Page 489 - Planter og tradisjon
P. 489

ORIGANUM VULGARE  L.,  KUNG.  Sør­        « Kongagras  vokser  uti  berget  der  de  ville
        vendte  solvarme  berg,  mot  nord  til  Meløy.  morelltræer  vokser.  I  min ungdom blev der
        Finnes  i  de  indre  fjorddistriktene  på  Vest­  plukket  hele  bunter  av  denne  blomst,  til
        landet,  men  ikke  ute  ved  kysten.  - Denne  krydder  i  pølser»  (Hafslo)).  - «I  Svedene
        rødblomstrete  planten,  opptil  en  halv meter  og i  Stranda  voks  mynte. Vi  plokka  mynte
        høy, har en krydret duft som særlig kommer  når han stod i  blom, turka han på same vis
        frem  når  en  gnir  bladene  mellom  fingrene.  som karven. So let mor litt karve og mynte
        På  grunn  av  denne  aromaen  er  den  blitt  til  koner  som  hadde  tinga.  Mynte  vart  og
        brukt som krydder mer enn noen annen norsk  brukt i pølser (likesom karve) og gav lukt og
        plante unntatt karve. Men denne bruken har  smak»  (Hornindal).  - «I  klubbe.  Sådden
        en forunderlig ujevn geografisk fordeling:  I  fikk  så'n  fin  smak»  (Innvik).  - «På  kjøtt­
         foreliggende materiale er den notert fra bare  suppe,  i  pølser  o. I.,  ble  tørket  i  bunter  for
         23  herreder,  og  de  fordeler  seg  med  6  i  0,  bruk året  gjennom.  Geitekillingene tok gjer­
         4 Ho, 8 SF,  1 MR, 5 N, til tross for at plan­  ne  toppen  av  planten,  da luktet det  mynte
         ten  vokser  rikelig  på  mange  andre  steder  av  dem  etterpå»  (Stryn).  - «Skorakong  og
         også. Fra flere av de nevnte herreder forelig­  blomen  av  ryllik  vart  nytta  som  krydder  i
         ger  atskillige  notater.  Som  det  vil  sees  av  pylser  o. l.»  (Vik  SF).  - «Kongsgres  mar­
        følgende eksempler,  er  dette  krydder  blitt  kedsføres  om høsten til tinnbytte  (dvs. mar­
         brukt i  forskjellige slags  kjøttmat,  kjøttsup­  ked om  høsten,  av 'tiende').  Suppekrydder»
         pe, pølser, blodmat:                      (Elsf j. ).  - « Vert  samla,  tur ka,  og  nytta  til
           «Røyspost  satte  god smak på  pølsa»  (Få­  krydder på liknande  vis  som  timian»  (N.
         berg).  - «De  sanket  den,  bant  den  i  små   Rana  1948).  - «Alminnelig  handelsvare  i
         bunter, og hadde den som krydder i pølse til   N.  Rana  under  høstmarkedstidene.  Selges  i
         jul»  (N. Fron).  «Til krydder  på  sø  (sodd)»   håndgreps bunter»  (N. Rana  1937). - «Blir
         (N.  Fron).  - «Vart  tørka  og  brukt  på   fremdeles  solgt  i  Rana  Samvirkelag  i  Mo  i
         kjøttsuppe  o. l.»  (Ringebu).  - «Til  krydde   Rana  (kr.  1,75  for  bunten),  samlet  i  Lang­
         i  pølse  og  kål»  (S.  Fron;  kål = suppe).  -  vassgrenda.  Til  kjøttsuppe  og  pølser»  (N.
         «Har  vore  brukt  mykje  på  pølse  o. a.»  (0.   Rana  1937).  - «Inne  i  Melfjordbotn  vok­
         Gausdal).  - «Kona  mi  fortel  at  ho  som   ser  kongsgress  i  store  mengder  i  skråninger
         småjente ofte sprang ned i  jordet etter  røys­  mot syd. Folk plukker store buketter som de
         post til mor si, den bruktest til krydder»  (0.   selger rundt i bygden for ca. 1 kr. pr. bundt.
         Gausdal).  - «Kong  mykje  bruka  i  supa  og   Den plukkes alminnelig etter slåtten og står
         pylsa  som  krydd»  (Granvin). - «Blomster­  da i blomst, sier folk. Brukes som timian på
         kvastene  ble  hakket  og  tilsatt  kjøttpølser   fårerull, betasuppe  og  vistnok  fiskesuppe»
         o. I.  som  krydder»  (Strandeb.).  - «Tørka   (oppl.  fra  Rødøy  1947). - «Samla  først på
         blomar  av  kung  nytta  som  krydd  i  ertesu­  blomstringa,  tørka og bunta saman.  Særlig i
         pen. Kung brukte dei gamle so mykje i kjøtt­  kjøttsuppe,  hakkpølse,  rull o. 1. Bunten  vart
         supa.  Dei  koka  krafti  or  plantone  og kasta   oftast  lagt  heil  i  kjøttsuppegryta;  den  vart
         dei »  (Ulvik).  - «Både  mor  og  far  kunne   kalla 'kongsgrestrollet' »  (S. Rana). - «Myn­
         fortelje  om  at  folk  før  hadde  sanka  skora­  ten  som  krydder  til  kjøtmat»  (Velfj.).
         kung  i  Bjørgaberget  og  i  Oplandsberget  og   «Ein  mann,  ca.  85  år,  forklarte  meg  at
         brukt  den  til  krydd  i  blodkurv»  (Voss).  -  under slakting får du en ubehagelig lukt av
         «Skorakung  bruktes,  og  brukes  enda,  til   rått kjøtt av hendene.  Den biter seg så  fast
         krydde  i  kjøttmat,  men  særlig  i  blodmat   at  man  ikke  kan  vaske  den  vekk  på  flere
         (blodpølse). Blir innsamlet under blomstring»   dager. Han hadde brukt å gni hendene godt
         (Aurland  1941).  - «Til  krydde  i  pylsene   inn med skorakung før han tok i kjøttet. Da
         eller  når  dei  koka  kjøt,  og  til  supe»  (Bale­  var  det lett å  vaske kjøttlukten vekk etter­
         strand).  - «I  pylsa,  blodmat  o. 1.  I  Vetle­  på» (Vik SF).
         fjord er det lite av den  [ikke noe?], men de   «Brukt  mot flere  sykdommer»  (Velfj.).
         fikk  den  tilsendt  fra  Strondi»  (Balestr.).  -  Foruten som krydder i mat er planten blitt

         4 7 4
   484   485   486   487   488   489   490   491   492   493   494