Page 44 - Planter og tradisjon
P. 44

at  ordet  bruse  også  blir  brukt  i  forbindelse  Eresfj. Vd., Stordal; Egge, Inderøy, Leksvik,
         med  småfe.  Alle kjenner  dette fra eventyret  Ogndal,  Snåsa,  Spal'bu,  Verdal.  -  Lilje
         om de tre geitene som skulle til seters. At det   Valle.
         er  blitt  brukt  som  geitenavn  i  Sogn  er  om­  «Ølet  vart  brugga  av  byggmalt,  men
         talt  av  Stoltz  (1951).  - «Brusetappen  i  stundom bruka dei havre.  Ølet vart so ljost
         panna på sauen ble satt igjen når de klipte »   (kvitt) av havren,  men det vart jamt mykje
         (Ørlandet).  Om  dette  finnes  mange  notater   'jimt' (rus) i det»  (Masfj.).
         av  Rysdal  i  NFS,  fra ST og  Nordmøre,  og   Om havre og bygg som kalender,  se s.  27.
         skikken  har  sannsynligvis  vært  ganske  ut­  Havre,  m.,  uttales  t. d.  hævre  i  de  nord­
         bredt.  «Bokken Bruse av  det krullete ragget  lige  delene  av  Vestlandet,  og  haver  i  deler
         i  panna»  (Flå).  - (Det  er  vel  mulig  at  det   av Trøndelag,  men der heter det mer vanlig
         ligger noe slag magi bak den skikken å la en   hager,  notert  fra  Egge,  Malm,  Otterøy,
         slik  krull  få  vokse  urørt,  sml.  følgende  fra  Skogn,  Verdal.  Eller  hegger,  hægger,  Grong
         Tjølling:  «Far passet godt på,  når han klip­  (best.  hegrin), Kvam, Nordli, Sørli; N. og S.
         pet  manen  på  en  hest  med  ståman,  å  ikke   Rana  (hæger).  - Herve  Jølster.
         røre de bakoverliggende hårene bortover ryg­  «Grøn,  sagt  om  havre  til  hest.  'Det  blir
         gen  på  hesten,  'for  de  holdt  hinmannen  seg   godt grøn iår'» (N. Land).
         i  når  han  red  Åsgårdsrei'.  En  gang,  da  far
         var  borte,  klippet  jeg  manen  på  hesten  og  HORDEUM  VULGARE  L.,  BYGG.  -
         tok også disse hårene; da far kom hjem, likte   Bygg, m. eller ofte n., i Trøndelag t. d. bøgg.
         han  dette  svært  dårlig,  og  til  slutt  fikk  jeg   Reinkorn,  reinkodn,  særlig fra Agder til Ho,
         forklaringen ut av ham. »)                men  det  kan  også  innbefatte  rug.  Korn,  i
           6)  Ordet  blir  brukt  som  adjektiv  om  en   forskj.  varianter,  Østlandet,  Trøndelag  og
         tettgrent, fyldig busk av einer, men  også om   Nordland.
         andre  busker:  «Om  einer  og  andre  planter   Bygg ble ofte dyrket i blanding med havre.
         seier ein når det er meir enn vanlig tettgreint:   Om denne blandingen het det:  «Bygg kunne
         'Det er brusje',  'han er brusjen'»  (Lindås). -  gå  over  til  havre  i  kalde  år»  (Valle)  eller
         «Om  ein  tett,  fyldig  einetopp  vart  sagt:   omvendt:  «Jorda på nabogården er så god at
         'Han  er  brusjen'.  Men  det  kunde  og  verta   havren  kunne  gå  over  til  bygg»  (Velfj.).  -
         sagt  um  andre  tette  busketoppar'  »  (Moda­  Denne troen nevnes allerede av Plinius, og fra
         len).                                     Norge  første  gang  av  Peder  Claussøn  Friis.
                                                   Den omtales av opplysningstidens forfattere,
           Ordet korn,  n., opptrer i mange uttalefor­  f. eks.  av  Gjellebøll  (1801 :18)  fra  Setesdal:
         mer:  kjynn,  kønn,  kødn,  kodn,  korm  o. fl.   «Omendskjøndt  at  Bygget  tidt  af  Misvæxt
           Homme!kjynn  (hammærskjynn  o. a.)  har  paa  disse  Stæder  udarter  og  omskif tes  til
         i  Ø  vært  sagt  om  maltkorn,  dvs.  rug,  bygg  Havre . . .   »;  men  noen  av  dem  avviser  den
         og  hvete  i  motsetning  til  havre.  Om  dette   som  en  falsk  påstand  (se  Koht  1910).  Men
         ordet og om blandkorn,  se ellers bygg  (Hor­  troen har vært ganske utbredt og seiglivet.
         deum ).                                     Blandkornet ble of te kalt hom/ekorn,  men
                                                  til  dels  har  homme/,  hommelkorn,  betegnet
         AVENA  SATIVA  L.,  HAVRE.  - Bloms­      bygg  alene  (notert  fra  Eid,  Førde,  Jølster,
         terstanden,  toppen,  hos  havre  blir  ofte  kalt  Naustdal,  N.  Vågsøy;  Volda).  «Bygg  må  i
         aks  (s.  17),  men  den  har  også  et  spesieit  gamal  tid  ha  vore  kalla  hummel-konn  her.
         navn,  risle,  i  MR  og  Trøndelag  rihle.  Dette  Ennå  kallar  ein  sammale  mjøl  av  bygg
         ordet  er  også  brukt  i  andre  betydninger  (s.   h6m6le-mjøl.  Dei  avskorne  stubbane  som
         13, 18). Som navn på havretoppen er det no­  står att på åkeren når kornet er skore, kallast
         tert fra:  Borge ( «havær'n risjler seg »), Trøg­  ennå  hymle»  (Førde). - «Navnane hommol
         stad  ( «de  pella  resjler » );  Aurskog,  Bærum,   og hommolekonn held på å gå ut. Men i min
         Enebakk, Vestby; Eidskog, Elverum, Stange,   ungdom  sa  folk  sjeldan  anna  enn  hommole
         S. Odal; Eid SF ( «hævra er storrisjlete iår »);   um bygget» (Naustdal).


                                                                                        29
   39   40   41   42   43   44   45   46   47   48   49