Page 498 - Planter og tradisjon
P. 498
på når de vevde. Ble da kuttet opp i 'spole
røyr' på 7 cm. B.'s mor var vokst opp på et
sted hvor de hadde nok av Phragmites; hun
vevde meget og var vant til å bruke slike
røyr. Da hun senere bodde på et sted hvor
de ikke hadde P., måtte hun bruke papir
spoler, men hun fortsatte å kalle dem røyr.
Hun kunne si til barna: 'Di får spole for
meg, det ligger røyrær i kårva'» (Brunlanes;
'kørja', ikke 'kårva' er ellers den lokale
form). - «Kvinnfolka bruker å spøle på det»
(Velfj.).
Fig. 146. Takrør, Phragmites communis, tett bestand og «Guttene skar av et strå av sev, fjernet
enkelt plante. ytterlaget på et stykke så at bare den papir
tynne indre hinnen stod igjen, og blåste i
storparten av landet, men vanligst på Øst det med varierende styrke» (Kråkerøy). -
landet. - Dette grasslaget, som er vår stør «Borna et margen til eit strå dei kallar lit
ste art av grasfamilien, gror i tette bestan vassrøyr. Den er søt og god, smaker litt av
der. Disse blir stundom kalt sivskog, men det banan. Dei kaller den søte» (Leirfj., pr.).
er uvisst hvor gammelt dette navnet er. Nær
grensen mot Sverige blir de kalt vass, m., Planten blir ofte kalt siv eller sev, sæv,
som i svensk. «Kuene gikk uti vassen» (Krå likesom andre ranke planter i og ved vann
kerøy). (se ]uncus); dette er især i den sørøstre de
«Kuane er gærne etter toppane på den» len av landet.
(Sem). - «Holder på å ta overhånd på jor Rør eller røyr, også røyrgras, vannrør,
dene nå fordi folk ikke lenger har kuer. Ble vassrøyr, er ganske utbredt, også på Vestlan
gjerne tatt av kuer og hester. Ble også brukt det og nordover, men kan også bli brukt om
til vinterf6r, ved hakkeslått langs grøfter og f. eks. Phalaris.
bekker. [De stive harde stråene] ble renspist Lokalnavn: Busletrør Oppdal (Storlidalen,
av kuene» (Tjølling 1969). - «For 25 år «fordi Buslettet, en gammel større marka
siden brukte dem øverste halvdel av siv slått-strekning nedenfor Stenbueng, er det
(Phragmites) til hakkelse sammen med halm» eneste sted hvor den finnes»). - La pipe
(Tveit 1969). Selbu. - Piperøyr Høylandet. - Spire N.
Som boknavnet sier, er det blitt brukt til Vågsøy ( «Eit slag lilje som veks på myr».
taktekking, men det fins få tradisjoner be Oppi. kunne tyde på Seirpus silv., men prøve
vart om dette, og sannsynligvis har det ikke var Phr. com.). - Litvassrøyr Leirfj. (se
vært svært utbredt i Norge. I gamle beskri ovenf.).
velser av uthus i Hvaler het det om en del
av dem at de hadde «rørtak». Planten ble PICEA ABIES (L.) KARST., GRAN. Det
også brukt i gipstak, og til slottet i Oslo ble dominerende treslag på Østlandet og store
det levert betydelige mengder fra Hvaler. deler av Sørlandet, mot vest til VA. Mang
«Toppen ble klippet opp og brukt i under ler på Vestlandet bortsett fra Voss, hvor gran
dyner, rørtoppdyner. Om fyllen klumpet seg, er skogdannende, og små spredte forekoms
kunne de lett ryste dem opp igjen. De var ter innerst i enkelte fjorder. I Trøndelag
fine. Ble plukket i Iddefjorden, fra isen» vanligste treslag, går derfra mot sør til Nord
(Idd). møre og Romsdal, mot nord til Rana.
«Når de vevde, brukte de først papir, men Spredte forekomster i Saltdal, Karasjok og
senere Phragmites, som ble kappet i stykker S. Varanger. - Gran har større prosentdel
på 8-10 cm til å ha garnet på, spolerør» i kubikkmassen i Norges skoger enn noe an
(Onsøy). - «Ble før brukt til å spole tråd net treslag, men den har aldri vært verdsatt
483
