Page 474 - Planter og tradisjon

At pors ble brukt til å farge gult med er pors for å ha tørket 1 stuene). - Limaris
notert fra 1 T; 1 VA; 2 R; 3 SF; 3 MR; 1 Haugesund.
NT; l N .
«På harejakt bruker haren å gå inn der det MYRICARIA GERMANICA (L.) DESV.,
vokser lusgras, hunden mister da foten på KLÅ VED. Elveører fra Tyrifjorden og
haren. Jeg har sett det mange ganger på Sogn til Trøndelag og spredt til Finnmark.
harejakt» (Grue; innsendt prøve av lusgras: - Busken har nå mistet den betydning den
Myrica). hadde i Frostatingsloven som kriterium for
«Ble brukt til gryteskrubber, som også ble eiendomsforholdene ut mot en elv under
solgt» (Trøgstad). - «Til sopelimer, med visse omstendigheter (Motzfeldt 1908, se
lauve på og surret med bånd» (Brunlanes). KLNM 7:2 5 7 ) .
- Til gryteskrubber og små limer (Herad, «Under krigen [ 1 940-45] brukt til å
Holum, Vigmostad, Farsund). lage piperør av» (Soknedal). - Dette har
gutter gjort før (Støren; Hegra).
Navneformen pors, m., later til å være Et enkelt notat viser at klåved kunne
det hjemlige navnet på en del steder i He, være med i '9 slag ved', brukt mot forskjel­
likeså i AA (ved siden av poss), og det er lige alvorlige sykdommer (Oppdal; se f uni­
den dominerende formen i VA, R, Ho, SF, perus, s. 408, samt s. 74).
deler av MR og NT, enerådende lenger
nord. Stundom utt. porse. - Pørs Alver­ K{åris Dovre, Fåberg, N. og S. Fron;
sund, Hordabø; Haram. Norderhov; Malm. - Klåve(d) Lom; Nor­
Post, m., er den formen ordet har i Ø (ved derhov; Stjørna (eller Ørland), Støren. - ls­
siden av kynning), men opptrær her nesten ve(d) Lom (mest brukt navn).
alltid i sammensetningen postris. Post er Elvetang, æ{vatang Meldal (a{vatang; el­
dominerende i B, V, og T, spredt i Agder, ven uttales a{va), Singsås, Soknedal. - Ør­
Bergen, vanlig i MR, og enerådende i ST og tang Støren. - Ørbu Selbu (-bue); Hegra.
delvis NT. - Ælvve(d) Verdal. - Ørsillje Alta.
Poss Fyresdal, Mo, Nissedal; 7 AA (samt Strandris Dovre (noe tvilsomt). - Kjer­
posse Bykle, Valle); Bakke, Bjelland, Hæge­ ringris Melhus.
land, Åseral. Tamarisk fl. st. i Trøndelag; Målselv.
Navnet opptrer stundom med etterleddet
-lyng, noe overraskende, fordi lyng pleier MYRIOPHYLLUM ALTERNIFLORUM
være lavere vekster enn en busk som denne. DC., TUSENBLAD. I vann, hele landet. -
Porslyng (rs) og postlyng (st): Flesberg (st), Planten gror nedsenket i vann, ofte i tette
Kviteseid (st); Eide (rs), Grimstad (rs); Hes­ bestander, alene eller sammen med andre
kestad; Vikna (porsløng). - Myr(a)pors vassplanter.
(-st), spredt og sjelden. Gjeddegras Skedsmo (vokste i Øyeren,
Kynning. Ordet støter opp til området for Teigsåa o. a. st., antakelig mest denne art);
ordet korning i Båhuslen, men er sterkt på Brunlanes ( «All slags gras på bånn'n. De
retur i Norge nå. Berg, Borge, Kråkerøy, skjelnet mellom isgjedde og grasgjedde» ). -
Rakkestad, Skjeberg, Torsnes. Alegras Froland (pr.); Hamre; Kvam NT
Enkeltopplysninger: Loppevier Rakkestad. (-græss).
- Lopperis Torsnes. - Elvepost, villpost
Eidskog. - Lusgras Eidskog (noe tvilsomt), MYRRHIS ODORATA (L.) SCOP.,
Grue (det er uventet at denne busken skal SPANSK KJØR VEL. Forvillet. Til NT. -
kalles -gras, men innsendt prøve og medde­ Hører til de flerårige lege- og krydderplan­
lerens pålitelighet skulle gjøre identiteten tene som fra gammel tid har vært dyrket i
utvilsom). - Bjønneris S. Odal. - Strand­ hager. Særlig på Vestlandet kan en fremde­
pors Brandbu. - Kjynnatimian Tjøme (et­ les støte på den. «Borna åt stilken» (Ulvik).
ter et vann, Kjynna, hvor folk pleide hente Kjørvel Strandeb. - Søtekrydd Voss.

459