Page 497 - Planter og tradisjon
P. 497

vanlig  dyrket i  hager,  særlig på landet. Den  unngå denne støvplagen. Noen sa også at ti­
         er hardfør og nøysom.                    moteien  blomstret  tre  ganger.  Folk  påstod
           Mønstret  på  de  stripete  bladene  varierer  at det ikke var tale om forveksling av eng-
         fra  blad  til  blad.  «Om  det  er  100  strår  i
         samme  tue,  fins ikke  to  like»  (Åmot;  her er
         ordet  'strå'  brukt  om bladene,  som det  of te
         blir gjort). Denne variabiliteten har gitt opp­
         hav til mange av navnene.

           Menneskenes  lignelse  Andebu.  - Men­
         neskesind Brunlanes;  Skjold. - Menneskenes
         sind  Gjøvdal.  - Menneskets  sind  Skjerstad.
         - Menneskeblad  Vikna.  - Mennesket Elve­
         rum.
           Jomfru Marias strømpebånd (Maria, Mar­
         ja,  -band)  Lørenskog;  Skodje;  N.  Frøya;
         Grong,  Kvam,  Leksvik,  Ogndal,  Sparbu,
         Stod;  Brønnøy;  Lenvik.  - Maria  strømpe­
         bånd  Stjørdal,  Levanger;  Bindal,  Hamarøy,
         Vefsn, Vik. - Maria sokkeband Naustdal. -
         Jomfru  Marias hossebarm  Sparbu. - Strøm­
         pebarm  Surnadal;  Hegra.  - Sokkebands­
         gras  Hamre.  - Bånngras,  band-,  Hamre;
         Beitstad, Leksvik.
           Enkeltoppi.:  Engelsk  slør  Elverum.  -            Fig.   145.  Timotei,
         Engelskgras  Sparbu.  - Pyntegress  Åmot.  -          Phleum  pratense,  i
                                                                    blomst.
         Jslandsgras Skjold. - Spansk grass  Dypvåg.

         PHLEUM      COMMUTATUM          GAUD.  revehale  og  timotei;  det skulle  være  samme
         ( =    P.  ALPINUM  L.),  FJELLTIMOTEI.  -  akset som blomstret hver gang, fra øverst til
         Haustrug Nore.                            nederst»  (Torsnes). - «Når timoteien bloms­
                                                   tra andre gangen, var tia inne til å slå»  (Aur­
         PHLEUM  PRA TENSE  L.,  TIMOTEI.  skog).  - «Tre  uker  etter  timoteien  har
        KULT.  - Er  viktigste  art  i  kunsteng  ved  skridd,  blomstrer 'an,  og da  tar  slåtten  til»
        siden  av  alsike- og  rødkløver,  så  folk  har   (Randesund).
         lagt  vekt  på  at  den  skulle  være  i  rette   Barn  spiste  den  nedre  oppsvulmete  delen
         stadium  før slåtten kunne begynne. Vanligst  av strået (Trøgstad; Sem).
        var  det  å  si  at  den  skulle  være  kommet  i   En velkjent lek har vært å  ribbe  et timo­
        blomst.  Noen  sa  at  den  skulle  være  ferdig  teiaks  så  at  bare  den  ru  midtstilken  stod
        med blomstringen, andre at den knapt skulle  igjen,  og vikle den  inn i  håret,  hvor den da
        ha  begynt.  «Morfar  sa  at  når  blomestøvet  ble hengende og ikke var lett å få løs.
        ikkje rauk or graset når ein slo, var det for
        tidleg  slege»  (Jølster).  «Slåtten  skulle  be­  Navnet  timotei,  m.,  er  like  nytt  som
        gynne  når  timoteien  blomstret  annen  gang.  kunstengen.  Vanligste  variant  er,  eller  har
        Å  slå ved  første  gangs blomstring mente de  vært,  tim6ti.  Timote  Eidanger,  Vennesla.
        gamle var  uheldig,  fordi  det  da ville bli  en   Kjevlegras  Ibestad  ( «og  i  det  hele  Sør­
        mengde støv i  høyet,  og  det  var  ubehagelig  Troms;  timotei  er et  lært  navn»).
        for folk og skadelig for dyr, især hester. Ved
        annen gangs blomstring, som skulle inntreffe  PHRAGMITES    COMMUNIS       TRIN.,
        høyst  noen  få  dager  etter  første,  skulle  en  TAKRØYR. Våte steder, også i brakkvann,

        482
   492   493   494   495   496   497   498   499   500   501   502