Page 475 - Planter og tradisjon

NARDUS STRICTA L., FINNSKJEGG. Slidre, finnvollar, finnekrer (Herrefoss),
På skrinn jord over hele landet, i fjellet of te finnskjeggvoll (Rennebu, Skaun), bastvoll
på steder hvor snøen smelter sent (snøleier). (Mosvik), hervotl ( V ikna), kvitharabakker
- Finnskjegg skiller seg ut fra andre gras
ved sin form og farge og voksemåte : Blad­
slirene danner en fast tue i jordskorpen.
De går rett opp, presset inn til hverandre, og
selve bladene er bøyd utover i nesten rett
vinkel så at de aller fleste av dem blir lig­
gende langs bakken i alle retninger. De er
nesten helt sylindriske, tynne, spisse og stive.
Plantene står gjerne i slik avstand fra hver­
andre at bladspissene fra den ene når frem
til naboene, og fordi de dermed dekker jor­
den ganske effektivt, holder de andre planter
borte. Derfor blir det gjerne større eller min­
d r e flater som er dekt av finnskjegg. I fjellet
kan de være lange, smale, som veier, ofte
kalt ryer.
Finnsk e gg-flate kan også ha andre navn
j
i bygdene. « N oko av enga kunne liggja hø­
gare oppe; der voks d e t d å særlig hære og
stykket heitte ein hærbonke. Hærbonkar var
å
hardhett, vanskelege å sl » (Trysil). - An­
dre navn på slike steder er e hærslette (En­
gerdal), finntopp/eter ( V ang 0), kvit/et Ø.

Fig. 137. Finnskjegg, Nardus stricta. -
Helga Hjort.
(N. Rana). Finnhøy kunne være både stedet
og det høyet en slo der, og det selv om også
andre dårlige grasslag kom med: « F innhøy
kalla dei skrapslåtter der det voks finn»
(Erfjord).
At folk kjente finnskjegg går også frem
av det store antall stedsnavn som er sam­
mensatt med ett eller annet navn på denne
planten. Noen ganske få eksempler: Finn­
skjeggtangen (Eidskog), Finnskjeggbakken
(Agdenes), Herman (Grong), Hervoll, Her­
sprett (Harran; kanskje også navnet Harran
selv?), Bustbakkan (Leksvik).
Som beitegras har finnskjegg stort sett
vært regnet som. dårlig, som rimelig er, men
vår og forsommer har den spilt en viss rolle
og vært bedre bedømt. Noen eksempler:
«Fjell-finntopp regnes som beste beitet. Det
er vanlig finntopp, men som alt annet gras
Fig. 138. Finnskjeggtuer, sett ovenfra. er den kraftigere, fetere, til f jelds. Det kan
460