Page 490 - Planter og tradisjon
P. 490

brukt  til te.  Dette  tok et  oppsving  under 2.
         verdenskrig,  men  det  later  til at skikken  til
         dels  går  lengre  tilbake.  « K onning,  nesle  og
         røllik  kokte  dei  til  the»  (Sannidal).  - «På
         markedet  i  Balangen  seide  dei  mykje  slike  '
         blad til teblad» (Balangen).

           Røyspost  Etnedal,  Fåberg,  N.  Fron,  Rin­
         gebu,  Snertingdal,  S.  Fron,  V.  og  0.  Gaus­
         dal, Øyer (røykjepost).
           Mynte,  mynta,  Fyresdal,  Lårdal;  Stran­
         deb.;  Hornindal,  Innvik,  Stryn  («navnet  er
         gammelt»);  Sunnylven;  Leksvik;  Velfj., Ve­
         velstad.  - Bergmynte  Kviteseid,  Lårdal.
           Konning Bamble, Drangedal (konig), Eid­
         anger,  Sannidal,  Langesund. - Kung  Gran­
         vin  ( «lukt  o-lyd» ),  Ulvik;  Aurland,  Balestr.
         - Bergkung  Kinsarvik  (bergkunge),  Kvam.
         - Skorakung  Granvin,  Voss;  Aurland,  Ba-
         lestr.  ( «Første  vokal  blir  ikke  uttalt  som
         sognemålets  ao,  men  som  normal  norsk  å;
         siste vokal er  spiss,  lukket  o.  Dette  gjelder   Fig.  143.  Gjøksyre,  Oxalis  acetosella,  ved  Oslo  i
         Balestr.,  Leikanger,  Vik»),  Leikanger,  Sogn­            mai.
         dal, Vik. - Kongagras (og konge-) Aurland,
         Hafslo,  Hornindal,  Luster.  - Konge/gras
         Lærdal.  - Kongsgres  (de  fleste  av  følgende  han  tidleg  om  våren»  (Kvam).  - «Spiste
         steder er uttalen -gres med lang e) Ballangen,   dem,  men  fikk egentlig ikke lov»  (Aure).
         Elsfj., N. Rana, Rødøy,  S. Rana.           Noen av opplysningene om at barn spiste
           Enkeltoppi.:  St.  Olavs  mønte  Dypvåg. -  bladene,  eller  stundom  blomstene,  av  gjøk­
         Ølkom  Bruvik.  - (Vill)timian  N.  Rana,   syre  så  snart  qe  fant  dem  om våren,  kunne
         Rødøy.                                   tyde  på  at  dette  var noe  av  et rituale,  sva­
                                                  rende  til skikken å spise  første blomsten av
                                                  blåveis eller  hvitveis  i  magisk  hensikt.  Noe
         OXALIS  ACETOSELLA  L.,  GJØKSYRE.  mer  presist  kommer  dette  frem  i  følgende:
        I skog,  nesten hele landet. - Arten hører til   «Barna  åt  alltid  den  første  gauksyren  de
        dem som de fleste mennesker kjenner av ut­  fant. Det  var  noe som skulle gjerast. Også i
        seende,  i  dette  tilfelle  også  smak.  Overalt  Finnøy»  (Hjelmeland).  - «Første  gauksyra
        hvor planten er vanlig,  har  barn  spist  den,   ein fann um våren, skulle ein eta» (Kvinnh.).
        mest om våren. Vanligvis er det bladene som  Men  det blir  aldri  sagt  noe  om  hvorfor  det
        er  blitt  spist,  for  den  friskt  sure  smakens   skulle gjøres.
        skyld.  Men  ikke  helt  sjelden  har  barn  også   «Spistes av både unge og eldre for treg av­
        spist blomstene. Noen eksempler:          føring»  (Gjerstad).  - «Brukt  til  å  syre
           «De voksne forteller at  de  i  sin barndom  mjølk i eldre  tider»  (Lunde;  en  enkelt oppi.
        spiste  disse  plantene.  Noen  spiste  bare  blad   som trenger komplettering).
        og blomster. Andre sier at de spiste alt unn­  Formen  på  bladene  har  minnet  barn  om
         tatt  rota»  (Torsnes).  - «Blomsten,  suk­  vafler,  og  de  er  da  også  blitt  brukt  og  be­
         kerblom,  spises  av  barn»  (Herefoss).  -  nevnt  tilsvarende  i  leken.  Dette  er  så  nær­
         «Gaukesure åt folk fyrst dei kom yver  den»   liggende at det vel har forekommet i alle de­
         (Valle). - «Det var fast skikk at både barn,   ler av  landet.  Det kommer ofte frem i nav­
         og  voksne  med,  åt  gauksyre  når  dei  fann   nene.

                                                                                       475
   485   486   487   488   489   490   491   492   493   494   495