Page 470 - Planter og tradisjon

med AA til og med det meste av MR (hvor foliumsblekke(r) Y. Sandsvær. - Trefole
)
det imidlertid deler plassen med gjeitklauv . Gloppen; Syvde. - Trifoligras N. Vågsøy.
Også i deler av T er d e t kanskje gammelt; Enkeltopplysninger: T ribladblekk Løten.
det samme gjelder i O og He. Uttalen har - Myrkløver Fåberg. - Bokkeblekkje S.
tykk ! og stum d hvor dette stemmer med Land (Calla?) ; Froland (-blekker). - Myr­
målføret ellers, og på Vestlandet som regel blomst Hol. - Teblekkje Hole. - Trefol­
a som bindevokal: bokkablad. - Bukka­ dighetsblekker Sandar. - Trikløver Nær­
blom hist og her på Vestlandet, men anta­ bø. - Triblad 'Jæren, surne stader'. - Tri­
j
kelig oppstått lokalt og tilfeldig. - Myr­ klauv Hordabø. - Tøvregras Masf . (se
bukk V. Slidre. ovenfor). - Myrkålv Aurland (sml. Eri­
Gjeitklauv, i MR og deler av ST gjeita­ ophorum). - Bukkegras Jølster. - Bukke­
klauv, i T gjeiteklauv. Grue (gjeitklov), smette Jølster (og sauesmette, mursmette?).
Tolga (-kløv), Tynset; Flesberg (gjeitekleu) ; - Fyllegras Stordal. - Beskekløver Oppdal.
Fyresdal, Kviteseid, Rauland, Vinje; Fitjar - Gjeitgras Bjørnskinn.
(gjeitaklau), Hamre (gjeitklau); Bolsøy,
Halsa (gjætaklauv ), Kvernes (-kleiv), MERCURIALIS PERENNIS L., SKOG­
Straumsnes, Sunndal (gjeitaklauv), Surnadal BINGEL. I lauvskog, mest Sør-Østl., til N.
(gjætakløv, ø mellom ø og æ), Tingvoll - «Planten vart lagt i vatn. Vatnet vart
(gjætakløv, do.), Veøy, Øksendal (gjæta­ bruka på sår» (Stord).
klauv), Øre, Ålvundeid; 23 h. ST (gjet- i den
søndre dele ) ; 28 NT (siste ledd til dels vari­ MOLINIA COERULEA (L.) MOENCH,
n
ert, således i Kvam og Snåsa: -kle·iv) ; 25 N BLÅTOPP. På litt fuktig jord, hele landet
(Hattfjd. også -kløv) ; Hillesøy, Lenvik, Ma­ til opp i fjellet, men sparsom i F. - Dette
langen, Målselv (også -kløv), Salangen, Sør­ graset er vanlig særlig på myrer og i berg­
reisa, Trondenes; S. Varanger. __: Gjeitklø­ lier. Strået avviker fra det hos andre gras­
ver Bodin. slag ved at alle leddknutene er samlet ved
Saltgras (sml. Filipendula) Uvdal; Dran­ grunnen, som derfor er oppsvulmet, mens
gedal, Fyresdal (saligras, seltgras), Heddal resten av strået er uleddet. Dette er en eien­
(selt-), Hjartdal (selt-), Kviteseid (sal-), Lår­ dommelighet som folk mange steds har lagt
dal, Mo (sall-), Rauland, Seljord, Vinje. - merke til og som til dels kommer til uttykk
Saltblekkje Kviteseid, Sauherad ( og selt-), i navnet leløyse (den som ikke har ledd).
Seljord. På Vestlandet har den spilt en viss rolle som
Blekk, m., åpen e, eller blekke, ofte i plur. f6r. «Det var mye av leløyse i skreda. Der
(blekker, blekkjer). Ordet blir ofte brukt ge­ slår de den til vinterf 6r til kyrne og tar den
nerelt om store blad, og dessuten blir det ned på streng» (Gloppen; sikker identitet).
spesielt brukt om Calla palustris (s. d.). Som - «Stråa [på leiøysa] liknar attpå røyrgras,
navn på Menyanthes er det notert fra: El­ seier bestemor, /2-l m høgt, veks som ra­
1
verum ( også gjeit-, gjitt-), Engerdal, Løten gestrå. Det fins eit herme etter ein mann
(gjetb!ekk; vanlig blekk er Calla), Stor-Elv­ som hadde vore i eit utslåtte der han 'gjekk
l
dal, Trysi ; Hole (blekkje) ; Sem. - Tri­ heilt til knes i hermannsgras og slesløysa'.
blekkje Nissedal, Rauland, Vinje; Haus, Det er denne misnemninga for leiøysa som
Sortland (triblikkje ). - Triblokker Nærbø, er årsak til hermet. Men i våre dagar er det
Time. - (Flere sammensatte navn med mest ingen som veit kva plantenamnet er
-blekk som etterledd er nevnt nedenfor.) brukt om» (Jølster).
Trestik!er Brunlanes; Drangedal (trestik­ Blåsprett er vanligvis den lille fjellplanten
kelgras), Nissedal (tristiklar, tristikkelrot), Thalictrum alpinum, men i følgende notat
Sannidal; Gjerstad (tri-), Vegårshei (tri-). blir det sannsynligvis brukt om Molinia:
Trefolium Asker; Etnedal ( «bestemor, f. «Blåsprett og finntopp (Nardus) ble regnet
1 8 3 1 , kalte den så»), Fåberg (og -om) ; som dårlige f6rvekster. De var seige å slå og
Førde. - Trifoliumblad Røyken. - Tri- bare spratt for ljåen. Man hadde derfor

455