Page 469 - Planter og tradisjon

(Fjaler). - «Det hjelpte mot forkjølelse å legges et blad hemmelig i vedkommendes
legga blad på brøstet» (Snåsa). - «Bukke­ klær, muligens sengklærne» (Stjørna). -
blad og kvannrot uttrukket på brennevin til Dette kan kanskje ha sammenheng med det
mavebitter» (Hillesøy). som fortelles om elgen: «Dei sa elguksen åt
Bukkeblad har også vært brukt som medi­ saligras [ M enyanthes] i brunsttidi til upp­
sin til husdyr, øyensynlig helt overveiende i øsing» (Fyresdal). - «Det fortelles i flere
MR og nordover; med ett unntak er det bygder i Trøndelag at elgen liker den så godt
bare kyr som blir nevnt spesielt. «Mot rau­ at den ikke nøyer seg med å spise bladene,
sjuke hos husdyr» (N. Odal). - «Bokke­ men graver opp og spiser rota [formodentlig
blad vart tørka og brukt åt dyr mot mage­ riktigere: de krypende stenglene, O.A.H.].
sjuke» (0. Gausdal). - «Saltgras (M.trifoli­ Jeg fulgte nylig et elgspor i Stjørna. Elgen
ata) fekk kyrne når dei hadde laus magje» hadde flere steder vadd i myrgjørma og of te
(Rauland). - «Bukkeblad var bruka når passert steder hvor planten vokste, men ikke
kjynna vart 'tøvra', fekk dårleg fordøyelse» rørt den. Forklaringen [på troen om at den
(Masfj. «For 'tøver' hjå kyr», en annen er afrodisiacum for elgen] kan være at elgen
medd.). - «Mot raudsjuka» (Jølster; likele­ om høsten graver sine brunstgroper på fuk­
des Skodje, Ålvundeid). - «Mot forstop­ tig bunn hvor planten vokser. Iallfall var
ping hjå kyr» (Jølster). - «Lækjer for det tilfelle på et par steder i Mosvik».
'fylle', trommesykje, hjå dyr» (Stordal). - Det heter også at reinen liker denne plan­
«Blada måtte plukkast før St. Hans, før sola ten (Tydal). - «Ræin æ så fårrhædd på dæ
snudde. Dei vart turka og gøymde og vart dær» ( = reinen er så glad i den, Hattf jd. ).
nytta til å koke gjeitklauvte av. Nytta til «Buskap, kanskje serleg geiter, er glad i
krøtera mot ymse krøtersykdomar, t. d. raud­ det når det er ungt» (Heddal). - «Kyrne
sott og magesjuke, 'skott'. Dei hadde teen på hev funne det sjølve på beite» (Rauland og
flasker då det var lettare å renna i dyra. Vinje; sml. navn som saltgras nedenfor). -
Elles var gjeitklauvte eit slag patentmedisin Sammen med kvann (se Archangelica off.)
for dei fleste sjukdomar [ også til folk, se ble blad av gjeitklauv stundom gitt for god­
ovenfor] » (Straumsnes). - «Det var meget smakens skyld til kyr og sau (Sortland).
alminnelig å bruke leggen av gjeitklauven På Østlandet skal Menyanthes atskillige
som medisin til dyr. Man koker den og trek­ steder ha vært regnet som godt f6r, især til
ker den som te. Teen oppbevares og brukes gris. Siden det samme i høy grad gjelder for
som universalmiddel til syke krætur, ku, sau Calla palustris, kan opplysninger lett føre til
eller gjeit, til innvortes bruk» (Vikna). - forveksling, så meget mer som navnene
«Dei turka geitklauv og koka og gav kyrne (blekker o. I.) til dels er de samme. «Bukke­
ette dei hadde kalva» (Bindal). blad og myrkongle var og er vel til dels
«Kokes til hårvann» (Harran). ennu brukt til grisemat av folk med en eller
«Bladene har før vært brukt som surrogat et par griser, under navn av blekker eller
for tobakk» (Vcøy). Også i Malvik var det blekkje. Grisene tar gjerne bladene, både
iallfall en mann som tørket og røkte bladene, friske og kokte» (Løten, og Hedmarken el­
derimot virker det tvilsomt når det opplyses lers). - «Ble holdt som et godt f6r» (Enger­
at «rota har vært brukt som skråtobakk» dal). - «Blad av blekk, og røttene, ble kokt
(Leksvik). - «De gamle brukte den til røk» og ansett som et godt grisef6r» (Elverum;
(Hadsel). - «En gammel husmann tørket skal gjelde Menyanthes). - «Er godt grise­
bladene og røkte som tobakk» (Vefsn). f6r» (Hedrum; utvilsomt Menyanthes). -
Fra N. Rana foreligger en del detaljerte «Her er ei rispe om geitklauven: 'Ein lat
opplysninger om at «firklauv» av Meny­ slåttmann vil ha støtt dag å lang gjeitklauv'.
anthes, «jeitklauvfire» skulle bringe lykke, Det kjem av at gjeitklauven er lett å slå»
og at den kunne brukes til åpne låser, få rev (Leirfj.).
til å gå i saks, og til å synkverve folk.
«Vil man vekke kjærlighet hos en person, Bukkeblad er det vanlige navnet fra og

454