Page 471 - Planter og tradisjon
P. 471
dette ordtaket: 'På blåsprett og finntøpp Flis, flisagras Kinsarvik («flis, flisagras
gjeng det kje gødt'» (Uvdal). Sammenlign og storr er bruka om ein annan»), Kvam,
også navnene nedenfor. - Det later til at Odda, Ulvik (og blåoflis), Voss (1 medd.
også en del navn av typen skjæregras (som tilføyer: «ogsl om andre»), 'Hardanger'.
mest er Desch. caesp.) sikter til Molinia og Blåflis er notert fra diverse steder fra
at denne har vært brukt til f6r, slik som i Nissedal til N. Aukra. Stundom kunne det
følgende notat: «Tidligere pleide de sanke være grunn til å tro at det siktet til Molinia,
den inn i sekker til f6r innover i skogen. Da men iallfall oftest gjelder det andre planter
reiv de den opp med hendene og kunne lett (Carex, Nardus, Narthec., s. d.).
skjære seg» (Greipstad. Det er ellers mest Skjærgras Drangedal (Tørdal, meget god
Luzula silvatica som har vært sanket på kilde) ; Greipstad (skjæregras), Gyland, Hæ
denne måten; også den gror i store bladtuer). geland (skjerr-); Bruvik (identitet sikker). -
De navnene som blir brukt om Molinia i Skjærstorr Forsand (pr.).
.
noen bygder, kan i andre bli brukt om så Andre oppl : Venagres Kråkerøy (pr.). -
forskjellige vekster som Carex, Nardus, Des Tjosgras Kviteseid (identitet noe uviss). -
«
champsia caesp. og Narthecium. Dessuten Faensgras Vinje T ( g ammelt navn pl blå
kan en og samme meddeler bruke et navn topp»). - Pilestorr Valle ( «eller bare storr»;
både om Molinia og om andre planter. god kilde).
Blåtopp, som Aasen oppgir med ? blant
norske plantenavn, er notert fra Rakkestad, MONESES UNIFLORA A. GRAY ( = PY
Spydeberg; Bærum; Romedal. Dessuten R OLA UNIFLORA L.), SANKT OLA VS
spredt noen andre steder, formodentlig lit LYSESTAKE. Hele landet. - Denne vesle
terært. - Blåmann N. Aurdal. - Blårysje planten kan en finne enkeltvis eller oftere
Ringebu. mange sammen pl sml flekker, helst i gran
Blåsprett (sml. ovenfor) Uvdal; Bø ( «breie skog. Den fine, litt nikkende hvite blomsten
blad som byggblad, ikkje strå» ; kan være er blitt lagt merke til og har gitt opphavet
Molinia), Heddal (Lisleherad, god kilde), til de fleste av de navnene som planten har
Seljord (Langlim. «Formen ljåsprett brukes hatt, og ogsl til noe av bruken.
av somme. Visstnok Mol.» Samme medd.). «Den ble kokt og vannet ble brukt til 1
- Sprett, som Aasen oppgir fra Telemark vaske øynene ved øyensykdom» (Hurdal).
som navn på Mol., er notert fra: Rauland - «Blomsten til øyenvann» (Fyresdal). -
(sprett' e; «e i slutten av ordet er bare be «Augneblom ble brukt til en særlig medisin
vart hos gamle folk og på avsides steder ; for øyensykdommer. Vise-Taddeiv (død
»
identitet i dette tilfelle ikke tvilsom), Tinn 1 9 1 6 ) sa at den vokser helst ved rltne gran
(identitet ikke bevist). stubber, 3 sml blad ved roten, 2 lengere oppe,
Storr blir brukt i en vid betydning (sml. de likner bjørkelauv, blomsten er kvit og
)
Carex . At ordet også gjelder Molinia er sik henger ned, likner noe pl bjølleblomsten»
kert på følgende steder: Valle; Vennesla, (Bykle).
Åseral; Forsand, Suldal; Aurland, Balestr.
(størr, pr.); men det utelukker ikke at ogsl Sankt Olavs lysestake og forskjellige va
Carex o. a. kan bli kalt sl i de samme her rianter, Sant Olavs ljosestakje, olavsstakje,
reder. - Blåstårr Brunlanes (medd. god lysestaker, olovsstakan (Kolbu), olavsstakje
kjente Mol. som 'blåstål', men videre verifi (Kviteseid, Vinje), Hellig Olavs lysestake
sering trenges); Bjelland (pr.), Vennesla ( «el (Melhus), er kjent i nesten hele det området
ler bare stårr , god kilde), Åseral (et lite hvor planten vokser, men nokså spredt. I
»
eksemplar, 25 cm, mottatt som prøve pl mange tilfelle er det sikkert kommet fra bø
blåstorr, et av vanlig størrelse som storr). - ker og skoler, men andre steder er det sann
Sprettestorr (sml. Carex) Aurland ( « Ogsl synligvis gammelt. Første gang det nevnes i
Mol. blir kalt storr, av enkelte sprettestorn•; floraene er i 1 8 74 hos Axel Blytt i Norges
pllitelig kilde). Flora.
456
