Page 495 - Planter og tradisjon
P. 495

øye  Horten.  - Ammonlauv  Seljord  (sml.  bø, Ogna, Time  («Far,  f.  1841, brukte alltid
         Orchis).  - Korsbær  Skåtøy.  - Bikkjebær  dette  navnet.  Han  kjente  ikke  navnet  ljå­
         Vinje.  - Hundabær  Fitjar  (se  Viburnum  blomst»).
         opulus).  - Krigsblad  Haus.  - Giftblomster   Enkeltoppgaver: Ostblomme Løten (bloms­
         Trondh.  (blant  barn).  - Krillbær  Frol.  -  terfargen).  - Slåtteblom  Uvdal  ( «høvelig
         Daumannsbær  Lurøy,  N.  Rana.  - Busott­  slåttetid»).  - Augneblom  Fyresdal. - Eng­
         gras  Sømna.  - Stuggber Velfj.  - Bergalak­  blom  Lurøy.  - Slåttkall  Beitstad  (sml.
         muorje (samisk  = satansbær) Lavangen.    Rhinanthus).  - Slåttasoløy  Oppdal  (av noe
                                                   tvilsom  opprinnelse og  iallfall  ikke  vanlig
         PARNASSIA  PALUSTRIS  L.,  JÅBLOM.        kjent).
         På  fuktig  grasbunn,  hele  landet.  - Når  de
                    •                              mangler på stedet.
         hvite  stjerneformete  blomstene  viser  seg,  er   A.  Blytt  noterte  i  1 8 70  i  Dunderlandsdalen  (N.
         det tegn på at slåtten kan begynne;  dette er   Rana)  nær  Bjellånes  gjeitsemla  som  navn  på  Parnas­
                                                   sia,  overført  fra  Anemone  nem.  som  formodentlig

                                                   PASTINACA  SATIVA  L.,  PASTINAKK.
                               .- / ,
                          .  ,  I                  Grønsakplante.  - Foruten  det vanlige  nav­
                                                   net  (samt  hvite  røtter)  opptrer varianter:
                                                     Bastenakk  Y.  Sandsvær.  - Pistenakk
                                                   Dypvåg.  - Pastrenakk,  pinstrenakl  Bergen
                                                   ( «Disse  ordene  skal  være  almindelige  1958.
                                                   I  Bergens  Adr.  Eft.  1835  averterer en gart­
                                                                  »
                                                   ner pinstrenakler ) .
                                                   PEDICULARIS  LAPPONICA  L.,  BLEIK­
                                                   MYRKLEGG.  Til  fjells  i  hele  landet.
                                                   Kattklo  Bodin,  Skjerstad;  Gamvik.

                                                   PEDICULARIS  OEDERI  V AHL,  GULL­
                                                   MYRKLEGG.  I  fjellet,  mot  nord  til  Snåsa.
                                                  - Kusleik  Buda!  ( «Planten  er  svært  vanlig,
                                                   med  rik  blomstring  om  våren.  Navnet  er
                                                   kjent av flere»), Soknedal.


                  Fig.  144.  Ljåblom,  Parnas­   PEDICULARIS  PALUSTRIS  L.,  MYR­
                  sia palustris. - Sv.  Manum.    KLEGG.  Hele  landet,  på  grasmyr.  - Ble
                                                  undertiden  satt  i  forbindelse  med  leverikte
        notert fra  Gran,  Torpa;  Uvdal;  Evje;  men  hos sau  (sml.  Betula  nana). - «Skadeleg,  då
        det har  formodentlig vært et ganske utbredt  det skulde verke blodpiss»  (Malm).
        merke  og  har  gitt  opphav  til  navnet.
           «Ble  spist  mot  tungsinn»  (Elverum:  Sil­  Navnet  myrklegg  har  en  vid  utbredelse,
         juberget).  -  «Mot  augnevondt;  måten   men  det  er  neppe  tvilsomt  at  det  i  svært
         ukjendt» (Fyresdal).                     stor  utstrekning  blitt  spredt  litterært.  Der
                                                  hvor det er stedegent, blir det gjerne forklart
           Navnet jåblom  er  ganske  sterkt  utbredt  som  sammensatt  med  ordet  klegg,  f. eks.:
         (særlig  He,  0,  T,  R,  Ho)  og  blir  til  dels   «Det  er  blomane  som  ser  ut  som  klegg  når
        oppgitt som gammelt, men er ofte blitt kjent  ein er noko unda» (Skjåk). Om etymologien,
         gjennom bøker.                            se Nordhagen i VVL.
           Larsokblom, larsågblomm, fordi den skulle   «Når myrgrana blir stor, blir det lite gras
        blomstre til  larsok,  10. august, Klepp,  Nær-  på  myra»  (Engerdal).  Denne  iakttakelsen,

         480
   490   491   492   493   494   495   496   497   498   499   500