Page 44 - Planter og tradisjon

at ordet bruse også blir brukt i forbindelse Eresfj. Vd., Stordal; Egge, Inderøy, Leksvik,
med småfe. Alle kjenner dette fra eventyret Ogndal, Snåsa, Spal'bu, Verdal. - Lilje
om de tre geitene som skulle til seters. At det Valle.
er blitt brukt som geitenavn i Sogn er om­ «Ølet vart brugga av byggmalt, men
talt av Stoltz (1951). - «Brusetappen i stundom bruka dei havre. Ølet vart so ljost
panna på sauen ble satt igjen når de klipte » (kvitt) av havren, men det vart jamt mykje
(Ørlandet). Om dette finnes mange notater 'jimt' (rus) i det» (Masfj.).
av Rysdal i NFS, fra ST og Nordmøre, og Om havre og bygg som kalender, se s. 27.
skikken har sannsynligvis vært ganske ut­ Havre, m., uttales t. d. hævre i de nord­
bredt. «Bokken Bruse av det krullete ragget lige delene av Vestlandet, og haver i deler
i panna» (Flå). - (Det er vel mulig at det av Trøndelag, men der heter det mer vanlig
ligger noe slag magi bak den skikken å la en hager, notert fra Egge, Malm, Otterøy,
slik krull få vokse urørt, sml. følgende fra Skogn, Verdal. Eller hegger, hægger, Grong
Tjølling: «Far passet godt på, når han klip­ (best. hegrin), Kvam, Nordli, Sørli; N. og S.
pet manen på en hest med ståman, å ikke Rana (hæger). - Herve Jølster.
røre de bakoverliggende hårene bortover ryg­ «Grøn, sagt om havre til hest. 'Det blir
gen på hesten, 'for de holdt hinmannen seg godt grøn iår'» (N. Land).
i når han red Åsgårdsrei'. En gang, da far
var borte, klippet jeg manen på hesten og HORDEUM VULGARE L., BYGG. -
tok også disse hårene; da far kom hjem, likte Bygg, m. eller ofte n., i Trøndelag t. d. bøgg.
han dette svært dårlig, og til slutt fikk jeg Reinkorn, reinkodn, særlig fra Agder til Ho,
forklaringen ut av ham. ») men det kan også innbefatte rug. Korn, i
6) Ordet blir brukt som adjektiv om en forskj. varianter, Østlandet, Trøndelag og
tettgrent, fyldig busk av einer, men også om Nordland.
andre busker: «Om einer og andre planter Bygg ble ofte dyrket i blanding med havre.
seier ein når det er meir enn vanlig tettgreint: Om denne blandingen het det: «Bygg kunne
'Det er brusje', 'han er brusjen'» (Lindås). - gå over til havre i kalde år» (Valle) eller
«Om ein tett, fyldig einetopp vart sagt: omvendt: «Jorda på nabogården er så god at
'Han er brusjen'. Men det kunde og verta havren kunne gå over til bygg» (Velfj.). -
sagt um andre tette busketoppar' » (Moda­ Denne troen nevnes allerede av Plinius, og fra
len). Norge første gang av Peder Claussøn Friis.
Den omtales av opplysningstidens forfattere,
Ordet korn, n., opptrer i mange uttalefor­ f. eks. av Gjellebøll (1801 :18) fra Setesdal:
mer: kjynn, kønn, kødn, kodn, korm o. fl. «Omendskjøndt at Bygget tidt af Misvæxt
Homme!kjynn (hammærskjynn o. a.) har paa disse Stæder udarter og omskif tes til
i Ø vært sagt om maltkorn, dvs. rug, bygg Havre . . . »; men noen av dem avviser den
og hvete i motsetning til havre. Om dette som en falsk påstand (se Koht 1910). Men
ordet og om blandkorn, se ellers bygg (Hor­ troen har vært ganske utbredt og seiglivet.
deum ). Blandkornet ble of te kalt hom/ekorn, men
til dels har homme/, hommelkorn, betegnet
AVENA SATIVA L., HAVRE. - Bloms­ bygg alene (notert fra Eid, Førde, Jølster,
terstanden, toppen, hos havre blir ofte kalt Naustdal, N. Vågsøy; Volda). «Bygg må i
aks (s. 17), men den har også et spesieit gamal tid ha vore kalla hummel-konn her.
navn, risle, i MR og Trøndelag rihle. Dette Ennå kallar ein sammale mjøl av bygg
ordet er også brukt i andre betydninger (s. h6m6le-mjøl. Dei avskorne stubbane som
13, 18). Som navn på havretoppen er det no­ står att på åkeren når kornet er skore, kallast
tert fra: Borge ( «havær'n risjler seg »), Trøg­ ennå hymle» (Førde). - «Navnane hommol
stad ( «de pella resjler » ); Aurskog, Bærum, og hommolekonn held på å gå ut. Men i min
Enebakk, Vestby; Eidskog, Elverum, Stange, ungdom sa folk sjeldan anna enn hommole
S. Odal; Eid SF ( «hævra er storrisjlete iår »); um bygget» (Naustdal).

29