Page 473 - Planter og tradisjon

tert (Bakke, Kvås; Kvinnh., Masfj.; Glop­ tar de en pose om den og kaster den » (Lau­
pen), viser at pors har vært brukt ved øl­ dal; også Randesund, Kr.sand). - «I melet
brygging iallfall fra Østlandet til MR i mot midder» (Randesund).
manns minne. - Fra Trøndelag bare en opp­ Ofte ble pors tatt inn bare for godluktens
lysning: «Porst:n ved Haukdalsvatnet ble skyld. Noen få eksempler: «Før hang det
brukt til ølbrygginga iallfall i 1860-70-åra, alltid bunter av den på doene på landet»
og det var ikke lovlig å ta pors uten sam­ (Kråkerøy; det samme Brunlanes; også Stav­
tykke fra eieren. Men ølet hadde lett for å anger). - «På de gamle kaggedoene hang
bli beiskt om de kom til å bruke for mye» det ofte noen dusker påst» (Bergen. Pors ble
(Støren, Jens Haukdal). - Se også Nordland solgt på blomstertorget i Bergen så sent som
1969. i 1930-årene, mest til dette formål og som
Folk har hatt en sterk tro på at en aro­ møllmiddel. Derimot har det ikke lykkes å
matisk duftende vekst som denne skulle få verifisert en opplysning om at den også,
kunne fordrive lopper og annet utøy. Man­ etter gammel tradisjon, skulle stå i stuevin­
gesteds har de derfor hatt den i sengene. duet i påskedagene; mulighetene for assosia­
Noen eksempler: sjoner med do ville vel kanskje også gjøre
«Skogsfolk brukte før å blande grener av dette betenkelig). - «Brukt av budeiene på
pors i sengehalmen i koiene for å fordrive setrene til bukett for luktens skyld» (Stran­
loppene» (Rakkestad). - «Lusgræs bruktes deb.). - «Omkring århundreskiftet var det
før som middel mot lus. Det er et slags pors vanlig i Ytre Sunnhordland at man til jon­
som vokser på myrer og ved tjern og som sok pyntet i stuene med pors» (Fjaler). -
det lukter forferdelig ondt av» (Grue Finn­ «Eneste bruk nå er at bunter blir opphengt
skog; en kunne tenke at dette siktet til Le­ for godluktens skyld» (Gloppen). - «Å
dum, men en mottatt prøve er Myrica). - plakk blomster santhanskvellen va itj bruka
«Enkelte brukte pors i sengene, for å få god her, derimot bruka vi å plokk santhanspost
lukt» (Herad; kanskje også annen hensikt). den kvellen. Den satt vi i vatten i stua. De
- Mer og mindre likeartede opplysninger va så overlag god lukt tå'n » (S. Frøya). -
også fra Borge; Eidskog (bl. a. mot vegge­ «I mitt barndomshjem la vi porsrakler på
lus); Lunde; Valle; Kvås, Lyngdal, Rande­ ovnen i stuen for å få 'godlukt'. Det var fast
sund, Farsund; Hamre; Jølster; Fosnes, tradisjon i julen, men vel også til andre ti­
Snåsa). - «Ein la pors i senga for å halda der» (Ørland. Medd. kjenner samme skikk
borte loppene» (Gyland). fra mange steder fra Romsdal til Flatanger).
«Eldre folk brukte å legge pors under ho­ - «Pors vokser i en liten bestand nær går­
deputen» (Fitjar). dene på Kuliøya. En bonde berettet at den
Pors ble brukt mot klæsmøll. I materi­ var plantet der for å ha 'godlukt'» (Edøy
alet er det en overvekt nordover (av 26 her­ MR. Denne og foreg. oppi. meddelt av A.
reder ligger 10 i NT og N). «Pors brukes Skogen).
fremdeles i mange hjem. 'Det lærte jeg av «En blandet hakket ein og hakket pors for
mor' svarer husmødre som gjør det» (Ber­ å strø på gulvet i helgen» (Alversund). -
gen). Dessuten hist og her mot fluer: «De «Låg av pors til rengjøring av trekopper»
henger fremdeles postris i buketter i stuene (Solum).
for å få bort mygger, fluer o. l.» (Hvaler). Pors har vært lite brukt i folkemedisinen:
- «Til å fange fluer på et mørkt sted, fjøs «Til fosterfordrivelse » (Bø T). - Låg av
etc., i postbuketter som ble forsiktig om­ pors «som bad for gikt » (Spind). - «Ble
slynget med sekk, klæde el. 1., og så druk­ kokt til en brun, velluktende laug, brukt som
nedes » (Brunlanes). - «Pors (og birkeris) sårmedisin for folk og dyr, især til kreaturer
ansåes som middel til å holde fluene borte som var stygt skadd av bjørneklo» (Mosvik).
fra hus og uthus» (Dypvåg). - «De hengte, «Geitene var tussete etter pors. Det ble fei
og henger, opp en bukett pors om kvelden, lukt av melken » (Hylestad; samme i Gy­
fluene samler seg i den, og om morgenen land).

4 5 8