Page 487 - Planter og tradisjon

«Lappene kaller den kjærlighetsblomsten. Kvås (jomfrumariashenna); Vikedal; Ham­
De tørket den og pulverknuste den og blan­ re; Stranda. - Marihond Leikanger. -
det den i kaffe eller brennevin når de øns­ JomfruMnd Aurskog (Heyerdahl, 1 8 82,
ket å bli gjenelsket av den tilbedte. Når de gjengir fra Aurskog en 'smørbønn', som end­
laget drikken, leste de over den: 'Som Adam rer med «tjusbast, vivang og maihann», et
og Eva elsket hinannen skal N.N. og N.N. eksempel på at mari- er blitt til mai-. Dette
elske hverandre'» (Gratangen). - «Rot­ er vanlig ved Primula veris, men ikke ved
knollene, som har en viss likhet med et men­ Orchis. Se ellers Daphne).
neskepar, uavvitende narret i en drikk melk V Jr herres hJ.nd, V Jr Herre si hand, Hi dra;
til den attrådde jente eller gutt, hadde en Fitjar, Fusa, Kvinnh., Masfj., Tysnes; Inn­
ufeilbarlig virkning av gjenkjærlighet. Den vik (drherrehand), Kyrkjebø, Lavik, Leik­
skrumpede brune rot måtte benyttes til en anger, Vik (vJ.rherrahond); Tresfj. (vJ.rher­
gjente og den hvite fyldige (Eva) til en rehand). - Herrens hJ.nd Høle; Bruvik,
mannsperson» (Hillesøy). Tysnes; Balestr. - Gud si hand Austevoll,
Til slutt et annet eksempel på magi: Strandeb. (gudshJ.nd) ; Balestr., Jølster (guds­
«Blomsten er brukt i kranser som ble bundet hand). - JesuhJ.nd Klepp; Fjelberg, Suldal.
sankthanskvelden og gitt til kreaturene til Gamme/erikk!o (-erek-) Ø. Gausdal, Øyer.
nattvorda tidlig juledags morgen» (Selje: - Djevelens klør Lillesand. - Satansklo
Ervik). Kvam Ho. - Styggjemannshand Os, Ulvik;
«Det er en blomst som kallast Jomfru Aurland (-hJ.nd) ; Vik; Straumsnes. - Styg­
Marias bryst. Det er det rare med den blo­ gemannskloa, støggmarmsk/o Straumsnes,
men at den har alltid ei frisk og ei vese rot. Surnadal. - Styggemannsnevar Haus. -
Røtene skal vera Jomfru Marias bryst. Ein Styggemannsblomst Askim; Fræna (-bloms­
gong Jomfru Maria låg og sov, kom ei troll­ ter), Halsa (do.), Kvernes, N. Aukra. -
kjerring og kløip i eine brystet så det visna. Styggemarmrot Eresfj. Vd. - Styggemanns­
Derav kjem det at den eine rota er frisk, gras Veøy. - Pukklo Trysil.
medan den andre er vese» (Velfj.). Nesten alle de forannevnte navnene sik­
ter egentlig til en av de to knollene, men
Navnet marihJ.nd eller -hand har en ujevn blir også brukt om hele planten.
utbredelse, som for en stor del skyldes spred­ I tillegg til de nevnte har planten ofte navn
ning gjennom bøker og skoler. Dette kom­ som består av en kombinasjon av navn på
mer til dels til uttrykk ved at formen blir de to knoller.
oppgitt som -hJ.nd i strøk hvor målføret har Disse flerleddete navnene sikter dels bare
-hand, mens omvendt -hand undertiden er til knollene, f. eks.: «Den lyse del av roten
kommet inn gjennom misforstått trang til var Kristus, den mørke Djevelen» , Veøy,
fornorsking. Uttalen er ofte -hærm eller eller de ble gjort gjeldende for hele planten,
-harm. Her skal bare nevnes noen få av de og som regel var de av formen Fanden og
steder hvor navnet er blitt oppgitt: Hurdal Jomfru Marias Mnd, Spydeberg, altså slik
( «Bestemor skal ha brukt ordet marihJ.nd, at Mnd eller hender var med.
forteller mor. Det heter mest 'hand' i mål­ Som nevnt innledningsvis er det en geo­
føret»); 1 1 T (motsatt V er navnet vanlig i grafisk differensiering i disse navnene:
T, overveiende med J.); Gyland (marie­ På Østlandet, med T og kanskje Agder
hand); 1 4 Ho (til dels nyere). I Trøndelag (men her er materialet sparsomt), er den lyse
og nordover har planten andre navn. knollen tilegnet Jomfru Maria eller en sjel­
Jomfru Maria(s) Mnd, sjeldnere -hand, den gang bare Maria, mens de mørke mak­
Onsøy (jomfrumarjahender); Enebakk; S. ter er representert ved Fanden (Spydeberg;
Odal, Åmot; Etnedal ( «det heter 'hånd' i Bærum; Fyresdal, Solum), Gammelerik
E.» ); Tjølling (jomfrumarjahJ.nd; det heter (Dovre, N. Fron, Ringebu; Solum), Djevelen
hann i målføret); Fyresdal, Seljord (jomfru­ (Askim; Brunlanes, Tjølling; Tromøy), Sa­
mariaMndi); Holum (jomfrumarihenner), tan (Åmot; Fluberg), foruten den vonde, den

472