Page 45 - Planter og tradisjon

Torebygg. Om denne opplyser professor tiden, har det først og fremst siktet til eple,
Erling Strand (brev 27. . 7 1 ): « V ar et nik­ men mange vil si at det dekker begrepet tre­
4
kende toradsbygg med nakne korn. Blir nå frukt i det hele (som tysk Obst).
regnet til H. vulgare convar. distichum Alef. Under innsamlingen av det foreliggende
s. 1., men ble tidligere kalt H. nudum L. Ble materiale har jeg stadig, iallfall siden begyn­
i eldre tid dyrket her i landet av og til, men nelsen av 1 9 30-årene, spurt etter ordet alda,
antagelig alltid i mindre omfang. Det eldste men bortsett fra et stedsnavn og sortsnavn
norske bygg var av seksradstypen med fast­ i VA er det utelukkende i Ho (8 h . J og SF
sittende agner. » - Navnet blir nå gjerne (3) at dette har gitt positivt resultat. Opplys­
oppgitt som to{e (Hole, Modum, Sigdal). ningene kan sammenfattes slik:
«Et kornslag som etter tradisjonen ble sådd i «På ytre Eigeland i Kornesdal på inn­
bråter » (Hole). - «Vart helst i,ådd i brenslur, marki er Allegarden. Og eit epleslag der i
ved bråtebrenning » (Modum). gardane med svært sure eple blir kalla alle­
gardseple. Garden var adeleg ved 1 3 00 og
Om torebygg er opplyst: «Har hørt det benevne
også for himalayabygg» (Bø T). Dette ordet har vært garden Kloster hev frå gamalt lege under Ei­
kjent også i Sverige og Danmark, samt i Tyskland; geland » (Kvinesdal. På forespørsel uttaler
det er nevnt i en bok utgitt i Wien 1 8 22. Det ligger Professor Bjarne Ljones, Vollebekk, at han
nær å tro at ordet er oppstått av himmelbygg, men ikke tror navnet allegardseple, og heller ikke
helt visst er det ikke. - Himmelbygg antas av kvannagardseple for en annen sort i Jondal,
Hannaas (1928) å være oppstått av gno. hamul-, hum­
mul-, på norsk eller ialfall nordisk grunn. Ordet er behøver tyde på at disse eplesortene er så
kjent fra Norge 1 7 40. Linne (1 753) nevnte denne sor­ gamle som fra klostertid eller kvannagards­
ten, uten beskrivelse, under det tilsvarende latinske tid. «Jeg holder det mer sannsynlig at kvan­
navn H.coeleste. - Ordet torebygg forklarer Hannaas nagard er blitt navnet på det stykket der de
som en forvanskning av jysk «toradsbygg». Noen av hadde sin kvann i gamle dager, og at et gam­
de eldre norske forfattere har regnet at de forskjel­
lige ordene betegnet en og samme byggsort, andre melt epletre (50-1 00 år) etter hvert har fått
brukte dem om forskjellige (se Hannaas l.c.). navn etter teigen der det står. Vi har svært
mange eksempler på slik navnebruk»).
SECALE CEREALE L., RUG. - Rug, m., « Aida, aldehagar» (Hålandsdal). - «El­
på Østlandet oftest uttalt ru, på Vestlandet dre folk sier alda om frukt » (Kinsarvik). -
og til dels nordover rog, rogjen. « Alde, al detre, aldehage, sagt vanlig tidli­
gere» (Kinsarvik: Grimo). - «Alde helst um
TRITICUM AESTIVUM L., HVETE. frukt i det heile, t. d. aldeskogen. 'Det var
Kveite er den vanligste navneformen, i la­ mykje alda på den garden' » (Kinsarvik: Bu).
vere deler av Østlandet mest ,Jeite eller vete, - «Eg har høyrt gamle folk kalla eple alde,
i Trøndelag kveit eller kvet. - Gveite An­ ein aldehage. Fin alda tyder fin frukt »
debu, Lardal, Tjølling. (Kvam). - «Dyrking av epletre er av ny
dato i Røldal, som ligg mellom 300 og 500
m o . h. Navnet alda er komi frå Hardanger
2. Frukthager og er brukt den dag i dag» (Røldal). -
I middelalderen begynte dyrking av frukt­ [Ordet blir brukt] «i sammensetninger som
trær i Norge, først antakelig bare eple (se aldehage» (Tysnes). - « Aida er det gamle
Malus, sml. Prunus-artene). Det gammelnor­ namnet på frukt. Dei tala og um godt aldu­
ske ordet for trefrukt var aldin, n., i sst. land, god fruktstad» (Ullensv.). - « Aldetre
aldingaror, aldintre. På Vestlandet har dette om epletrær, men aldri alde om eplefrukt»
)
ordet levd videre frem til vår tid, men nå i (Ullensv. . - «Alde var brukt, mest av eldre
formen alde eller alda, f. Derved er det blitt folk, om fruktavling. Aldetre, aldehage var
likelydende med alda = bølge, dønning. vanlige sammensetninger. Nå er alde lite
Det er noe uvisst hvor meget ordet aldin brukt uten i betydningen bølger» (Ulvik). -
omfattet i sagatid og middelalder. I den ut­ « Aldu (plur.), kjent her fra gammelt av»
strekning ordet er blitt brukt frem mot nå- (Voss). - «Ordet alde blir nok litt brukt her

30