Page 472 - Planter og tradisjon

Prestløs Sandvollan (antakelig = -ljøs). helt opp til Y. Rendal og Trysil. - Denne
Kains øye Oslo «fordi den bøyer seg mot busken, oftest en halv til en meter høy, er
jorden»); Leksvik (fordi den heller ned; var lett kjennelig på den sterkt krydrete lukten
alminnelig navn da en kone som nå [ 1 9 39] fra kjertler, som især er tallrike i de knopp­
er 80 år, var ung»). - St. Peters blomst formete raklene. Det er denne lukten som
Hurdal. - Kristi t.!fre Elverum. har vært årsak til at kvistene har vært vel
Augne·blom Fyresdal; Bykle (se ovenfor). kjent og brukt siden sagatiden. Hvor vel­
- Øyenblomst Hurdal. kjent busken har vært vidner de mange
Trollklokke Bygland ( «kanskje av at mjøl­ stedsnavnene om, med Pors- eller Post­
knappane lagar liksom romertall på ei tall­ som første ledd. De fleste ender på -myr el. l.
skiva»). Nær Skiftun i Hjelmeland finnes Porshag­
Skogsbrura Elverum. - Mor i skogen jen, hvor -hag(j)en har den vanlige betyd­
Elverum. ning, havnegang. Om tilsvarende navn i Jyl­
Om navnene skogsapal, vintergrønt og land, se KLNM, art. Pors.
vinterbjørk, se Pyrola. At pors har vært brukt i øl er noe som
folk ikke sjelden kan fortelle om. Det kan
stundom være vanskelig å være sikker på
MONTIA LAMPROSPERMA CHAM., om dette er kunnskap som er kommet iall­
KJELDEURT. Våte steder, nesten hele lan­ fall indirekte fra bøker, men utvilsomt er
det. - Lunke (lonki. Identitet litt uviss) det også atskillig genuin levende tradisjon
Beitstad. om saken i bygdene. Noen eksempler:
«Dem tok noen kvister med da dem bryg­
MYOSOTIS, FORGLEMMEGEI. - De get øl, i stedet for homle» (Åmot; også
forskjellige norske artene varierer både i Grue). - «Dei bruka au post til å ha i ølet.
plantens og blomstens størrelse. Men de van­ Da blir det sterkt» (Bø). - «Vart fyrr bruka
ligere og mer iøyenfallende artene er såpass når dei brygga øl» (Hjartdal). - «Folk
ensartete at de utgjør en svært naturlig gjekk ifrå vettet når dei drakk det øllet. Det
gruppe. var fårleg bruka for mykje post» (Kvites­
Merkelig nok later det ikke til at de har eid; slik bruk også Sauherad). - «I postøl
satt folks fantasi i sving i noen større grad var det helst roti som vart bruka i staden
i Norge. En opplysning at «å finne forglem­ for malt. Lenger attende budde det ei kvinne
megei tydde lukke» (Gaular) står forunderlig her, Anne Firskot, men som vart kalla Anne
alene. Fill, ho bryggja av røtene og selde. Dette
ølet vart dei nok rare og dårlege av» (Kvi­
Navnet er nesten overalt forglemmegei, teseid; opplysningene om at roten ble brukt,
ofte uttalt forglemmiei, stundom glemmiei; og at dette var i stedet for malt, må være
det er sikkert ikke blitt til på norsk jord. feil). - «Ein gamal og lenge sidan nedlagd
Følgende navn, som sikter til den blå far­ husmannsplass, Grønemyr, hadde alltid så
gen, blir også brukt om Veronica chamaed­ ofseleg sterkt øl at folk blei ville og galne
rys, sjeldnere om Euphrasia o. a.: når dei drakk av det. Det var difor vanleg
Kattaue Torpa, V. Slidre (-auga) ; Beiarn, meining at dei hadde log av pors nedi ølet»
Sørfold (-aua), Vega (-aua). - Mariauga V. (Hornnes). - «Har vært solgt til øl fl. st. i
Slidre (bare om Myosotis). - Musauga Aur­ Rogaland, dels fordi de brukte den isteden­
land. - Fugleaue N. Vågsøy. - Fagergull for humle, dels fordi de brukte den (t. d.
Nesna (vel nylaget). sammen med einerhakk, eller halm eller
blanding) til å helle brygget gjennom. Dette
bl. a. i Hjelmeland, hvor de før har laget
MYRICA GALE L., PORS. Ved tjern og porsøl» (Hjelmeland). - «Pors gjør heime­
på andre våte steder, mot nord til Tranøy, brygg av malt fælt sterkt» (Stordal). -
overveiende i kyststrøk, men på Østlandet Disse, og flere opplysninger som ikke er si-

4 5 7