Page 495 - Planter og tradisjon

øye Horten. - Ammonlauv Seljord (sml. bø, Ogna, Time («Far, f. 1841, brukte alltid
Orchis). - Korsbær Skåtøy. - Bikkjebær dette navnet. Han kjente ikke navnet ljå­
Vinje. - Hundabær Fitjar (se Viburnum blomst»).
opulus). - Krigsblad Haus. - Giftblomster Enkeltoppgaver: Ostblomme Løten (bloms­
Trondh. (blant barn). - Krillbær Frol. - terfargen). - Slåtteblom Uvdal ( «høvelig
Daumannsbær Lurøy, N. Rana. - Busott­ slåttetid»). - Augneblom Fyresdal. - Eng­
gras Sømna. - Stuggber Velfj. - Bergalak­ blom Lurøy. - Slåttkall Beitstad (sml.
muorje (samisk = satansbær) Lavangen. Rhinanthus). - Slåttasoløy Oppdal (av noe
tvilsom opprinnelse og iallfall ikke vanlig
PARNASSIA PALUSTRIS L., JÅBLOM. kjent).
På fuktig grasbunn, hele landet. - Når de
• mangler på stedet.
hvite stjerneformete blomstene viser seg, er A. Blytt noterte i 1 8 70 i Dunderlandsdalen (N.
det tegn på at slåtten kan begynne; dette er Rana) nær Bjellånes gjeitsemla som navn på Parnas­
sia, overført fra Anemone nem. som formodentlig

PASTINACA SATIVA L., PASTINAKK.
.- / ,
. , I Grønsakplante. - Foruten det vanlige nav­
net (samt hvite røtter) opptrer varianter:
Bastenakk Y. Sandsvær. - Pistenakk
Dypvåg. - Pastrenakk, pinstrenakl Bergen
( «Disse ordene skal være almindelige 1958.
I Bergens Adr. Eft. 1835 averterer en gart­
»
ner pinstrenakler ) .
PEDICULARIS LAPPONICA L., BLEIK­
MYRKLEGG. Til fjells i hele landet.
Kattklo Bodin, Skjerstad; Gamvik.

PEDICULARIS OEDERI V AHL, GULL­
MYRKLEGG. I fjellet, mot nord til Snåsa.
- Kusleik Buda! ( «Planten er svært vanlig,
med rik blomstring om våren. Navnet er
kjent av flere»), Soknedal.

Fig. 144. Ljåblom, Parnas­ PEDICULARIS PALUSTRIS L., MYR­
sia palustris. - Sv. Manum. KLEGG. Hele landet, på grasmyr. - Ble
undertiden satt i forbindelse med leverikte
notert fra Gran, Torpa; Uvdal; Evje; men hos sau (sml. Betula nana). - «Skadeleg, då
det har formodentlig vært et ganske utbredt det skulde verke blodpiss» (Malm).
merke og har gitt opphav til navnet.
«Ble spist mot tungsinn» (Elverum: Sil­ Navnet myrklegg har en vid utbredelse,
juberget). - «Mot augnevondt; måten men det er neppe tvilsomt at det i svært
ukjendt» (Fyresdal). stor utstrekning blitt spredt litterært. Der
hvor det er stedegent, blir det gjerne forklart
Navnet jåblom er ganske sterkt utbredt som sammensatt med ordet klegg, f. eks.:
(særlig He, 0, T, R, Ho) og blir til dels «Det er blomane som ser ut som klegg når
oppgitt som gammelt, men er ofte blitt kjent ein er noko unda» (Skjåk). Om etymologien,
gjennom bøker. se Nordhagen i VVL.
Larsokblom, larsågblomm, fordi den skulle «Når myrgrana blir stor, blir det lite gras
blomstre til larsok, 10. august, Klepp, Nær- på myra» (Engerdal). Denne iakttakelsen,

480