Page 492 - Planter og tradisjon
P. 492

av dem som  har  hatt  anledning  til  det.  Det  merkelig nok  tranebær som nesten helt ene­
         er  påfallende  at  dette  ikke  later  til  å  ha  rådende,  med  uttrykkelige  oppgaver  om  at
         vært  gjort  i  større  grad  i  N.-Norge.  De  det  er  gammelt  og  at  det  har  vært  vanlig
         mengdene  som  er  blitt  brukt  til  syltetøy  i  kjent av eldre folk. Fra MR er det påfallende
         husholdningen,  har vært  forholdsvis  små  og  få  opplysninger om navn på denne planten;
         det er uvisst hvor gammel  slik bruk er. Det  til dels blir det oppgitt tranebær. Også i NT
         skulle helst sukker til, og sukker var en luk­  har vi vanligvis navn av denne typen. - På
         sus.                                      Østlandet  er  det  som  regel  ensta vingstone­
           «De  samlet  møe  av  den  om  våren.  Safta  lag. Som sideform opptrer på Østlandet ofte
         fin mot forkjølelse» (Hedrum). Fra N. Rana   tranbær.  I  He heter det ofte  trånåbær, sjeld­
         er opplyst at de ble brukt mot blæreonde.   nere  trunubær.  I  NT  oftest  tronnober  eller
           En  sjelden  gang  kan  en  få  høre  at  folk  med noe åpnere vokaler,  trånnåber.
         ikke turde spise disse bærene - et utslag av   En eiendommelig form i Ø er tranter. Det
         den  mistillit  som  har  gjort  seg  gjeldende  oppfattes mest som flertall, men noen tilsva­
         overfor  alle  planter  som  man  ikke  var  helt  rende entallsform blir ikke brukt. Det er no­
         fortrolig med.                           tert  fra  Borge,  Idd  (trenter),  Kråkerøy  (og
           På et par steder er denne planten blitt til­  tranterer),  Onsøy,  Rakkestad,  Tune  (tran­
         lagt noen av de egenskapene som ellers hører   teris), Våler, Øymark.
         til Linnaea og har til  dels fått samme navn.   Det  har  vært  fremsatt  en  hypotese  (jfr.
         Dette  er  ikke  overraskende  for  så  vidt  som  Lange  i  «Danmarks  Plantenavne»)  at  nav­
         det  er  stor  likhet  i  voksemåten,  med  lange,  net  tranebær  skal  avledes  av  et  navn  som
         nesten  trådtynne  stengler  som  kryper  langs  nærmest  svarer  til  kransebær,  og  som  opp­
        bakken,  og  små  blad.  «Tranebæra (planten)  rinnelig  skal  ha  tilhørt  tyttebær.  I  norsk
         ble kalt naurislegras.  Avkok av denne plan­  språkbruk  i  senere  tid,  eller  i  de  siste  par
         ten  ble brukt i  badevannet  til  småbarn som  hundre  år,  er  det  imidlertid  ikke  noe  som
         hadde  'rever',  utslett»  (Spydeberg).  -« N æ­  tyder på at ordet tranebær eller noe ord som
         rilbær ligner  vinbær  [rips ,   og  ligger  som  det  kunne  være  avledet  av,  tidligere  har
                                ]
         løse på mosen,  men de henger på tynne trå­  hørt til tyttebær eller noen annen bærsort enn
        der. I gamle dager kokt til en drikk som ble   Oxycoccus. Hvis en betydningsendring skulle
        inntatt  som  medisin  mot  'blæmo'  (blemmer  ha  funnet sted,  måtte  den  enten  ligge  langt
         eller  kveiser). Blæmo  kaltes  også  'næril,  næ­  tilbake  i  tiden  eller  ha  funnet  sted  utenfor
        riller'»  (Soknedal,  sml.  også  Linnaea,  som  Norge.
         her er blitt kalt nærilgras).              Det er riktig nok at  ordet  krans  brukes
                                                  om  fruktsamlingen  hos  tyttebær  (og  atskil­
           Navnet  tranebær har  vært  vanlig  nevnt  i   lige  andre  arter,  s.  18).  Men  hos  tranebær
         litteraturen  fra  opplysningstiden  og  senere,  finnes  ingen  'krans'  av  bær - de  ligger  en­
        og det kan på den måten være blitt spredt til   keltvis  på  mosen,  på  sine  trådtynne  stilker.
        steder  hvor  det  har  vært  ukjent  eller  glemt.   På basis av det norske materialet ville det
        Men det virker gammelt og stedegent i store  ikke være noen grunn til  å forsøke å  avlede
        deler av landet,  og man skulle tro at det er  ordet  tranebær  fra  annet  enn  fuglenavnet.
        langt  eldre enn  fra  1 7 00-tallet.  I  litt  for­  En kan innvende at bærnavnet er brukt langt
        skjellige former er det det dominerende nav­  utenfor det område hvor  fuglen  er  vanlig
        net  overalt  på  Østlandet,  men  i  deler  av  T   eller,  så  vidt  vi vet,  har  vært  det.  I  dag  er
        og AA opptrer også myrbær. I VA, R og Ho  det  på  myrer  i  fjellet  eller  høyereliggende
        mangler  navnet  tranebær  praktisk  talt  helt,  skogtrakter  i  Sør-Norge  og  Trøndelag  at
        selv om det f. eks. fra Forsand heter:  «Nam­  den holder til  i  rugetiden.  Men under trekk
        net tranebær var brukt i Fossmark, Lysefjor­  og mer tilfeldige streif blir den sett i et langt
        den,  so  tidleg  som  i  1 8 50.  Myrbær  vart  og  større  område,  og  selv  folk  som  ikke  har
        brukt  og  er  det  vanlege  namnet  her.  Men  opplevd  å  se  den,  kjenner  den  av  navn  og
        det  er  svært  lite  av  desse».  I  SF  finner  en  vet  en  del  om den, blant annet at  den  hol-

                                                                                      477
   487   488   489   490   491   492   493   494   495   496   497