Page 491 - Planter og tradisjon

Når det stundom (Kråkerøy; Eresfj. Vd.) sammenblanding med Polytrichum; det sam­
opplyses at det skal bringe lykke å finne me gjelder formodentlig gaukføe (N. Odal).
gjøksyre med fire småblad (noe som vel yt­ Smære Tjølling (er normalt navn for Tri­
terst sjelden eller aldri forekommer), er dette folium repens, men smæ!e også oppgitt for
formodentlig overført fra hvitkløver. Oxalis); Sauherad (og smæregras). - Sur­
« N &blom likna litt på geitavisa, men er smære Seljord. - Smiril Spydeberg (ordet
mindre. Me måtte ikkje plukka den, for då ble brukt av gamle folk; best. form smiriln).
gret gudsenglane» (Hålandsdal). - Suril Kråkerøy.
Vaffel, vafler Stange, Åmot; Biri ( vaffel­
Gjøksyre og gauksyre, med varianter, er blom ), Gran (survaffel), Lesja (surfa/le), Ø.
det vanlige navnet i omtrent hele landet. - Toten; Hemsedal, Modum, Sigdal (vaffel­
Gjøkesyre Aremark, Rakkestad. - Gøksyre blomme); Aure, Dalsfj. - Gaukvaffel
Engerdal (vokal mellom o og ø: gok), St. Krødsherad. - Vaf feikake Vikedal. - Vaf­
Elvdal (med den eiendommelige Østerdals-o). felhjerter Ulvik. - Bakels Gjemnes, Stang­
- Gauksyre, gaukesyre, gaugesyre, gauka­ vik ( «vaffel blir kalt bakels her»), Tresfj.,
syre (-syra) er vanlige varianter, i Trønde­ Vestnes ( «er vårt navn for vafler»), Øksen­
lag gauksyr, men er på sine steder oppfattet dal (vaffelblomster). - Gaukelefs Beiarn
som et temmelig nytt navn. - Gauksure (gaup-); Bodin, N. Rana (gauklæfsa).
Fyresdal, Mo, Rauland, Vinje; Bygland, Sukkerblom (-blomst) Herefoss; Farsund
Valle; Bjerkreim. - Syre, hist og her. - (og sukkerrose), Flekkefj., Mandal; Sokndal.
Sure Seljord. Oxalis er flere steder blitt kalt med navn
Andre sammensetninger med -syre er: som tilhører Anemone nemorosa; iallfall i
Hvitsyre Aremark. - Damesyre Hvaler, noen av disse tilfelle fins A.nemorosa ikke
Kråkerøy (gammelt). - Siris, damesiris på stedet. - Kvitveis N. Fron; Uvdal
Kråkerøy (sml. også Rumex acetosa). - Søt­ (gvit-). - Sausemmer Fræna; N. Aukra. -
syre Torsnes; Egersund. - Faulsyre Sanni­ Sokkersømmer Stjørna.
dal. - Skogsyre Froland. - Jomfrusyra Andre enkeltopplysninger: Soll Trysil
Hetland. - Lammesyra Alversund. - Rev­ ( «noen av de eldre bruker soll om blada av
syre Inderøy, Verdal. - H&rr&syr Inderøy, gauksyre»). - N&blom Hålandsdal. -
Ogndal, Sandvollan. - Kløversyr Nordli, Kneppegras Flesberg ( «Blada knepper seg i
Skatval. - Søtsyr Skatval. hop om kvelden»). - K vellsvæve Lårdal;
Syreblom, -blome, -blomst Horten; Bamle; Eresfj. Vd.; Oppdal (-svæv). - Treklakk
Lyngdal, Nes, Vennesla; Ullensv. - Syre­ Velfj. - Fromskaka Kvam Ho («visst ikkje
gras Gjerstad. - Syreblad Odda. - Surblad noko gamalt namn» ). - Formkakehjarta
Kr.sund. - Syrkringle Geitastrand. Ullensv. - Sødeloma Fjotland.
Kløver Gaular; Sortland. - Surkløver
Spydeberg; Hjartdal (og surb!ekkje); Røldal; OXYCOCCUS QUADRIPETALUS GIL.
Fjaler, N. Vagsøy; Rennebu; Høylandet, (og 0. MICROCARPUS TURCZ.; SYN.
Leksvik, Overhalla, Skogn. - Syrekløver Ø. VACCINIUM OXYCOCCUS L.), TRA­
Gausdal; Nøtterøy. - Stuaklyver Kinsarvik NEBÆR. Myr, hele landet. - Skjønt trane­
( «ved trestuvar»; medd. har som smågutt ca. bærplanten er vanlig på myrene, lar det seg
1910 lært det av 'hesten sin', altså bestefar). ikke gjøre å samle slike mengder av disse
- Søtkløver Torpa; Førde, Jølster. - Søte­ bærene som av de andre vanlige bærsortene;
glaure Jølster. - Villkløver Meldal. planten er uanselig, bærene ligger nede i mo­
I følgende navn kan første ledd variere: sen, og de må plukkes ett for ett. Derfor er
gauk-, gauke-, gauka-. Gaukeblom(me) Fei­ de ikke på langt nær så alment kjent og så
ring; Åseral (og gaukeblad); Fusa. - Gauk­ meget brukt som blåbær og tyttebær. Men
gras Romedal; Hjartdal. - Gaukasoleia folk har visst at de er best når de har fått
Aurland. - Gaukemat blir stundom oppgitt frost på seg og da, senhøstes eller om våren,
om Oxalis, men er da som regel en nyere er de gjerne blitt spist eller sanket til sylting

476