Page 468 - Planter og tradisjon

notat: «Gav saueblodet en fin smak» (Ul­ kje» (Nissedal). - «Bukkeblad ga dei for å
lensv.; visstnok ikke åkermynte). få sykdommen til å komme fram» (Sanni­
«Har vært mye brukt som mat-te» (El­ dal; ikke opplyst om det gjalt folk eller dyr).
verum; Gausdal). - Medisin mot forkjølelse - «Bladene henges inn og tørkes. Traktes
(Flosta). med kokende vann, teen drikkes for å rense
blodet» (Solum). - «Blodrensende og til
MENYANTHES TRIFOLIATA L., BUK­ avmagringskurer for folk». (Gjerstad). -
KEBLAD. Våte steder, hele landet til noe «Bukkeblad turka dei, og kokte medisin for
over skoggrensen. - Planten vokser på tæring» (Bjelland). - «Bukkebia-te når di e
sumpete steder og ofte ute i åpent vann. blofattie, og når kvinnfolk hadde missa
Bladene, som ligner store kløverblad, og regline» (Hægeland). - «Avkok for vann­
blomsterstandene med vakre blomster, med smerter og for å rense bloe» (Randesund). -
kronblad som er hvite og skjeggete på inn­ «Fremdeles [1937] brukt som blodrensende
siden og røde utenpå, er så iøyenfallende og middel. Måtte plukkes før St. Hans. Tørket,
så lett kjennelige at en gjerne legger merke til te» (Halsa). - «Bukkeblad vert plukka
til planten. Den inneholder bitterstoffer; mykje til medisin» (Skodje). - «Mot feber
derfor har den fra gammelt av vært brukt nytta dei geitklauv. Dei koka den, og teen
i skolemedisinen og likeledes i folkemedisi­ drakk folk varm» (Straumsnes). - «Mot
nen. Den folkemedisinske bruken av denne treg avføring og blodrensande» (Ørsta). -
planten må ha fått tilskudd fra urtebøker «Mot bronkitt» (Agdenes). - «Som te mot
og lignende kilder; de forvanskete latinske blodfattigdom» (Geitastrand). « J eit­
navnene på planten, som er ganske utbredte, k!auvte var gamalt brukt mot dårlig hud,
vitner om denne forbindelsen. kviser og utslett, for i det hele å reinsa blo­
I foreliggende materiale er det -notater om det» (Hemne). - « De gamle laget gjet­
folkemedisinsk bruk av bukkeblad fra alle klauvte. Den va bra for mangt, sies det.
fylker, de fleste fra MR (8 h.), T (7), ST Kvinnfolka bruka'n for bloa dem. Han er
(7), VA (6). Hvor noe er opplyst om bruks­ så sterk så. Han va bra for krima au. Og så
måten, er det nesten alltid at den har vært bruka'om'n, dem så var redd fer brøstsyk­
brukt i form av avkok (te, låg), og først og dom» (Meldal). - «En gammel klok kone
fremst mot fordøyelsessykdommer og som drev og samlet bukkeblad som hun tørket,
«blodrensende» middel, videre mot forkjølel­ kokte, og lot folk få som middel mot ett el­
se, tuberkuløse sykdommer, mest i lungene, ler annet. Det skulle være blodrensende»
og urinveisykdommer; dessuten i noen tilfel­ (Oppdal). - «Rota [?] har vært brukt mot
ler mot andre sykdommer som nevnt neden­ nyresyke» (Roan). - «Som te mot vatter­
for. Eksempler: sot» (Skatval). - «Jeitklauvte for 'søtta',
«Bladene mot kjertelsyke» (Rakkestad). brystsykdommer og mavelidelser» (N. Rana).
«A vkog bra mot tuberkulose» (Spyde­ - «Utkok av geitklauv blanda med sukker
berg). - «Skulle være god for hjertet» (Ene­ og vatn brukt mot krimsjuke og til te» (Sør­
bakk). - « G eitklauv-te var best funne reisa; at den skulle være brukt som vanlig
jonsok, mot krimsjuke, brukes enno [1937]; drikk er uventet på grunn av den bitre sma­
brukes av dei som har vondt for å late van­ ken). - « G jeitklauv var bra mot rosen.
net» (Tynset). - «Universalmiddel, også Bruktes of te før for å rense blodet, kaltes for
mot 'kveve', astma» (Hurdal). - «For tynn blodrensende te» (S. Varanger).
avføring» (Etnedal). - « T refoliom skulle Bladene kunne også brukes på andre må­
høstes før St. Hans. Den bruktes til te» ter enn trukket som te: «Vert kokt i mjølk
(Fåberg. Medisinsk? Sml. Sørreisa nedenfor). mot forkjøling» (Drangedal). - «De ban­
- «Bra mot anemi» (Drammen). - «Beste­ ket saft ut av bukkeblad, ble brukt til salve
far, f. 1833, hadde sterk tru på tre stikle-te mot vred» (Lunde). - «Safti av desse bladi
når han blei forkjøla» (Drangedal). - «Mor skulle væra lækjeråd mot augnesjukdomar og
kokte medisin mot magesmerter av triblek- var bruka av gamle folk kring 100-årsskiftet»

453