Page 492 - Planter og tradisjon

av dem som har hatt anledning til det. Det merkelig nok tranebær som nesten helt ene­
er påfallende at dette ikke later til å ha rådende, med uttrykkelige oppgaver om at
vært gjort i større grad i N.-Norge. De det er gammelt og at det har vært vanlig
mengdene som er blitt brukt til syltetøy i kjent av eldre folk. Fra MR er det påfallende
husholdningen, har vært forholdsvis små og få opplysninger om navn på denne planten;
det er uvisst hvor gammel slik bruk er. Det til dels blir det oppgitt tranebær. Også i NT
skulle helst sukker til, og sukker var en luk­ har vi vanligvis navn av denne typen. - På
sus. Østlandet er det som regel ensta vingstone­
«De samlet møe av den om våren. Safta lag. Som sideform opptrer på Østlandet ofte
fin mot forkjølelse» (Hedrum). Fra N. Rana tranbær. I He heter det ofte trånåbær, sjeld­
er opplyst at de ble brukt mot blæreonde. nere trunubær. I NT oftest tronnober eller
En sjelden gang kan en få høre at folk med noe åpnere vokaler, trånnåber.
ikke turde spise disse bærene - et utslag av En eiendommelig form i Ø er tranter. Det
den mistillit som har gjort seg gjeldende oppfattes mest som flertall, men noen tilsva­
overfor alle planter som man ikke var helt rende entallsform blir ikke brukt. Det er no­
fortrolig med. tert fra Borge, Idd (trenter), Kråkerøy (og
På et par steder er denne planten blitt til­ tranterer), Onsøy, Rakkestad, Tune (tran­
lagt noen av de egenskapene som ellers hører teris), Våler, Øymark.
til Linnaea og har til dels fått samme navn. Det har vært fremsatt en hypotese (jfr.
Dette er ikke overraskende for så vidt som Lange i «Danmarks Plantenavne») at nav­
det er stor likhet i voksemåten, med lange, net tranebær skal avledes av et navn som
nesten trådtynne stengler som kryper langs nærmest svarer til kransebær, og som opp­
bakken, og små blad. «Tranebæra (planten) rinnelig skal ha tilhørt tyttebær. I norsk
ble kalt naurislegras. Avkok av denne plan­ språkbruk i senere tid, eller i de siste par
ten ble brukt i badevannet til småbarn som hundre år, er det imidlertid ikke noe som
hadde 'rever', utslett» (Spydeberg). -« N æ­ tyder på at ordet tranebær eller noe ord som
rilbær ligner vinbær [rips , og ligger som det kunne være avledet av, tidligere har
]
løse på mosen, men de henger på tynne trå­ hørt til tyttebær eller noen annen bærsort enn
der. I gamle dager kokt til en drikk som ble Oxycoccus. Hvis en betydningsendring skulle
inntatt som medisin mot 'blæmo' (blemmer ha funnet sted, måtte den enten ligge langt
eller kveiser). Blæmo kaltes også 'næril, næ­ tilbake i tiden eller ha funnet sted utenfor
riller'» (Soknedal, sml. også Linnaea, som Norge.
her er blitt kalt nærilgras). Det er riktig nok at ordet krans brukes
om fruktsamlingen hos tyttebær (og atskil­
Navnet tranebær har vært vanlig nevnt i lige andre arter, s. 18). Men hos tranebær
litteraturen fra opplysningstiden og senere, finnes ingen 'krans' av bær - de ligger en­
og det kan på den måten være blitt spredt til keltvis på mosen, på sine trådtynne stilker.
steder hvor det har vært ukjent eller glemt. På basis av det norske materialet ville det
Men det virker gammelt og stedegent i store ikke være noen grunn til å forsøke å avlede
deler av landet, og man skulle tro at det er ordet tranebær fra annet enn fuglenavnet.
langt eldre enn fra 1 7 00-tallet. I litt for­ En kan innvende at bærnavnet er brukt langt
skjellige former er det det dominerende nav­ utenfor det område hvor fuglen er vanlig
net overalt på Østlandet, men i deler av T eller, så vidt vi vet, har vært det. I dag er
og AA opptrer også myrbær. I VA, R og Ho det på myrer i fjellet eller høyereliggende
mangler navnet tranebær praktisk talt helt, skogtrakter i Sør-Norge og Trøndelag at
selv om det f. eks. fra Forsand heter: «Nam­ den holder til i rugetiden. Men under trekk
net tranebær var brukt i Fossmark, Lysefjor­ og mer tilfeldige streif blir den sett i et langt
den, so tidleg som i 1 8 50. Myrbær vart og større område, og selv folk som ikke har
brukt og er det vanlege namnet her. Men opplevd å se den, kjenner den av navn og
det er svært lite av desse». I SF finner en vet en del om den, blant annet at den hol-

477