Page 484 - Planter og tradisjon

vass' gås») . - Gjeser Bolsøy ( «Mor kjente hadde namn etter dei, meinte han»). -
bare flertallsformen, og bestemor, som lærte Pungblad Hølonda.
henne navnet, er død for ca. 50 h siden [dvs. Fruktene blir stundom beskrevet som hut­
før 1 8 90]. Bare om de hvite. De gule kaldes lar eller kolbur, mer spesifikt: Kjønndåse
)
nøkkeroser» , Halsa, Skodje, Straumsnes, Vennesla.
Surnadal ( «alltid i flertall»), Tingvoll ( «også
om en enkelt plante»).
Vasspung (-pong) Geitastrand, Orkdal, ONONIS HIRCINA JACQ., BEINURT.
Skaun. - Punga (flt.) Hølonda, Meldal. Strand, sjeldnere våte enger, til Vikna. -
Akke/eie, akko-, Askvoll, Fjaler, Førde, De temmelig små lyserøde erteblomstene
Jølster; Hareide, Hjørundfj., Volda; Roan; stikker ut mellom de noe gråhårete bladene.
Planten har en egenartet lukt. Men enda den
Bindal, Sortland, Sømna, Velfj. (oftere vann­
lilje). er lett kjennelig er det bare få steder at den
Enkeltoppi.: Klåblom Rakkestad (se oven­ har fått navn.
for). - Kalmus Trysil ( «oftest var det rot­
Torsnes (eg. benurt? Skal også ha
Baunørt
stokkene av nøkkerose folk brukte og mente vært kalt lushatt, tjæreblom).
dette var kalmus»). - Blekkjeblomme Lil­
lehammer. - Nøkkjerøde (flt.) Lista. - H ormkukk Verran ( et sted på Verra­
Kolblome Vennesla (Nuphar), Åseral (kole­ stranda har navn etter planten: Hormkukk­
reirma).
blom, kolstokkblom . - Grise Klepp. -
)
H ølblom Time ( « Nup har luteum hei ter høl­ Katt-al Tjølling (navnet påtruffet ved
blom på Jæren. På Hadland i Time sa dei flere anledninger, men bare en gang ble
høljablom. Det siste er vel eldst»), - Kveld­ identiteten sikkert påvist).
svøva Kvam Ho. - Vasshøne Gaular. -
Prestekåne, -kåle, N. Vågsøy (som en mulig ORCHIS MACULATA L. ( = DACTYL­
forklaring kunne en sette prestekåle i for­ ORCHIS MACULATA VERMLN),
bindelse med kolstokk o. I., som stundom FLEKKMARIHÅND. Fuktig mark i hele
brukes om rotstokken). - Adam og Eva landet til over skoggrensen. - Folk flest
Sortland. skjelner ikke mellom flekkmarihånd og dens
Den store, tykke rotstokken (i dagligtale slektninger, iallfall artene med delte knoller
rot) har noen spesielle navn: Nøkkjerøde (Dactylorchis). Også Gymnadenia conopsea
(flt.) Lista. - Nykkjestokk Kvås. - Kol­ (L.) R.Br., brudespore, får ofte de samme
stokk Vennesla (oppgitt for Nuphar), Åse­ navn, og de samme skikkene knytter seg til
ral; N. Vågsøy (sml. Kø{tjørm, Malm, nevnt den. Til en viss grad gjelder dette også for
ovenfor). Platanthera bifolia (L.) Rich., nattfiol, til
Om bladene blir ofte sagt blekker, blækje tross for at den har gulhvite blomster, ikke
o. l. som er vanlig om store bladflater. Mer røde som de andre.
spesifikt: Kjennblekk Froland; Vegårshei Den egenskap som folk først og fremst
(kjennb!ekker). - Koieblokke Fjotland. - har lagt merke til ved denne planten, er at
Kolblad Vennesla (om Nuphar, men kjønne­ den har knoller nede i jorden - en f jorgam­
blad om Nymphaea). - Nøkkablad Herad mel, som er mørk og skrumpet, og en ny,
(men kjødnarose om blomsten); S. Audnedal. som er lys, glatt, full av opplagsnæring, og
- Nykkjeblokke Hidra. - Hestehovblek­ som vil overvintre og så bli brukt opp.
kje, hesteskoblekkje Flesberg (om Nuphar). Det har vært vanlig å gi egne navn til
- Hestehov Trysil (hæst-) ; Kviteseid, Sel­ disse to knollene; den lyse ble satt i forbin­
jord ( «dette er hestehov, men og ei vårplante delse med gode makter, den mørke med onde.
med gul korvblom er hestehov) ; 'hele Setes­ I materialet er det et geografisk skille mel­
dal' (oppgitt av god kilde, også som navn på lom Østlandet med T (og Agder?) på den
hele planten); Forsand ( «Ein 74-åring meinte ene side, og Vestlandet på den annen, som
dei heitte hestahov. Ei kjønn, Hovkjøddna, nærmere omtalt nedenfor.

469