Page 486 - Planter og tradisjon

då me var horn. Den som kunne finna mest «Skulle vera god mot gikt, tannpine og
kvite røter, som flaut i vatn [ ? OAH], var allslag sniksott, t. d. tæring. Ein tok den
vel glad, då det var 'gudfaders hand' som friske, kvite rota og hatt kring halsen eller
fylgde han. Den svarte rota var 'djevelens for gikt på den staden det vonde sat. Samti­
hand'» (Lindås). dig tok ein den visne rota og grov ned i
« Vi tok opp planten med rot. Der var de jorda, somme sa: kasta på varmen» (Beit­
to hender kneppet sammen med fingrene på, stad).
den ene hvit, den andre grå. Det var et sagn Formodentlig på grunn av knollenes form
at den grå var Satans hånd, den hvite Jom­ har marihånd vært ganske populær som
fru Marias. Vi hev den grå langt vekk, og afrodisiakum; i foreliggende materiale stam­
stakk den hvite ned i jorda igjen» (Åmot). mer opplysningene nesten utelukkende fra de
-«Dersom en når en gravde opp røttene på nordlige deler av landet (1 MR, 2 NT, 4 N,
marihand, kunne få med seg 'den svarte 2 Tr). Eksempler: «Legger man det under
handa' hel, skulle det visstnok gå en bra» hodeputen i sengen hans - eller hennes -
)
(Froland . - «Det gjaldt å grave opp plan­ som man har kjær, vendes hans, hennes, hug
ten slik at de to knollene ble hengende sam­ seg til vedkommende» (Halsa). - «Denne
men. Lyktes det, skulle et ønske (eller tre?) rota skulle være god til å øsne (vekkje den
oppfylles» (Vadsø). erotiske drift hos) dyr og menneske. Det
«Den hvite knoll brukte barna til jur på galt å få vedkommende til å eta i seg den
konglekyrne. Men far likte ikke at vi gjorde friske rota, medan den som skulde bli gjen­
det» (Hjartdal). stand for denne osna fekk i seg den andre.
Barn «tisse godt i marihandrot» (de likte Liknande har eg elles høyrt også i Vefsn»
å spise den, Seljord). (Beitstad). - «Ein fekk folk glad i seg ved
Marihånd har vært brukt merkelig lite i å lura ein rotbit i drikken deira» (Snåsa) . -
vår folkemedisin. «Bladene mot øyensyk­ «Dei eldre hadde ei serskild overtru m.h.t.
dom» (Trysil). - « Vivang, tysbast, mari­ planten: Dersom ein gut hadde huglagt ei
hand og muril blå var fire vokstrar som vart gjente og ville 'gjera henne etter seg' - eller
samla jonsoknetene og som vart nytta til omvendt - skulle han lage eit utkok av rot­
varning mot svek» (Modum: Snarum). - knollane og lura i kaffen eller maten til ved­
Disse fire plantenavnene blir også nevnt komande, og denne ville då få godhug for
sammen på andre steder (sml. Daphne). Her hin parten» (Hattfjd.). - «Den sorte rot
skal refereres et gammelt vers fra Seljord kaltes Adam og den lyse Eva. Den forels­
(Langlim) : «Marihånd og viervånd og linda­ kede gutt kokte Adam i vatn, blandet søet i
lauv dæ go'e, dæ sko du gjeva kyri di fe ho vatn, melk ell. a. og gav jenta. I liknende
sko mokke [mjølke] frou», eller: «Tak vier­ tilfelle behandlet jenta Eva. Troen på dette
vånd å marihånd å amonlauv vil frie dæ middel har holdt seg gjennom tidene. For ca.
sko du røykje kjyri di mæ so kvekk alt vondt 45 år siden [skrevet 1 9 3 7 ] besøkte jeg en
»
frå sia . Meddeleren, lærer Olav Bakken, mann som var innflyttet fra naboherredet.
skriver: «Det verset var etter Anne Åkre Han skrytte svært av kona si og sa 'Du kan
Svartdal, f. 1 7 9 8 ; eg skreiv det opp etter tro at ho var ikkje gokarn før gluntan å få.
sonedotteri av same namn, f. 1 8 5 3 . Elles Eg måtte gje ho pinsø.' Pinsø var oven­
hev H. J. Wille i Sillejords Beskrivelse 1 7 86 nevnte drikk» (N. Rana). - «Ein skulde ha
[s. 1 2 1 ] hermt eit vers noko liknande: 'Tag dei to holvane av rota av kujurgras i vatn.
Vier-Vaand (Salix arbuscula), og Marie­ Den eine ville flyta over og den andre un­
Haand (Orchis maculata), og Amonlouv der. Var ein gut glad i ei gjente og vilde vera
[skal være Paris quadrifolia, OAH] vil frie, viss på å få henne, skulde han gjeva gjenta
Det skal du røge Koen din med, Saa qvæk den holva som flaut øvst. Da vilde han bli
alt ont fra Sie'. Firblad finst i grøi under gjenelska. Var det ei gjenta som vilde ha ein
nutane her, men eg hev ikkje høyrt namnet gut, skulde ho gjeva guten den holva av
amonlauv på denne planta» (Seljord). kujurgrasrota som flaut nedst» (Vefsn). -

471