Page 493 - Planter og tradisjon

der til på myrer. Derfor er det naturlig nok ter er denne planten vel kjent. Den har vært
at fuglenavnet er blitt knyttet til bær som er spist i alle deler av landet hvor det har vært
så vanli g e på myrer og som er like fine om nok av den. Sørpå er dette blitt gjort i l i ten
våren, når tranene har sin parringslek der, utstrekning. « F jellsure åt folk fyrst dei kom
som de var den foregående høst. yver den» (Valle). - «Spises av barn»
(Jølster). Men det er især nordpå at dette
En meddeler fra Røldal (Knut Dalen) nevner adj.
transur (og tranande sur) og spør om det kan ha sam­ har vært gjort, og der har den også virkelig
menheng med de sure tranebærene. I Norsk Ordboks spilt en rolle i husholdningen, både hos sa­
arkiv er transur også belagt fra nordi . Ho, Sunnfj., mer og andre. Dette omtales ganske utførlig
Nordfj. Dosent Alf Hellevik (muntl.) mener at den i litteraturen, men der er også nevnt at visse
antydede etymologi er rimelig.
gule fargestoffer fra bladene kan bli opptatt
Myrbær, myrebær. Dette navnet ligger så i organismen og gi hud, øyne og negler en
nær at det godt kan ha oppstått på mange gul farge (Schiibeler 1889; Olav M. Hansen
steder uavhengig av hverandre. (På noen ste­ 1923 ). - Det foreliggende materiale er spar­
der møtes navnet i denne betydningen med somt om dette emnet, selv om det er nevnt
samme navn i betydningen umoden molte, se mange steder at syregress er blitt spist (men
Rubus chamaem.), Flesberg, Uvdal; Eidan­ også Rumex acetosa er blitt kalt så, og den
ger, Fyresdal, Hjartdal, Lårdal, Mo, Rau­ er blitt spist i større utstrekning). Bare et par
land, Vinje; Birkenes, Bygland, Bykle, He­ eksempler skal refereres: «En gammel kone
refoss, Valle; vanlig i VA og R; praktisk fortalte at hennes mor pleide koke syregres­
talt enerådende i Ho, oftest som myrabær; grøt til dessert. Ble betraktet nærmest som
Aurland, Stryn; Stangvik, Surnadal; i Trøn­ fattigmannskost. Of test laget bare for dagen,
delag vanlig (vanligere enn tronnober o. I.) men det var visst også dem som oppbevarte
og nesten enerådende videre nordover. den» (Lødingen). - «Blad av R.acetosa med
Myrtyt Halsa, Tingvoll; Oppdal; Ankenes tilstrekkelig sukker og rømme er enda brukt
(myrtytebær), Hattfjd.; Bjarkøy, Trondenes som salat. Jeg bruker det selv ofte i fjellet
(myrtyta). - Myrtythling Meldal (-toit­ om sommeren. Men særlig smaker bladene
hling), Rennebu. av Oxyria aldeles fortrinlig» (P. Benum). -
Strangbær Tonstad; Bjerkreim, Heskestad, «Dei som likar å eta matsyre et og fjellsyre»
Sokndal. - Strannbær, -ber, Herefoss, Ve­ (Sørreisa).
gårshei; Bakke, Bjelland, Eiken, Fjotland, Navnet syre, sure blir ofte brukt om denne
Hægebostad, Hægeland, Konsmo, Laudal, og om arter av Rumex (se R.acetosa), usam­
Mandal. - Stranlebær Vegårshei; Soknedal mensatt.
(strang-) . - Stråbær Ankenes, Beiarn, Sort­
land; Skånland. Fjellsure Hjartdal (-suro); Valle. - Heie­
Naurislegras (se ovenfor) Spydeberg. - sure Setesdal (oppgitt for Bykle, Hylestad
N ærilbær Soknedal. og Valle). - Reinsuru Rauland ( «reinen li­
Bjørnebær, i forskjellige varianter, er blitt ker den svært godt»). - Reissur Bykle
brukt hist og her om Oxycoccus, som om så ( «Reinen er glad i denne syra». Oppgitt av
mange bærslag. Notert bl. a. fra Vigmostad svært god kilde da han ble vist Oxalis, men
(dn); Egge; Hattfjd. må vel likevel gjelde Oxyria. Se også Poly­
Følgende navn er notert fra en meddeler ·gonum viv.). - Bekjesyra Velfj.
hver: Reve bær (ræve-) Hattf jd. ( det ble sagt Syr(e)gras eller oftere -gres, N, Tr og F.
før at reven spiste disse bærene). - Tusse­ Men dette navnet gjelder også Rumex ace­
bær Lindås. - Tuebær Gaular (4 medd.). - tosa.
Måssbær Hamarøy. - Myrkonval Trondh.
(pr.). PAPAVER SOMNIFERUM L., OPIUM­
VALMUE. Dyrket. - Som en vanlig ett­
OXYRIA DIGYNA (L.) HILL., FJELL­ årig prydplante har denne arten vært vel­
SYRE. I fjellet, hele landet. - I fjelltrak- kjent, mest under navn av valmue eller val-

478