Page 496 - Planter og tradisjon

som også er kommet til uttrykk andre steder, PEUCEDANUM PALUSTRE (L.) MO­
er sikkert riktig nok. Den henger sammen ENCH, MJØLKEROT. Våte steder, til
med at planten snylter på røttene av andre Nordfjord. - «Angelsrot. Dei gamle brukte
som den gror sammen med. dei for kolikk og treg mage. Dei samla dei
Myrgran Engerdal; Snertingdal ( «likner en inn kring jonsok og turka dei, og dei kan
liten kvistete gran»); Flesberg; Vinje T. halde seg like gode i mange år» (Bjelland).
Lusgras. Navnet sikter til at folk har fun­ Opplysningene ble utvilsomt gitt om Peuce­
net at det er noe ved planten som minner danum, men er formodentlig blitt overført
om lus, og formodentlig som følge av dette fra Angelica.
har brukt et avkok av planten mot lus på
kreaturer: Evje, Gjerstad; Lindås; Jølster;
Syvde. PHALARIS ARUNDINACEA L.,
Iglegras Fyresdal; Seljord (Langlim; «vel STRANDRØYR. Storparten av landet, på
brukt um fleire myrplantor som dei meinte fuktige steder. - Arten gjør seg på sine ste­
sauen fekk leverikten av»); N. Vågsøy. der ganske sterkt gjeldende og blir derfor
Gustegras Masfj. ( «vart bruka mot gust, lagt merke til, selv om de fleste ville ha
gusta, eit slags innvortes sjuke»). vansker med å definere grensene mellom
Skogeprest Åseral. - Lensmannslort Fy­ denne og andre grasarter. Det må være denne
resdal. - Flugras Beitstad. - Paddegras eller Calamagrostis det siktes til med føl­
gende: «Dei gjekk langt opp i liene og skar
Sunnfj. - Felegras Fitjar (også oppgitt for stor røyr og bar heim, og brukte den i sen­
Melampyrum).
gene for halm. Omlag 1 m høgt, liknar på
kornstrå, veks i skrefar» (Balestr.). På sid­
PEDICULARIS SCEPTRUM.:CAROLI­ lendte steder kan den også bli et ugras, f.eks.:
NUM L., KONGSSPIR. Fjellmyrer i Øst­ «Veks helst i bekkjefar, ved havstranda, men
og Nord-Norge. - Menge/gres (holdt for også i åkerreinene og vert då halde for ugras»
giftig, forårsaket leversykdom, især hos sau, (N. Vågsøy).
sml. Betula nana) N. Rana. - Fjell-ljøs
Hattfjd., Vefsn. Fordi denne arten ikke alltid blir holdt
skarpt ute fra andre, kan navnene ikke tas
PELARGONIUM GRA VEOLENS L'HER., som helt spesifikke. Strandrøyr er ofte lit­
MUSKATPELARGONIUM. Gammel stue­ terært.
plante. - Planten har en karakteristisk Røyr blir sagt om flere store arter av gras­
sterk duft fra bladene. «Bladene av en ge­ familien ved vann, men er undertiden opp­
ranium som før var en yndet potteplante, ble gitt særskilt for P.arundinacea: Time; Ulvik,
krøllet sammen til små kuler som ble puttet Voss; Balestr., N. Vågsøy. - Liknende gjel­
i øregangen mot øresmerter» ('Aust-Agder'). der for røyrgras: Kinn; N. Aukra ( « far kalla
det så»), Straumsnes, Syvde; N. Rana (røyr­
PETROSELINUM CRISPUM (MILL.) A. gres, røyr), Velfj., Vevelstad; Hillesøy (rør­
SHAW ( = P. SATIVUM HOFFM.), PER­ gress). - Piprøyr Høylandet (1 medd.).
Librodd Rauland, Vinje, er uttrykkelig
SILLE. Grønnsakplante. - Te av persille oppgitt for denne arten, men er også blitt
har vært brukt som vanndrivende (Rakke­
stad) og mot blærekatarr (Tjølling). «Kog brukt om andre (sml. s. 337).
Borgras Røldal ( «breie blad kailast 'borer',
persillen, til folk en god klype, til fæ en stor og strandrøyr har breie blad, derav nam­
hånd. Persillen siles fra. Drikkes varm mot
urintrengsel hos folk og kuer og griser» (0. net» ); Aurland (boregras).
Moland). - «Salviete og persillete mot for­
kjølelse» (Sandar). - «Hakket persille, gnidd PHALARIS ARUNDINACEA L. VAR.
ut i usaltet smør, var bra å smøre på hovne PICTA. Kulturform. - Denne formen med
kjertler» (Tjølling). hvit- og grønstripete blad har vært og er

4 8 1

31 - Planter o g tradisjon