
derlige. (nn), Skjåk, Vågå (grånn, grænn, også grån,
Heksekost er sjeldnere på gran enn bjørk, gråne), Øyer.
men de forekommer, og de har spilt en rolle Grøn, gre'na (ell. græ'na) : Etnedal, N. og
i overtro. Men utenfor Østlandet og T er S. Aurdal, Vang, V. og 0. Slidre; Hol.
ikke notert noe om heksekost på gran. Se el­ Grån, greno: Voss.
1
lers s. 0 6 flg.
Disse gamle flertallsformene er nå til dels
Gran, f ., dekker nå ofte over gamle ord­ på vei til å forsvinne.
former med annen vokal. Grån er sterkt ut­ Toll er i de fleste deler av landet nesten
bredt, notert fra: Askim, Eidsberg, Spyde­ utelukkende knyttet til furu (se Pinus), like­
berg (også notert grånn); Aurskog, Eidsvoll, ledes tall; derimot brukes tell ofte i litt veks­
Enebakk, Feiring, Hurdal, Ski, S. Høland, lende betydning i Trøndelag og nordover. I
Ullensaker; Folldal; Dovre, Etnedal, Fåberg, Trøndelag (med visse unntak i ST, se Pinus)
Lesja, Lom, N. Fron (også gdnn), Ringebu, er tell vanlig om gran, sjelden også om furu.
Sel (grånn), S. Fron, Torpa, Vardal, V. Gaus­ Noen eks.: Bartell (Malm, om Picea). -
dal, Øyer; Nore, Sigdal, Uvdal, Ål; An­ Tall eller telte, vanlig om gran, tømmerfør
debu (grånn) og andre indre bygder i V ; 1 2 (Skatval). - « T ell brukes om Picea, aldri
h. i T ; Bygland, Bykle, Hylestad, Valle; om Pinus. Gammelt folk ovant dalen sei
Bjelland, Fjotland, Holum (øvre del), Hæge­ tøll » (Verdal).
bostad, Hægeland, Kvås, Vigmostad, Åseral; I N er toll eller tolla brukt om gran på en
Suldal; Røldal, Voss; Budal, Selbu, Sokne­ del steder. «Ei grantolla = en liten, ikke
dal; Grong, Harran, Høylandet, Kolvereid, tømmerfør gran. Juletre heter juletretoll»
Otterøy, Overhalla, Skatval, Snåsa. (Elsfj.). - « T oll = ei lita gran» (Leirfj.). -

4 8 8