Page 481 - Planter og tradisjon

re om å få kyrne inn på fjel/broddene. Fløten - Myrsaks Jølster (-sjaks); Hjørundfj.;
skulle bli gul av den. Men kyrne var ikke Leksvik.
særlig glad i den» (Vefsn). Fjellbrodd, uttalt med U- og oftest -44 og
Så liten som denne planten er, har den li­ mange variasjoner ellers, Malvik (-brø44),
kevel vært tatt med i slåtten, vesentlig i den Selbu (felbre44); Harran, Høylandet, Leks­
nordlige del av Vestlandet, aldri oppgitt fra vik (-brø44), Meråker (fil-), Mosvik
Trøndelag. - «Vart slege, men er vondt å (-brau44), Ogndal, Snåsa (-brau44), Verdal
få turka, så det vert sjeldan godt lika som (-brau44) ; Hattfjd., N. og S. Rana, Vefsn,
f6r» (Valle). - «Blei før i tida (og blir til Velfj., Vevelstad. - Myrbrau44 Mosvik,
dels ennå) slått og brukt til vinterf6r, men (-braudd vokal mellom au og ø), Nordli,
er kjent for å vera dårleg likt av dyra» Sparbu (-brau44). - Bjønnabry4d, Oppdal
(Finsland). - «I fleire utslåttar veks det («gammelt navn, men kanskje lite kjent nå»).
rome. Folk lika grasslaget, det anga godt, og - Librau44 Namdalseid. - Gorbrau44
so visste dei at dyri lika best f6ret når det Namsskogan (og fjell-), Snåsa (gor, dynd).
var fleire slag gras isaman. Og då var rome Som mange andre myrplanter kommer
godt å ha med» (Modalen). - «Blir slått til Narthecium ossifragum mange steds inn un­
sauef6r» (Hornindal). - «I fjellslått ble der begrepet storr (notert Bruvik, Fitjar). -
vallsaks sett på som eit godt gras» (Veøy). Bråtestorr Suldal, se ovenfor.
- «Der hvor man endnu driver slått av Blåflis. Mens flis og flisagras tilhører bare
småf6r, blir valsaks slått sammen med de Molinia (s. d.), i de tilfellene hvor identite­
øvrige græsarter der vokser på udyrket og ten er sikker, er blåflis knyttet til andre ar­
myrlændt jord såsom finnskjegg, myrbust ter (se også Carex og Nardus). Som navn på
eller myrnål o. a.» (Veøy). Narth. er det temmelig sikkert blitt brukt i
I Tingvoll het det at når valsaksen var følgende tilfeller: Nissedal (om en myr­
spiret, anså man kua framfødd likesom plante, ikke bjønnskjegg); Skudenes ( «eg trur
sauen når kvitsømra var kommet. Ellers var det er rome folk kalla så»); Førde (ordet
blomstringen slåttemerke: «Når det fyrste kjent av flere, derav en som brukte det om
gule 'auga' viste seg på romablomen, sagde Narth.).
dei gamle då var graset vokse og slåtten Andre enkeltopplysninger: Blodpissgras
kunde taka til» (Bjerkreim). Det samme er Fyresdal. - Kallvætsprette Mo T (visst
notert, i andre ord, fra Fyresdal og Holum. Narth.) . - Heirunegras Masfj. (se ovenf.). -
- «Fjellbrøidd er første planten som træner Sauaspreng Odda. - Gulstjerne Eid SF. -
i fjellet og varsler høst» (Leksvik). Stålspøtegras Fjaler. - Gulaks Fjaler; Ha­
ram. - Elje Dalsfj. - Stivegras Hjørundfj.
Rome, m., og romegras, romagras, Fyres­ ( «bestemor kalte den så»). - Myrlilje Ør­
dal; Bygland, Bykle, Evje, Hylestad, Valle, land. - Soppgres Snåsa (Imsdalen). -
Vegusdal; 15 VA; 11 R; 6 Ho; ellers spar­ Ringorm gras Rødøy.
somt og upålitelig. - Rjomegras Sunndal
(formodentlig innført navn og folkeetymo­
logisk forandret til rjome-). NYMPHAEA SPP., HVIT VANNLILJE;
Ljågras (vanligvis jågras) Drangedal, Fy­ NUPHAR SPP., GUL VANNLILJE. Nes­
resdal, Lunde (ljagras, «ligner en lja, ringa ten hele landet. - De hovformete bladene,
i toppen»), Seljord; 10 AA; Suldal. som flyter på vann og kan nesten fylle over­
Vallsaks, sjeldnere valsaks, ofte vall- (av flaten av næringsrike tjern, og de store
saks, gno. kort sverd), Lund; Askøy, Fjel­ blomstene - hvite som flyter i vasskorpen,
berg, Sund (disse fire er antakelig nye); Da­ og gule som blir båret oppe av en stilk -
vik, Hornindal, Innvik, Selje; 21 MR; Ag­ fanger øyet og nærer fantasien. Det er lett å
denes, Hemne. forstå at vetter som holdt til i vann, måtte
Fjellsaks, fjell-, Agdenes, Meldal (fjell­ bli satt i forbindelse med dem. Men det la­
sjaks, sjaks), Stjørna (også fjill-) ; Leksvik. ter til at det er lite tilbake av tradisjon på

466