Page 469 - Planter og tradisjon
P. 469

(Fjaler).  - «Det  hjelpte  mot  forkjølelse  å  legges  et  blad  hemmelig  i  vedkommendes
        legga  blad  på  brøstet»  (Snåsa).  - «Bukke­  klær,  muligens  sengklærne»  (Stjørna).  -
         blad og kvannrot uttrukket på brennevin til  Dette  kan kanskje  ha sammenheng med  det
         mavebitter» (Hillesøy).                  som fortelles  om elgen:  «Dei  sa  elguksen  åt
           Bukkeblad har også vært brukt som medi­  saligras  [ M enyanthes]  i  brunsttidi  til  upp­
        sin til  husdyr,  øyensynlig helt overveiende  i  øsing»  (Fyresdal).  - «Det  fortelles  i  flere
         MR  og  nordover;  med  ett  unntak  er  det  bygder i Trøndelag at elgen liker den så godt
         bare kyr som blir  nevnt spesielt.  «Mot rau­  at  den  ikke  nøyer  seg  med  å  spise bladene,
         sjuke  hos  husdyr»  (N.  Odal).  - «Bokke­  men graver opp og spiser rota  [formodentlig
         blad vart tørka og brukt  åt dyr mot mage­  riktigere:  de  krypende  stenglene,  O.A.H.].
         sjuke»  (0. Gausdal). - «Saltgras  (M.trifoli­  Jeg  fulgte  nylig  et  elgspor  i  Stjørna.  Elgen
         ata)  fekk  kyrne  når  dei  hadde  laus  magje»   hadde flere steder vadd i myrgjørma og of te
         (Rauland).  - «Bukkeblad  var  bruka  når  passert steder hvor planten vokste, men ikke
         kjynna vart 'tøvra', fekk dårleg fordøyelse»  rørt  den. Forklaringen  [på troen om at den
         (Masfj.  «For  'tøver'  hjå  kyr»,  en  annen  er afrodisiacum for elgen] kan være at elgen
         medd.). - «Mot  raudsjuka»  (Jølster;  likele­  om høsten graver  sine brunstgroper på fuk­
         des  Skodje,  Ålvundeid).  - «Mot  forstop­  tig  bunn  hvor  planten  vokser.  Iallfall  var
         ping  hjå  kyr»  (Jølster).  - «Lækjer  for  det  tilfelle  på  et  par  steder  i  Mosvik».
         'fylle',  trommesykje,  hjå  dyr»  (Stordal).  -  Det heter også at reinen liker denne plan­
         «Blada måtte plukkast før St. Hans, før sola  ten  (Tydal). - «Ræin æ  så  fårrhædd  på  dæ
         snudde.  Dei  vart  turka  og  gøymde  og  vart  dær» ( = reinen er så glad i den, Hattf jd. ).
         nytta  til  å  koke  gjeitklauvte  av.  Nytta  til   «Buskap,  kanskje  serleg geiter,  er  glad  i
         krøtera mot ymse krøtersykdomar, t. d. raud­  det  når  det  er  ungt»  (Heddal).  - «Kyrne
         sott og magesjuke, 'skott'. Dei hadde teen på  hev funne  det sjølve  på beite»  (Rauland  og
         flasker  då  det var lettare  å  renna  i  dyra.  Vinje;  sml. navn  som saltgras nedenfor).  -
         Elles var gjeitklauvte  eit  slag  patentmedisin  Sammen  med  kvann  (se  Archangelica  off.)
         for dei  fleste sjukdomar  [ også  til  folk,  se  ble blad av gjeitklauv stundom gitt for god­
         ovenfor] »  (Straumsnes).  - «Det  var  meget  smakens skyld til kyr og sau  (Sortland).
         alminnelig  å  bruke  leggen  av  gjeitklauven   På  Østlandet  skal  Menyanthes  atskillige
         som medisin til dyr. Man koker den og trek­  steder  ha  vært regnet  som godt  f6r,  især til
         ker  den som te.  Teen  oppbevares  og brukes  gris. Siden det samme i høy grad gjelder for
         som universalmiddel til syke krætur, ku, sau  Calla palustris, kan opplysninger lett føre til
         eller  gjeit,  til  innvortes  bruk»  (Vikna).  -  forveksling,  så  meget  mer  som  navnene
         «Dei turka  geitklauv og koka og gav kyrne  (blekker o. I.) til dels er  de samme.  «Bukke­
         ette dei hadde kalva»  (Bindal).          blad og  myrkongle  var  og  er  vel  til  dels
           «Kokes  til  hårvann»  (Harran).        ennu brukt til grisemat av folk med en eller
           «Bladene har før vært brukt som surrogat   et  par  griser,  under  navn  av  blekker  eller
         for  tobakk»  (Vcøy).  Også  i  Malvik  var  det   blekkje.  Grisene  tar  gjerne  bladene,  både
         iallfall en mann som tørket og røkte bladene,   friske og  kokte»  (Løten,  og  Hedmarken  el­
         derimot virker det tvilsomt når det opplyses   lers). - «Ble holdt som et godt f6r»  (Enger­
         at  «rota  har  vært  brukt  som  skråtobakk»   dal). - «Blad av blekk, og røttene, ble kokt
         (Leksvik). - «De gamle brukte den til røk»   og  ansett  som  et  godt  grisef6r»  (Elverum;
         (Hadsel).  - «En  gammel  husmann  tørket   skal  gjelde  Menyanthes).  - «Er  godt  grise­
         bladene  og røkte  som  tobakk»  (Vefsn).   f6r»  (Hedrum;  utvilsomt  Menyanthes).  -
           Fra  N.  Rana  foreligger  en  del  detaljerte   «Her  er  ei  rispe  om  geitklauven:  'Ein  lat
         opplysninger  om  at  «firklauv»  av  Meny­  slåttmann vil ha støtt dag å lang gjeitklauv'.
         anthes,  «jeitklauvfire»  skulle  bringe  lykke,   Det  kjem  av  at  gjeitklauven  er  lett  å  slå»
         og at den kunne brukes til åpne låser, få rev   (Leirfj.).
         til  å  gå  i  saks,  og  til å synkverve folk.
           «Vil  man vekke kjærlighet hos en person,   Bukkeblad  er  det  vanlige  navnet  fra  og

         454
   464   465   466   467   468   469   470   471   472   473   474