Page 483 - Planter og tradisjon

som de sier på Jæren: 'grise'. Dette navnet Kjødnarose, sjeldnere kjønna-, Herad, Spind,
ble hengende, så også voksne kalte selve ved Farsund; Hetland, Høle, Jelsa, Kvitsøy,
planten, som art, for grise» (Klepp). - «Kol­ Sand, Egersund; Hålandsdal, Os.
bun av hestehoven, når dei e sleipe og Kjennsblom(me) Feiring; S. Odal, Sner­
mogne, bruka te såpe av jentungane i Me­ tingdal, Ø. Toten (kjenn-); 'Hallingdal'
vasstoul» (Kviteseid). - «Det er nokon gule (kjedneblome); Bamle (kjennblomster; Ve­
rosur på vatnet; di blir liksom butlar når dei garshei (kjenn-). - Kjønnblom Drangedal,
blir fræ, dei blir bruka te moro fe ongan» Kviteseid, Mo, Nissedal; Vegusdal, V. Mo­
(Seljord). land ( «i de fleste bygder kjønneblom, men i
dag har vel vannlilje grodd inn i talespråket
Vannlilje er vanlig kjent navn over alt i jamnt over»); Vennesla; Malvik (-blomster);
landet nå, og har formodentlig vært det Mosvik (do.). Kjødnablom Holum
lenge. I flere strøk er det nærmest enerå­ (kjødn-); Forsand (kjødna-), Skjold; Fitjar
dende (V, SF, MR, N). På Vestlandet får (flt. -blomma), Hålandsdal, Stord (-nna-),
det gjerne formen vass-, men dette er ikke Tysnes, Ulvik. - Kjønngull Vefsn.
alltid tilfelle, noe som viser at det er av lit­ Vassrose, -rosa, Valle; Suldal; Haus, Jon­
terær opprinnelse. « [ Ordet] vatslilje har dal. - Vassblom Fitjar, Strandeb., Tysnes;
vært brukt lenge» (S. Land). - Sjølilje S. Gaular, Jølster. - Vassb{omster Frosta,
Odal, Trysil. - Kjennslilje Feiring; Bamble Mosvik, Verran.
(kjenn-). Vassgull Alstahaug, Tjøtta.
Nøkkerose er et velkjent navn i store de­ Sjøb{om(me) Elverum, S. Odal.
ler av landet, men det er få strøk hvor opp­ Frue(r) Fjotland, Kvås, Vigmostad (bare
lysningene om det ligger tett og hvor det vir­ om Nymphaea). - Kjønn/rue Finsland,
ker gammelt. Nikkerose, Sigdal. Nøkkja­ Hægeland (Nymphaea; Nuphar: kjønndåse),
eller oftere nykkja-, særlig R. Åseral (kjinnefrua).
Nøkkeblom Aremark ( «er gammelt i mål­ Konge, bare om Nuphar: Gyland, Hidra,
føret, kjent over alt her; blir bare brukt om Kvås, Lyngdal, Nes, S. Audnedal, Vigmo­
den gule, den hvite er vannlilje»), Spydeberg, stad, ved Farsund. - Dronning om Nym­
Trøgstad. - Nøkkjablom, nykkja-, Bjerk­ phaea, Gyland, Hidra, Lyngdal, Nes, S.
reim, Finnøy, Sjernarøy, Suldal (nøkka-). - Audnedal (eller prinsesse), ved Farsund
Nøkkblom(ster) Frol, Hegra, Kolvereid, (dronningsrose oppgitt for Nuphar av en
Malm, Ogndal, Skogn, Sparbu, Verdal, Åsen. meddeler).
Disse opplysningene fra NT er til dels fra Brur og brudgom om respektive Nymphaea
meget gode kilder, men det er vanskelig å si og Nuphar: Bjerkreim (og brurablom), Sul­
hvilket er eldst, dette navnet eller nøkkgull. dal (brurer, om Nymphaea); 1 3 Ho. Om
I flere av de nevnte herredene i NT opp­ noen av disse kan opplyses: « Vassbrur er dei
trer nøkkros ved siden av -blom(ster). - kvite. Eller tri namn: Brur, fullt utsprungne
Nåkkablom Åkra. - Nøkkgull, uttalen kvite roser. Brudgom, dei som ikkje enno er
nærmest -goll, Grong, Harran, Høylandet utsprungne. Brurekarane som flyt på vatnet»
(nekk-), Leksvik, Overhalla. - Nøkke/gull (Austevoll). - «Gul: Brudgøm. Kvit: Brur»
Kvam (også nøk!e- og nøkkegull, nøkke/ros), (Lindås). - «Kvite: Vassbrur [flt. -brure].
Nordli (nøkfe-), Stod. Gule: Vassbruggom. Folk seier at dei er
Kjønnrose, kjenn- eller oftere kjenns­ raue. Her er så mangeslags rautt» (Masfj.).
(merket e), Skedsmo (e); Elverum; Brandbu, - «Kvit: Brur, tjødnebrur. Gul: Brudgom,
V. Toten; Modum (e), Norderhov (e), Sig­ elvebrugom» (Meland).
dal (e), Y. Sandsvær (e); K v iteseid, Lunde, Gås Bremsnes, Straumsnes; Hemne (og
Lårdal, Mo, Sannidal (e), Skåtøy (e), Dran­ gåsblomster). - Vassgås Kvernes, Straums­
gedal (kjennrose, kjennblom, helst om Nym­ nes, Veøy, Ørskog; Bjugn, Heim, Hemne,
phaea), Solum (kjennæ-), Vinje; Bygland, Hitra, Roan, Stjørna, Stoksund, Ørland;
Dypvåg (e), Froland (e), Gjerstad (e). Leksvik ( «vass'g&s, lengre ut i fjorden

468