Page 497 - Planter og tradisjon

vanlig dyrket i hager, særlig på landet. Den unngå denne støvplagen. Noen sa også at ti­
er hardfør og nøysom. moteien blomstret tre ganger. Folk påstod
Mønstret på de stripete bladene varierer at det ikke var tale om forveksling av eng-
fra blad til blad. «Om det er 100 strår i
samme tue, fins ikke to like» (Åmot; her er
ordet 'strå' brukt om bladene, som det of te
blir gjort). Denne variabiliteten har gitt opp­
hav til mange av navnene.

Menneskenes lignelse Andebu. - Men­
neskesind Brunlanes; Skjold. - Menneskenes
sind Gjøvdal. - Menneskets sind Skjerstad.
- Menneskeblad Vikna. - Mennesket Elve­
rum.
Jomfru Marias strømpebånd (Maria, Mar­
ja, -band) Lørenskog; Skodje; N. Frøya;
Grong, Kvam, Leksvik, Ogndal, Sparbu,
Stod; Brønnøy; Lenvik. - Maria strømpe­
bånd Stjørdal, Levanger; Bindal, Hamarøy,
Vefsn, Vik. - Maria sokkeband Naustdal. -
Jomfru Marias hossebarm Sparbu. - Strøm­
pebarm Surnadal; Hegra. - Sokkebands­
gras Hamre. - Bånngras, band-, Hamre;
Beitstad, Leksvik.
Enkeltoppi.: Engelsk slør Elverum. - Fig. 145. Timotei,
Engelskgras Sparbu. - Pyntegress Åmot. - Phleum pratense, i
blomst.
Jslandsgras Skjold. - Spansk grass Dypvåg.

PHLEUM COMMUTATUM GAUD. revehale og timotei; det skulle være samme
( = P. ALPINUM L.), FJELLTIMOTEI. - akset som blomstret hver gang, fra øverst til
Haustrug Nore. nederst» (Torsnes). - «Når timoteien bloms­
tra andre gangen, var tia inne til å slå» (Aur­
PHLEUM PRA TENSE L., TIMOTEI. skog). - «Tre uker etter timoteien har
KULT. - Er viktigste art i kunsteng ved skridd, blomstrer 'an, og da tar slåtten til»
siden av alsike- og rødkløver, så folk har (Randesund).
lagt vekt på at den skulle være i rette Barn spiste den nedre oppsvulmete delen
stadium før slåtten kunne begynne. Vanligst av strået (Trøgstad; Sem).
var det å si at den skulle være kommet i En velkjent lek har vært å ribbe et timo­
blomst. Noen sa at den skulle være ferdig teiaks så at bare den ru midtstilken stod
med blomstringen, andre at den knapt skulle igjen, og vikle den inn i håret, hvor den da
ha begynt. «Morfar sa at når blomestøvet ble hengende og ikke var lett å få løs.
ikkje rauk or graset når ein slo, var det for
tidleg slege» (Jølster). «Slåtten skulle be­ Navnet timotei, m., er like nytt som
gynne når timoteien blomstret annen gang. kunstengen. Vanligste variant er, eller har
Å slå ved første gangs blomstring mente de vært, tim6ti. Timote Eidanger, Vennesla.
gamle var uheldig, fordi det da ville bli en Kjevlegras Ibestad ( «og i det hele Sør­
mengde støv i høyet, og det var ubehagelig Troms; timotei er et lært navn»).
for folk og skadelig for dyr, især hester. Ved
annen gangs blomstring, som skulle inntreffe PHRAGMITES COMMUNIS TRIN.,
høyst noen få dager etter første, skulle en TAKRØYR. Våte steder, også i brakkvann,

482