Page 501 - Planter og tradisjon

snøen» (St. Elvdal). - «Hvis ikkje grån­ nedover granleggene. Det kunne vera fleire
skogjen blømer noko om våren, sko neste slag av den også. Men den blankaste og
året bli dårleg» (Kviteseid). - «Om gran­ finaste tok dei og koka til plåsst. Det var til
skogen er full av snø nyårsnatten, blir året verkefingrer, den saug ut verken. Best og
godt. Er granen lys om vinteren, blir det reinast skulle løynkvi!io vera. Det var slik
godt år, men kjem det snø i kråkereir'n, e det som låg inne i sjølve granveden i langaktige
itj bra nei» (Sandvollan). - Et varsel om holrom, føyro. Løynkvåo kokt isaman med
snømengden som viser at folk har lagt merke slike små kvåoklumpa som dei fann i maur­
til frøspredningen fra grankonglene ut på tubbo, skulle vera den beste til plåsst» (V.
etterjulsvinteren, er: «Granfrøene skal ligge Slidre). - «Sårsalve av drittkvåu, sukker og
midt i snøen» (Stange). - «Der ekornet set­ grisefett» (Rollag). - «Rennakva ble brukt
ter kongle på treleggen, så høyt kommer sammen med bek og talg på sår, men ikke
snøen» (Holt; spetter, ikke ekorn, se Pinus). når det var blitt verk» (Y. Sandsvær). -
Kvaen som alltid fins i bark og ved av «Grannkvaen var en viktig bestanddel av
gran, men som øker sterkt i mengde hvis det såkalte kva-plåster som bruktes til å
treet blir såret, består av en harpiks oppløst legge på alle slags sår som hadde vanskelig
i terpentin. Terpentinen fordamper når den for å gro. Særlig bra til frostsår og skognag.
får anledning til det, og da blir harpiksen En kunne bruke enten den vanlige halvstive
tilbake og kan til slutt bli helt hard og sprø. kvaen som flyter ut når ei gran får et bark­
Foruten navneformen kvae, som mest hø­ sår, eller lønjakvaen, løyndarkva, som ligger
rer hjemme på det laveste Østlandet (kvi!ie i skjulte lommer eller blærer mellom barken
S. Fron), er koe vanlig: Stange; Brunlanes, og veden og gjerne ble oppsamlet når en bar­
k
Nøtterøy, Stokke, Larvi ; Fyresdal, Solum; ket treet. Denne er klar og tyntflytende og
Leinstrand, Singsås og Leksvik (ST og NT kunne siles kald mellom en rein lerretsklut,
mest ko); Bindal, Elsfj. (koa). Ki!ie Elverum, mens rænnakva først måtte oppvarmes for å
Løten, S. Odal, Vinger. K vi!io V. Slidre. kunne siles og siden bankes sammen med de
K vou Rauland. K vi!ie Bygland, Vegårshei andre ingrediensene med en hammer. Plaster­
( «K våe er fast, harpeis flytende»). Kove massen bestod av et par spiseskjeer kva, 1
Fræna, N. Aukra, Vestnes (førreklive). Kov spiseskje talg eller usaltet smør, ca. 1 teskje
Skånevik (Pinus) ; Hitra, Osen. - Harpiks grønnsåpe og litt melis eller finstøtt kandis.
heter ofte harpeis. Harpiks i større stykker, Med rænnakva måtte altså hammeren frem,
helst kjøpt på apotek, kalles komfoli, av men med lønjakva ble plastermassen rørt
kolofonium (Fræna, N. Aukra). Samtlige sammen under svak oppvarming. I begge til­
navn gjelder også for furu. felle måtte massen være litt oppvarmet når
Kvae fra gran har vært brukt meget i fol­ den ble smurt på en ren lerretslapp som siden
kemedisinen, vel dels som et utslag av den ble lagt med plastersiden direkte på såret»
tro som folk i det hele har hatt på den hel­ (Y. Sandsvær). - «Harpiksen ble kalt koe.
bredende virkning av eteriske oljer, men an­ Rennærskoe var ikke noe tess, men den goe
takelig først og fremst fordi en virkelig har spiste guttene gjerne» (Brunlanes). - «Tjukk
hatt gode erfaringer. Noen eksempler: «Lønn­ fløte og grannakoe ble koka sammen til koe­
kåe, det er blank, klar grankvae, ble spist plaster» (Stokke). - «Bestemor kokte sår­
mot brystsjuke og tæring» (Elverum). - Et salve av den klare harpiksen, rennekvae, på
annet tilfelle av bruk mot indre sykdommer gran. Den ble kokt sammen med en sukker­
er dette: «Et grantre i ei ro i stua ble holdt bit, usalta sauefett, og flere andre ting»
for å være et lindrende middel i tilfeller av (Bamble). - «Løynharpeis inne i ujamnhei­
kikhoste» (Y. Sandsvær). - Men ellers var ter på unge graner, ble brukt på sår» (Dran­
kvaen helt overveiende til utvendig bruk. gedal). - «Plaster av rennekvae og fåretalg.
.. Grankva utmerket som plaster på verke­ Den flytende kvaen ble renset ved å vri den
sår» (Åmot). - «Skjellkvi!io kalla dei den gjennom et klede så at bare den klare fly­
som nylig var komen ut av treet og rann tende delen kom gjennom» (Fyresdal). -

486