Page 499 - Planter og tradisjon

på samme måten som furu og bjørk. Veden Også på laggete kar av alle slag, særlig de
er ikke hverken særlig sterk eller holdbar, store, ble grangreiner of te brukt til gjord,
men den er lett, og veksten er of test rett. likesom hassel og vier. «Gran til å gjure store
Foruten til brensel har gran vært brukt til korn- og kjøttkar» (Torpa). - «Gjølær på
formål som ikke stilte særlige krav til styrke, særlig store kjøttholkær var gran, på trehol­
men hvor det kanskje var størst fordel at kær ellers brukte de silje» (Y. Sandsvær).
den var rettvokst og lett - bord og planker, Grangreiner også til skibindinger (Sem, 0.
stolper og staur, i hesjer og gjerder, handvøl Moland). Særlig viktige har friske vridde
i sliul, dørjestenger (hvis ikke hassel el. l.), grangreiner med kvistene på vært til surring
stundom til ljå-orv. Tresko, øsekar, s. 38. av skigarder på Østlandet. De ble da kalt
I Elverum gikk en underlig tradisjon: «I bær'kær Borge (e bærke), Onsøy, Torsnes;
Søåsen voks det eingong ei slags særskilt gran bærkjer Askim, Kråkstad; benkær Berg (ent.
som var så god å laga feler ta. Dei kalt'a for best. benka eller benkæ), Idd; Brunlanes (ent.
'syngenes gran'. Ein døm kalte før gammel­ benk), Tjølling (do.). Sveg vanlig; stundom
instrumentmakaren hadde som ordstø: 'Det svei, svik. - «Hærkjer kunne de ikke ta tå
veks mer enn e sjungende gran i Søåsen'. Han grenner der det grodde bjerk eller osp. Ve­
gjorde mye gode feler tå denne slags grana. den var skjør der det grodde lauvtre»
Om døm saga opp ei slik gran tel ved, klang (Askim). - Om skigarder, se ellers s. 58.
det så rart når dei kasta kubben på vedhau­ Lensesvolk, s. 57.
gen. Så fortalte Randine Søberg.» Til forskjellige slags surringer (f. eks. på
I det hele tatt har gran vært brukt av fele­ limer og visper) og tågarbeid har granrøtter
makere. «I feler var lokket av gran, resten stundom vært brukt, helst slike som grodde
av hardved, ofte lønn» (Drangedal). Dette over svaberg: de måtte kløves (Askim, Spy­
har vært en vanlig kombinasjon. - «Harin­ deberg: Røyken; Siljan, s. 438). Men mest
fela var næpi på virkje. Fyrst og fremst var ble bjørk brukt på det vis. I Valdres slog de
det no klangjen, tonen, om å gjera. Og so taug av granrøtter.
laut veen liggja i årevis å turke. Lokje var Tvare, turu, til å røre i grytene med, ble
helst av utsøkt gråntre; troskan', sidestykkje, mest laget av furu, men også av gran. «Øver­
var selju hell' bjørk, botten var anten av ste skuddet på gran kalte de murua [ sml. Pi­
svartor hell' andre treslag. Dei lima gjønne nus] . Kappet av, bant kvistene litt inn og
tvo slags tre saman til lok og bott, det gav hengte den til tørk. Skrapte borken av og
liksom ein triklang» (Kviteseid). laget turu» (Askim). - «Av toppen på unge
Slanke greiner av gran kunne de bruke til grantrær ble gjort turu - større eller mindre
gjorder, bl. a. på hummerteiner. Dette var - som bruktes i matstellet. De måtte helst
tilfelle i sørligste 0 (hvor det heter tener) : ha en regelmessig krans av greiner» (N.
«Jeg har spurt meg fram fra Kråkerøy via Fron). - «Grantoppen til turuer [som de
Hvaler til Bohuslan. Alle vegne er gran blitt brukte] når de kokte grøt, velling, prim osv.»
foretrukket til gjorder. På Koster er også (Torpa). - «Tretvårer av juletreet, alt
ener blitt brukt, og pil har vært nevnt, men skulle bruges. Gode til å røre i grøden med»
som unntak [sml. Salix alba, Corylus] . Te­ (Herad).
nene ble laget ved at de to gjordene ble for­ Gryteskrubber ble ofte laget av tørre gran­
bundet med vel 1 m lange ribber, og garnet kvister som nålene var falt av (tvugu, bar­
ble trukket utenpå dette skjelettet. Tenen ble tue, kvisttugu). Et eks.: «Kvistetugu, som
så belagt med slitelister over de indre rib­ dem sa, var laga av grankvister som baret
bene. Denne typen er nærmest sylindrisk. En var reist av, som for eksempel var hugget av
alderdommelig type med flat bunn er avbil­ om våren og hadde ligget over sommeren,
det og beskrevet av Linne i hans Vastgota­ men det måtte være pene kvister» (Nes B).
resa fra Orust» (Erling Johansen). Eldste - «Gjeterne skulle stelle til vispa ta råppå
type på Sørlandet var helt flettet av gran­ [Betula nana ] , bartugu ta tørka granbar, og
greiner og het sveigeteiner (H. Dannevig). vri veddi [av bjørk] » (Meråker).

484