Page 488 - Planter og tradisjon

slemme, den sorte. - Eneste fra VA og R Marikoll N. Vågsøy (-kollje). - Jonsok­
er Vår Herres hand og djevelens hand, Gy­ koll Granvin (kod[; sagt av en gammel
land, resp. V år Herre og vondemannens kone); N. Vågsøy (-kollje; også jonsoksol­
hånd fra Forsand. eie). - Jonsokblom Austevoll.
På Vestlandet (Ho og SF) er siygg(j)e­ Santhansblom Selje (Ervik). - Jonsok­
mannen praktisk talt enerådende, mens de gras Davik («frå ei 90 år gomol kvinne»,
gode makter varierer: Jomfru Maria (Haus; 1949).
Aurland), Maria (Alversund, Kinsarvik, Ul­ Eldhusprest Askvoll, Fjaler ( «namnet er
vik; Fjaler), Herren (Alversund, Haus), Vår gamalt her»).
Herre (Fitjar; Gloppen), Gud (Austevoll; Enkeltopplysninger: Svibel Oslo (Sørke­
Jølster, Leikanger). - Avvikende er Vår dalen; sammesteds flere fremmede navn på
Herre si hand og hinmannen si hand (Masfj.) ville planter, belladonna om Actaea, vallmo
og Jomfru Maria og hinmannen (Gloppen). om liljekonval). - Murihærm Ringebu. -
De nordligste navn av denne typen er Elskovsblomst Modum (og kjærlighetsgras) ;
representert av Kristus og djevelen fra Veøy Malangen. - Jomfrumariastakk Mo T. -
og Stjørna; lenger nord er bare notert Adam Marjastakk Valle («det var marihand den
og Eva, som nærmere omtalt nedenfor. gamle kona kalla så; blomsterstanden minner
I de følgende navnene mangler hånd­ noko om ein setesdalsstakk» ). - Brur og
motivet. brudgom Alversund ( «namne er bruka vide
Jomfru Maria(s) gras Hemsedal; Eikefj.; i N. Hordl. » ). - Blå liljekonval Evanger.
Stordal. - Mariablom(me) S. Odal; Ton­ - Dag og natt Stord. - Gjeitehjul'e Fjaler.
stad (mariblom), Åseral (jomfrumariasblom) ; - Ormgras Halsa ( «det heter at ormen leker
Kinn (jomfrumariablomst) ; Fræna (jomfru­ seg med den, ja, om ormen blir slått kvakk
mariablomster) ; N. Aukra (do.). - For Se­ ihjel, lever den opp igjen så sant der finnes
tesdal (Bygland, Bykle, Valle) er oppgitt ormgras i nærheten»). - J om/ru Maria
mariablom. Haram. - Jomfru Maria naseblodgras Sunn­
Jomfru Marias rokkær Brunlanes. - Jom­ ylven. - Stolthenrik Hitra. - Sankt Olavs
fru Marias gullrokk Solum. - Mariarokk røv Melhus. - ]æve/blomst S. Frøya. -
Bakke; Gyland, Hidra, Lista (Maria rokk), Nattfiol Mosvik. - Elskovsgras Bodin. -
Farsund (og Maria roksblom). - Marirokk Kristiblodsdråper Bodin, Hamarøy. - Fri­
Forsand, Klepp, Skudenes, 'Jæren'. - Jom­ ergull N. Rana. - Kall og kjerring Sortland.
fru Marias strømpebånd N. Odal (i målføret - Jomfru Marias bryst Velfj. - Paradis­
burde det ha hett hosoband). blomster Bardu.
Geitjur (jeit-, av formen på knollene)
Tynset (Tyldal); Budal (gjetjurblomster),
Meldal (gjetjurgult), Oppdal (gjet-), Selbu ORCHIS MASCULA L., VÅRMARI­
(gjitjurrot), Singsås, Stadsbygd, Stjørna; HÅND. - Kratt og enger på kalkgrunn,
Leksvik, Meråker; Hattfjd. - Jomfruma­ fra Oslofjorden til Nordland. Mest nær kys­
rias gjeitjur Geitastrand. - Kujur Stjørna, ten. - Med sin form og sin mørke farge
Åfj.; Verran; Hattfjd. (kujurgras), Velfj. - skiller blomsterstanden på denne orkideen
Maria kujur Dønnes, Elsfj. (Maria kujura), seg så pass sterkt ut fra andre arter at den
Hattfjd. (og Jomfru Maria kujuræ), Velfj. ofte er kjent av folk der den finnes.
(jomfrumariakujura), Vevelstad (do.). - Pisseblomst Onsøy ( «Det fins atskillig av
Kujurgras Vefsn. den på gamle skjellbanker. Uvisst om nav­
Adam og Eva (navnet hører til knollene, net har gammel hevd, og om det fins noen
men blir ofte brukt om hele planten; sml. forklaring på det»).
ovenfor) Elverum; Brandbu; Lyngdal; Brem­ Tjæretønne Langesund (vanlig navn, går
anger, Eid, Kinn; 7 h. MR; Agdenes, Hitra, iallfall tilbake til første del av 1900-tallet).
Kvenvær, Ørland, Åfj.; Leksvik, Vikna; 12 - Hyaksint Langesund. - Nattfiol Greip­
N; 13 Tr; Alta. stad.

473