Page 494 - Planter og tradisjon

mo. - Va/mor Etnedal. - Valmerose Dyp­ eventuelt med It, er det notert fra Spyde­
våg. berg (ø), Trøgstad; Bærum; Løten, Rings­
Fillerose Onsøy; Y. Sandsvær; Andebu, aker (au), Stange (ø), Åmot; Fåberg (øy),
Tjølling, Tjøme, Horten; Vegårshei. - Flys­ Ringebu (ø), Snertingdal, S. Land (au), V.
serose Nærbø, Time (fløsse-). - Silkerose Toten, Ø. Gausdal (øy), Øyer (øy) ; Røyken,
Hægeland, Vennesla, Vigmostad. - T ulli­ Y. Sandsvær (ø); Andebu (ø), Lardal (ø),
pan Sjernarøy (tidligere). - Brennande Horten, Sandefj.; Drangedal, Fyresdal, Kvi­
kjærlighet Mo T. - Den falske verden teseid, Tinn; Evje, Herefoss, Arendal; Hidra,
Lyngdal (kanskje fordi kronbladene lett fal­ Konsmo, Kr.sand; Finnøy (ellers i R t. d.
ler av). Arctost. alp.) ; Alversund (trollgras), Ham­
re, Hordabø, Lindås, Masfj., Røldal; Leik­
PARIS QUADRIFOLIA L., FIRBLAD. anger ( trodl-; « trodlgras fyre beri kjem»);
Hele landet. - Planten og blomstene er lite Sogndal (trodlagras) ; 8 MR; Meldal (trælt-)
iøyenfallende, og den gror på fuktige og ofte Oppdal, Røros, Stadsbygd; Beitstad (mest
litt bortgjemte steder. Likevel, utseendet er Paris), Høylandet, Nordli, Snåsa (trøltber) ;
så karakteristisk at den blir lagt merke til. Alstahaug, Beiarn, Hattfjd., Leirfj., Lurøy,
Overalt er den kjent som giftig. Det er til og Brønnøysund; Hillesøy, Lavangen, Malan­
med blitt oppgitt at den er blitt brukt som gen, Salangen, Sørreisa. - Trollkjerringbær
revegift, kanskje ikke helt pålitelig (Frol), og Lårdal.
mot veggedyr (Selbu). Ormbær, ormebær, er et nedsettende navn,
Bærene er kjent som middel mot halsbyll; men kan muligens også ha sammenheng med
iallfall til dels var anvendelsesmåten gurg­ den vanlige, men feilaktige tro at orm, d.v.s.
ling (Spydeberg). Denne bruken har også gitt hoggorm, holder til i tett vegetasjon på ikke
seg utslag i navnene, se nedenfor. Se også helt tørre steder. Paris deler navnet med flere
nedenfor under tussegras. andre arter. Eidsvoll, Feiring; Elverum;
Jevnaker; Flesberg (ørmebær, -gras), Sigdal
Navnet firblad er treff ende, men likevel (ø); Brunlanes; Heddal, Hjartdal, Kviteseid,
er det sikkert litterært mangesteds hvor det Mo, Sauherad, Seljord; Herefoss, Holt (og
nå er kjent, kanskje overalt. ormegras).
Bjørnebær (bjønn-, bjønne-, bjønna-, Grisebær Spydeberg; Eidskog. - Vargbær
bjødna-, bjørm-, -ber, -bærr) er et ord som N. Rana (varj-), Vefsn.
ofte blir brukt om uspiselige ville bær. In­ Giftbær Inderøy; Vikna (ident. noe uviss);
nenfor en og samme bygd kan det bli brukt Hattfjd., Vefsn.
om Paris og om rypebær, dessuten om krek­ Halsbyllbær eller hær:s- (sml. ovenfor),
ling, blokkebær og andre. Om Paris er det Vang O (hæ!sbyr</øbær) ; Brunlanes, Tjølling,
notert fra Askim, Trøgstad; Hurdal; Biri, Larvik (også halsbu/bær). - Halspilrot
Ø. Toten, Øyer; Vinje T; Evje; Balestrand, Hjartdal (formodentlig halsbyll-, og for­
Gloppen, Jølster, Stryn; Eid, Surnadal, Vest­ veksling av bær og rot), Seljord (formodent­
nes, Veøy, Øksendal; Byneset, Geitastrand, lig denne art; middel mot halsonde).
Hitra, Hølonda, Malvik; Grong, Kvam, Tussegras Hjartdal (Tuddal; «ble brukt
Ogndal, Sparbu, Steinkjer; Hattfjd.; Malan­ mot 'tussebete', d.e. skrofuløs benverk, uvisst
gen, Sørreisa. på hvilken måte»).
For navnet trollbær, som regel troll'bær, Enkeltoppgaver: Hesteku/bær Oslo (Sør­
gjelder det samme som for bjørnebær, men kedalen; formodentlig egentlig hestekur-).
med sterkere understrekning av det uhygge­ - Pissbær Oslo (Sørkedalen; «far sa så»). -
lige og farlige. Det er særlig med Actaea Saltblækjer N. Odal (uttrykkelig oppgitt om
spicata at Paris deler dette navnet. « Trøtl­ Paris, men formodentlig overført fra en an­
bær kallast ymse bærslag som ikkje er etande nen art). - Tysilbær Brandbu. - Vivang
og som er eller meinast å vera giftige» Vang O (enkeltoppi. ca. 1930, se Daphne).
(Øyer). Med vekslende vokal i troll-, og - Skrompe Tjølling (se Cornus). - Djevle-

479