Page 478 - Planter og tradisjon
P. 478
Det hender at navnet finnskjegg og noen av finnetoppgras»); Heddal (og tust), Hjart
andre som er sammensatt med finn- blir dal, Sauherad, Seljord, Tinn.
brukt i en videre og noe ubestemt mening: Bust Norddal; Mosvik («Nardus strieta
«Mykt tynt gras kaltes finnskjegg» (Ene blir kalla bust. Bjønnskjegg blir og truleg
bakk). - «Det fine strågras kaltes finntott. kalla så. Til dømes: 'Her veks nå slags
Det var en felles betegnelse for alt slikt små bust'»), Ogndal. - Busting, m., Malvik;
gras. All den stund menigmann ikke greide Leksvik (og busteng, kvitbusteng). - Myra
å skjelne de of te temmelig like små grasarter bust (kan tildels være Seirpus eaespitosus,
fra hverandre, kalte de det for finntott alt s. d.) Dovre (myrbust); Meldal; Bindal. -
sammen» (Vardal). - «Gammel, tynn og Bustgras, -gres (iallfall delvis S.eaesp. ?) Bin
grisen eng har også vært kalt finnskjegg» dal, Hattfjd. (er Nardus), Vefsn '(sjeldent
(Solum). - Likevel, stort sett kan en regne navn). - Svinbust Velfj., Vevelstad.
med at navnene er knyttet til Nardus. En gruppe navn av typen hære, here, av
Navnet finnskjegg er sterkt utbredt; noen gno. harr, grå, og hære, grått hår, er utbredt
steder er det et nytt og litterært navn, men i østre og nordre He, i Trøndelag og videre
langt oftere er det gammelt og stedegent. At nordover. Navn av denne typen er på vei til
det er omtrent enerådende i 0, Ak og V be å forsvinne på de fleste steder, men de er
tyr ikke så svært meget, for i disse strøkene bevart i et stort antall stedsnavn, både i det
gjør planten seg lite gjeldende. I store deler nevnte område og videre utover. Nå kan
av He er det påfallende vanlig. Etter et riktignok stedsnavn på Hær- ha forskjellig
stort tomrom for dette navnets vedkom opprinnelse. Hær- kan bety soldater, eller
mende kommer det igjen i R, og fra og med ordet kan sikte til at stedet, for eksempel et
Ho er det det helt dominerende navn langs fjell, kanskje har en grå farge som ikke
Vestlandet og nordover, unntatt de strøkene skyldes Nardus. Men særlig i Trøndelag er
hvor navn av typen hære er bevart. Varian det atskillige navn (Hærvola o. 1.) som an
ter er finskjegg som kan ha lang i likesom takelig sikter til forekomst av Nardus.
andre navn på finn-. Videre: Finnskjeigg Hære Engerdal, Kvikne (hærr?), Trysil,
Balestr., Hafslo (finskjeig), Leikanger. Finn Vinger (oppgitt som hæra). - Here Selbu,
skjeggje Førde, Gaular, Jølster. Finnskjeie Singsås, Tydal (en god kilde oppgir here,
(-skjæjje) Surnadal. Firm- i Trøndelag. - best. hera); Beitstad (heri, herin, også her
Vindskjegg Eid (vindskjejjerot, vendskjegg), strå). - De følgende steder har navnet stort
Førde, Selje; Haran, Sande ( «mor sa klart sett i formen her: Grong, Harran, Høylandet,
vindskjegg»), Syvde, Vanylven. - Kvit Kvam (f.), Malm, Meråker, Nordli, Otterøy,
skjegg Gloppen (kviteskjeggje), Innvik, Stryn. Overhalla, Røyrvik, Snåsa, Vikna. - Her
- Finntopp, mest -tøpp, Ø. Slidre ( «drjug bust Ogndal, Sparbu (en medd.: herrebust).
foring»); Gol, Hol, Rollag, Uvdal. - Finn - Hært Vefsn («Navnet kommer sannsyn
tott Nes, Ringsaker, Stange; 12 0. - Finn, ligvis av en eller annen form av adjektivet
sj. finne, 12 T; 7 AA; 16 VA; 8 R; Røldal. 'hard', da det er så usedvanlig hardt for ljået.
Ellers sparsomt og tilfeldig. - Finngras På grunn av kiselsyreinnholdet skjemmer det
Drangedal, Kviteseid, Sannidal, Seljord; ljåen på kort tid; så sier gamle folk, da»). -
Dypvåg, Gjøvdal, Tromøy, Vegårshei; Kvås, K vithare Hattfjd., Korgen, N. Rana ( «om
Lyngdal, Nes; Forsand, Høyland, Sauda, våren straks etter at dette gresset begynner
Time. å spire har det en tydelig grønn-blå farve
Finn(skjegg), med varianter, avledes av tone, og det kalles da blåhare»), Rødøy, S.
Torp (Nynorsk Etymol.Ordb.) fra en grund Rana. - K vitkari Sørfold ( sml. M atrie. ino
rot ,:-fi, 'være spiss'. dora ). - Om hor, se også Seirpus eaespitosus.
Finneltgras (om hestesykdommen finnelt Villstrå (sannsynligvis ofte litterært, sml.
som er notert fra Mo og Seljord, se ovenfor), ovenf.) Onsøy; Norderhov; Stokke (i formen
Fyresdal, Mo. vildregras); Bru; Syvde; Beitstad (og vill
Finntust Modum (finnetuste, «en grastuve gras; ]uneus filiformis?, se ovenf.), Inderøy
463
