Page 490 - Planter og tradisjon
P. 490
brukt til te. Dette tok et oppsving under 2.
verdenskrig, men det later til at skikken til
dels går lengre tilbake. « K onning, nesle og
røllik kokte dei til the» (Sannidal). - «På
markedet i Balangen seide dei mykje slike '
blad til teblad» (Balangen).
Røyspost Etnedal, Fåberg, N. Fron, Rin
gebu, Snertingdal, S. Fron, V. og 0. Gaus
dal, Øyer (røykjepost).
Mynte, mynta, Fyresdal, Lårdal; Stran
deb.; Hornindal, Innvik, Stryn («navnet er
gammelt»); Sunnylven; Leksvik; Velfj., Ve
velstad. - Bergmynte Kviteseid, Lårdal.
Konning Bamble, Drangedal (konig), Eid
anger, Sannidal, Langesund. - Kung Gran
vin ( «lukt o-lyd» ), Ulvik; Aurland, Balestr.
- Bergkung Kinsarvik (bergkunge), Kvam.
- Skorakung Granvin, Voss; Aurland, Ba-
lestr. ( «Første vokal blir ikke uttalt som
sognemålets ao, men som normal norsk å;
siste vokal er spiss, lukket o. Dette gjelder Fig. 143. Gjøksyre, Oxalis acetosella, ved Oslo i
Balestr., Leikanger, Vik»), Leikanger, Sogn mai.
dal, Vik. - Kongagras (og konge-) Aurland,
Hafslo, Hornindal, Luster. - Konge/gras
Lærdal. - Kongsgres (de fleste av følgende han tidleg om våren» (Kvam). - «Spiste
steder er uttalen -gres med lang e) Ballangen, dem, men fikk egentlig ikke lov» (Aure).
Elsfj., N. Rana, Rødøy, S. Rana. Noen av opplysningene om at barn spiste
Enkeltoppi.: St. Olavs mønte Dypvåg. - bladene, eller stundom blomstene, av gjøk
Ølkom Bruvik. - (Vill)timian N. Rana, syre så snart qe fant dem om våren, kunne
Rødøy. tyde på at dette var noe av et rituale, sva
rende til skikken å spise første blomsten av
blåveis eller hvitveis i magisk hensikt. Noe
OXALIS ACETOSELLA L., GJØKSYRE. mer presist kommer dette frem i følgende:
I skog, nesten hele landet. - Arten hører til «Barna åt alltid den første gauksyren de
dem som de fleste mennesker kjenner av ut fant. Det var noe som skulle gjerast. Også i
seende, i dette tilfelle også smak. Overalt Finnøy» (Hjelmeland). - «Første gauksyra
hvor planten er vanlig, har barn spist den, ein fann um våren, skulle ein eta» (Kvinnh.).
mest om våren. Vanligvis er det bladene som Men det blir aldri sagt noe om hvorfor det
er blitt spist, for den friskt sure smakens skulle gjøres.
skyld. Men ikke helt sjelden har barn også «Spistes av både unge og eldre for treg av
spist blomstene. Noen eksempler: føring» (Gjerstad). - «Brukt til å syre
«De voksne forteller at de i sin barndom mjølk i eldre tider» (Lunde; en enkelt oppi.
spiste disse plantene. Noen spiste bare blad som trenger komplettering).
og blomster. Andre sier at de spiste alt unn Formen på bladene har minnet barn om
tatt rota» (Torsnes). - «Blomsten, suk vafler, og de er da også blitt brukt og be
kerblom, spises av barn» (Herefoss). - nevnt tilsvarende i leken. Dette er så nær
«Gaukesure åt folk fyrst dei kom yver den» liggende at det vel har forekommet i alle de
(Valle). - «Det var fast skikk at både barn, ler av landet. Det kommer ofte frem i nav
og voksne med, åt gauksyre når dei fann nene.
475
