Page 480 - Planter og tradisjon

brusk» (Kvås). - «Når kretur et det graset, En annen sykdom er dette: «Om haustane
fær dei rome i beinan» (Lista). - «Ein talar fekk jamt kjyrne ei sykje med liten matlyst
om at krøtera får romabrotet» (Suldal). - og dårleg fordøyelse, dei vart slappe og
«Kyrne får møyre bein av å eta for mykje utrivelege. Dei sa at kjyrne vart 'heiruna'.
stor [ sikter her til N arthecium , dei får stor­ Dei trudde det kom av at dei åt dette graset,
]
brot» (Bruvik). - «Kyra er så gla ti'n, heirunegras. Men surne bruka det visst til
men vert beinveik tå det» (Snåsa; at den skal lækjingsråd mot heirunesykja» (Masfj.).
være farlig for kyr er en tro som ellers er Ellers kan det hist og her bli sagt i sin al­
svært lite vanlig i Trøndelag). mindelighet at planten er giftig, men på
Sauesykdommen alveld er kjent fra gam­ dette punkt har meningene vært svært diver­
melt, men det er først gjennom undersøkel­ gerende, likesom dommen om plantens verdi
ser i nyere tid at det er sikkert påvist at den som beite og f6r. Noen steder blir det sagt
skyldes stoffer i Narthecium, som gjør at at den gir et dårlig beite eller at kyr ikke
huden på hvite lam blir skadd av lys så at liker den, men ulike meget vanligere er den
den ser ut som brendt (Ender 1 9 55, Sta­ blitt regnet som godt beite. Dette er blitt
bursvik 1 9 59). At planten er blitt sett på notert fra: 2 h. T, 1 VA, 2 R, 1 SF, 1 1 MR,
som årsak til sykdommen kommer til ut­ 5 ST, 8 NT, 1 N, altså med en meget stor
trykk hist og her i bygdene, men det er van­ overvekt i MR og Trøndelag. Noen eks­
skelig å si hvor gammel tradisjonen er. «Man empler:
tror at dette gras når det er frosset er skyld «Elg og geiter et det» (Fyresdal). -
i lammesykdommen alvellen» (Bakke; i «Kyn e så gla i de» (Seljord). - «Romegras
Time het det tvertom at «rome ble regnet ble regnet som beste beite» (Vigmostad). -
som giftig før første frostnatt»). - «Når «Regnet blant beste beiteplantene» (Forsand).
sauene får for meget rome, får de 'hovda­ - «Romegras liker sauen godt. Den blir
sott', dvs. alveld, eller 'blodsott', sier folk aldri syk når den kommer på høgfjellet selv
her. De går og ryster på hodet som om de om den spiser rome, og den blir ikke syk av
hadde fluer i øyrene og til slutt kreperer de» tørket romehøy» (Høyland). - «Beste beitet
(Høyland). - «Rome er i desennier gjort for kyra på myr. [Giftig?] Langtifra»
ansvarlig for alvellen, som angriper hodet og (Aure). - «Godt beitegras, som både ku og
især ørene på kvite lam, aldri svarte» (Jæ­ sau liker» (Straumsnes). __.: «Aller beste beite»
ren). - Fra Suldal har to gode meddelere (Surnadal). - «'De e ømse ti æn buskap, de
oppgitt br&testorr som navn på denne plan­ e alltis nåkån så it vallsaksen å', sa mor. Det
ten; det må sikte til den sykdommen som sikter sannsynligvis til den eldre, utvokste
den kan forårsake: «Ein talar om at krøtera Narthecium. Denne ble regnet som dårlig,
får romabrotet, eit slag forgiftning; men her mens planten ble ansett som et godt beite
og sier ein at det er godt beite der bråtestor­ mens den var ung» (Tingvoll). - «Vall­
ren veks» (Suldal). saksgras like godt som havre for beista»
«Det synest som om det frå gamalt av har (Volda; men en annen meddeler sier: «Krø­
vore kjent at sauer, særleg lam, kunne bli tera æt henne ikkje, kva grunnen er»). -
sjuke av å eta vallsaks. I nyare tid har nam­ «Beste beitet på myrlendt mark om våren»
net rome og romesjuke komne inn. Planten (Åsskard). - «Regnes som beste beite, men
er elles uhyre vanleg i sommarbeitet til eg har ikkje sett at krøtera vil eta det meir
sauene og det synest rart at ikkje alt som enn anna gras» (Agdenes). - «Fjellsaks er
heiter sau har krepert her, hvis vallsaks vil­ godt beite, men vokser på 'berre råtamyr, så
kårslaust gir 'alveldsjuke'. For om lag 1 0 år der mått'n itj kjør' sa'n far; men der det var
sia herja rett nok sjukdommen kraftig blant langstar, bar det godt» (Leksvik). - «Far sa
sauer frå Orkdalen som hadde beite på at når jeg gjette sauene, skulle jeg prøve å få
Hemnekjølen. Sia har det vore stilt og det dem borti myrsaks» (Leksvik, en annen
ser ut til at både romen og sauene trivs godt medd.). - «Like godt f6r som kløver»
i området» (Hemne). (Namsskogan). - «Gjeterguttene hadde ord-

465

30 - Plamer og tradisjon