Page 500 - Planter og tradisjon

Gran ble meget brukt til garving og til «Granbar ble tatt om vinteren som f6r når
barking av fiskegarn o. I. Noen eksempler: de slapp opp for annet. Det ble også gjort
« Til garving brukte de aller mest gran, men under siste krig» (Askim; likeens Aremark,
også bjerk og litt selje. Når de hogde gran i til ku). -«Granbar ble brukt på samme
sevjetida, kappet de den opp i lengder på måte som tøllekvist til sau- og geitef6r. Ble
1 ½ alen og flådde av borken, som så tørket holdt for å være godt f6r, især når det var
og rullet seg ihop. Nesten alle bøndene kjørte mye 'lav' på greinene, for laven ble også
slik bork til Oslo og solgte den der» (Bærum). spist og var godt f6r. Brukes fremdeles»
- «Eikebork er den beste til garving, men (Uvdal). - «Som nødsf6r har de brukt gran­
granbork vert mest bruken» (Modum). - nahar, bl. a. i 1 9 04. De lot det gå gjennom
Til barking brukte de gran- og bjørkebork hakkelsmaskinen, og ga det til hesten med
(Gol). - «Dei flekte børk av frograna» litt mjæl på. Det var godt f6r. En fålå som
(Sigdal). - «Ble det hogget tømmer om som­ hadde levd på dette, var på utsti11ing og var
meren, var det vanlig å ta vare på barken, den beste av alle, blank og kraftig» (Tjøl­
tørke den og selge den til garveriene, som ling). - «Furu og gran til sau og geit»
det var mange av i distriktet» (Stokke). - (Tinn). - «Iallfall før i tida hogg dei qg
«Før det ble vanlig å bruke kateko, brukte køyrde heim ikkje so reint lite grånbar, som
de mest å barke garn med bark av bjerk eller vart nytta som attåtf6r til sauene. Ein nytta
eik, eller grankongler. Kongler ga møe bøss, helst bar av litt eldre tre som det var nok
så de hadde dem i en sekk når de kokte dem. 'grånstry' på. Ein køyrde heim etter kvart
Så la de garna ned i den varme søen. Måtte som ein hadde bruk for det. Ein gav sauen
ha dem i rent vann etterpå, særlig hvis en dette baret som større kvister, som vart fest
hadde hatt kateko i» (Tjølling). til saugrinda. Ved å nytte bar under f6ringa
Som brensel var gran lett å ta til i gran­ trudde ein å berga dyra mot surne sjukdo­
distriktene, men vanligvis ble den ikke verd­ mar, t. d. ullbrøyting. Det var helst på etter­
satt særlig høyt. Det var unntak: «Granaved julsvinteren. Her er enno surne som gjev
brukte de til baking» (Tjølling). - «Til sauen bar av denne grunn» (Høylandet). -
bryggja med bruka dei granved som spraka. Nordligste notat er fra Overhalla.
I joli skulle det vera b j ørkeved som brann Til pynt har granbar vært meget brukt,
lognt og fint» (Seljord). - «Jolekvelden ikke minst ved begravelser, bl. a. ved at folk
elda dei med granved» (Tovdal). legger bar på veien hvor en gravferd skal
Om barkebrød, s. 65 og 496. Her skal bare komme forbi. Men det er vanskelig å si hvor
nevnes ett eksempel: «Det fortels at dei har gamle slike skikker er. Noensteds strødde de
laga matmjøl av granbork. Men det ligg all­ på veien ved gardsgrensen (Kråkerøy o. fl.
vist langt attende i tida. Granborken vart st.). - «Gran ble satt opp ved porten til går­
løypt av grana og turka. Når dei so skulde den som en gravferd skulle dra forbi» (Oda­
baka brød av han, so koka dei han først til len). Lignende nesten overalt i grandistrikter.
ein graut, og deretter knoda dei og baka flat­ «Før i tida bruktes opphakket granbar på
brød av deigen. Før dei turka borken, so umalte gulv, men om sommeren bruktes også
vatna dei han først i varmt vatn og deretter vieblad som var sølvgrå og ulne på under­
i lut for å rn. kova ut» (Velfj., medd. av sida» (Mosvik). - «Opphakket granbar på
Knut Strompdal etter Elen Strompdal). Hvis gulvet» (Ogndal, iallfall i 1 8 60-70-årene).
beskrivelsen av fremgangsmåten er fullsten­ «Når årsskuddene på gran er synbare, er
dig, må dette ha vært svært dårlig mat. Det det god berging for buskapen» (St. Elvdal).
sies ikke noe om at de ytre, ufordøyelige og - «Lange årsskudd på smågrån var varsel
næringsløse delene av barken er blitt fjernet. om mye snø til vinteren» (Fåberg). - «Når
Det indre, hvite laget er slett ikke verdiløst, kvistene på gran senker seg, blir det regn eller
men etter koking og luting må det ha vært storm, et helt sikkert merke» (Åmot, sml. s.
minimalt tilbake av næringsemner. 1 0 6 ). - «De barnåla som falt i snøen kyn­
Som f 6r har granbar spilt en viss rolle. delsmess (2. febr.), skulle bli liggende midt i

4 8 5