Page 43 - Planter og tradisjon

(Nore; liknende fra Uvdal og Tinn). - «Når bruselefsa» (Hamre). - «Når borni om
åkeren begynner å gulne, begynner åkerblei­ hausten plukka aks kr.ing kornstaurane på
ken (en lys ørret) å gå opp» (Flå). - « ' Åker­ åkeren og fekk duskar med aks, kalla me det
bleika' er det vanlige her, men har også hørt ein bruse, flt. brusa, brusane» (Hålandsdal).
'halmbleika'. Den første auren som gikk på - «Kornaks som låg att på åkeren når kor­
bekken for å gyte, blir kalla 'fiskebleiken'. net var korne på staur, sanka horna oftast
Til dømes: 'Kønne har begynt å sjerne, no opp i snå buntar som ein kalla brusar. Ein
er vel fiskebleiken kømmin på bekken'» nyttar ikkje dette namnet [som subst.] om
(Rollag). spraken» (Lindås; det siste også notert i Mo­
«Når kornåkeren [en annen medd. : «Når dalen). - «Da mine foreldre var unge, i
»
halmen ] gulnar, går fisken i garnet» (Horn­ 1 8 50-60-åri, kalla folk det for å 'pitla
nes). bruse' når dei samla opp einskilde kornstrå,
« P å gården Rjodo i Bordalen har de et aks, som låg att på åkeren etter at kornbandi
merke som syner korleis året vert (se Kin­ var hausta inn» (Meland). - «Borni, og
dem: Vosseboki 4, 1 9 3 8 ) : Går skrida rett tausane med stundom, henta brusar. For det
nedover, vert det medels år. Går ho på aust­ fekk dei brusalefsa til jol» (Modalen). -
sida, vert det ringt år, og dei kallar henne « Vi plukka brusar på åkeren om hausten so
havraskreo. Går ho på vestsida, kallar dei vi skulle få lefse til jol» (Jølster). - « S må
henne reinkodnskreo, og det vert godt år» nek som barna laget av aks de samlet på
(Voss). marken under skurden, bant rundt (ikke
«Det bygg som ikkje er skaten til olsok, flettet) og ofte fikk henge opp på sin egen
vert ikkje mata (mogent) til barsok [24. lille hesje. Stor stas» (Hjørundfj.). - • B ruse,
aug.] » (Vega; også Alstahaug, Hamarøy). m., en liten bunt kornstrå som barna samlet
Dette gjelder vesentlig for bygg. Mer gene­ på åkeren etter at de voksne var ferdige. De
relt er følgende, oppgitt for 'Nord-Norge': bant stråene sammen så det så pent ut, og
« T il jonsok må alt ha festa rot i jorda». hengte brusene på enden av hesjen» (Syvde).
- « M e 'plukka bruse' av lauskonn på åkra
Bruse. - Som navn på planter og plante­ sia konne er skore. So vart aksa lagt jamnt
deler blir ordet bruse, m., brukt om: framme og omkringvakka eit halmstrå til å
1 ) Einer (se Juniperus). halda brusen ihop» (Tresfj.). - «Ordet bruse
2) Bladrosettene hos Saxifraga cot_yledon, berre om kornaks som sankes på åkerene et­
og med et forledd ( berg- ell. a.) som spesifikt ter at kornet er staura» (Tustna). - « P lukka
navn på denne arten eller Sedum rosea. - bruse på åkeren, dvs. lause korneksingar»
Sjelden om blomster: Prestbruse om Chrys. (Volda). - «Kornaks på åkeren etter at
leuc., Tynset. bandene er stauret, plukkes i små bunter som
3) Blomsterbukett (s. 7 1 ) . kan gripes om med den ene hand, - aksene
4) «Kaurer til å nøre opp med» (Vosse­ må ligge jevnt som en kost - og lindes med
strand; sml. navnene for Taraxacum). noen strå, kalles en bruse. Det var barnas
5) Små kornband, nek, laget av aks som arbeid å 'plokke brusa'. For dette fikk de ei
blir plukket opp fra marken etter skurden. kamkaka med smør og serap på eller ein
I denne betydning er ordet, og den nevnte blankbrødbeta med smør, gomme eller serap
skikken, bare notert fra Ho (1 2 h.), SF (6), på» (N. Rana).
MR (9), N (1 ), men det er mulig at utbre­ Som det sees av det anførte, har dette å
delsen har vært større før. - Noen eksemp­ lage bruse i skuronna vært en lek og litt av
ler: en fest for barna; men det er neppe tvil om
«Ordet bruse var brukt om eit knippe av at det, fra de voksnes side, opprinnelig har
kornstrå med aks eller klo som var rauka opp ligget et dypt alvor bak. Brusene var et tegn
av åkeren etter skurden. Det var helst un­ på respekten for maten og omhuen for at
gane som sakka opp slikt korn, og det skulle ikke noe av kornet, det viktig5te matemnet,
dei få baka seg lefsa av til jol, vart det sagt, skulle gå tapt. Det kan være verdt å minnes

28