Page 468 - Planter og tradisjon
P. 468

notat:  «Gav  saueblodet  en  fin  smak»  (Ul­  kje»  (Nissedal). - «Bukkeblad ga  dei  for  å
         lensv.;  visstnok  ikke  åkermynte).      få  sykdommen  til  å  komme  fram»  (Sanni­
           «Har  vært  mye  brukt  som  mat-te»  (El­  dal; ikke opplyst om det gjalt folk eller dyr).
         verum;  Gausdal). - Medisin mot forkjølelse  - «Bladene  henges  inn  og  tørkes.  Traktes
         (Flosta).                                 med kokende vann,  teen drikkes for å rense
                                                   blodet»  (Solum).  - «Blodrensende  og  til
        MENYANTHES  TRIFOLIATA  L.,  BUK­         avmagringskurer  for  folk».  (Gjerstad).  -
         KEBLAD.  Våte  steder,  hele  landet  til  noe   «Bukkeblad turka  dei,  og kokte medisin for
         over  skoggrensen.  - Planten  vokser  på   tæring»  (Bjelland). - «Bukkebia-te når di e
        sumpete steder og  ofte  ute  i  åpent  vann.   blofattie,  og  når  kvinnfolk  hadde  missa
         Bladene,  som  ligner  store  kløverblad,  og   regline»  (Hægeland).  - «Avkok  for  vann­
         blomsterstandene  med  vakre  blomster,  med   smerter og for å rense bloe»  (Randesund). -
         kronblad som  er  hvite  og skjeggete på  inn­  «Fremdeles  [1937]  brukt  som  blodrensende
         siden og røde utenpå, er så iøyenfallende og   middel. Måtte plukkes før St. Hans. Tørket,
         så  lett  kjennelige  at  en  gjerne  legger  merke   til  te»  (Halsa).  - «Bukkeblad  vert  plukka
         til  planten.  Den  inneholder  bitterstoffer;   mykje  til  medisin»  (Skodje).  - «Mot  feber
         derfor  har  den  fra  gammelt  av  vært  brukt   nytta  dei  geitklauv.  Dei  koka  den,  og  teen
         i  skolemedisinen  og  likeledes  i  folkemedisi­  drakk  folk  varm»  (Straumsnes).  - «Mot
         nen.  Den  folkemedisinske  bruken  av  denne  treg  avføring  og  blodrensande»  (Ørsta).  -
         planten  må  ha  fått  tilskudd  fra  urtebøker   «Mot  bronkitt»  (Agdenes).  - «Som  te  mot
         og  lignende  kilder;  de  forvanskete  latinske  blodfattigdom»  (Geitastrand).   « J eit­
         navnene på planten, som er ganske utbredte,   k!auvte  var  gamalt  brukt  mot  dårlig  hud,
         vitner om denne forbindelsen.            kviser og utslett, for i  det hele å reinsa blo­
           I foreliggende materiale er det -notater om  det»  (Hemne).  - «  De  gamle  laget  gjet­
        folkemedisinsk  bruk  av  bukkeblad  fra  alle   klauvte.  Den  va  bra  for  mangt,  sies  det.
         fylker,  de  fleste  fra  MR  (8  h.),  T  (7),  ST  Kvinnfolka  bruka'n  for  bloa  dem.  Han  er
         (7), VA (6). Hvor noe er opplyst om bruks­  så sterk så. Han va bra for krima au. Og så
         måten,  er  det  nesten  alltid at  den  har  vært  bruka'om'n,  dem  så  var  redd  fer  brøstsyk­
        brukt i  form av avkok  (te,  låg), og først og  dom»  (Meldal).  - «En  gammel  klok  kone
        fremst  mot  fordøyelsessykdommer  og  som  drev  og  samlet  bukkeblad  som  hun  tørket,
         «blodrensende» middel, videre mot forkjølel­  kokte, og lot  folk få som middel mot ett el­
        se,  tuberkuløse  sykdommer,  mest  i  lungene,   ler  annet.  Det  skulle  være  blodrensende»
        og urinveisykdommer;  dessuten i noen tilfel­  (Oppdal).  - «Rota  [?]  har  vært brukt  mot
        ler mot andre sykdommer som nevnt neden­  nyresyke»  (Roan).  - «Som  te  mot  vatter­
        for. Eksempler:                           sot»  (Skatval).  - «Jeitklauvte  for  'søtta',
           «Bladene  mot  kjertelsyke»  (Rakkestad).  brystsykdommer og mavelidelser»  (N. Rana).
           «A vkog  bra  mot  tuberkulose»  (Spyde­  - «Utkok  av  geitklauv  blanda  med  sukker
        berg). - «Skulle være god for hjertet»  (Ene­  og vatn brukt mot krimsjuke og til te»  (Sør­
        bakk).  -  « G  eitklauv-te  var  best  funne  reisa;  at  den  skulle  være  brukt  som  vanlig
        jonsok,  mot krimsjuke,  brukes enno  [1937];   drikk er uventet på grunn av den bitre sma­
        brukes av dei som har vondt for å late van­  ken).  - « G jeitklauv  var  bra  mot  rosen.
        net»  (Tynset).  - «Universalmiddel,  også  Bruktes of te før for å rense blodet,  kaltes for
        mot  'kveve',  astma»  (Hurdal). - «For  tynn  blodrensende te» (S. Varanger).
        avføring»  (Etnedal).  -  « T refoliom  skulle   Bladene  kunne  også  brukes  på  andre  må­
        høstes  før  St.  Hans.  Den  bruktes  til  te»   ter  enn trukket  som  te:  «Vert kokt  i  mjølk
         (Fåberg. Medisinsk? Sml. Sørreisa nedenfor).  mot  forkjøling»  (Drangedal).  - «De  ban­
        - «Bra  mot  anemi»  (Drammen).  - «Beste­  ket saft ut av  bukkeblad,  ble brukt til  salve
         far,  f.  1833,  hadde  sterk  tru  på  tre stikle-te  mot vred»  (Lunde). - «Safti  av  desse bladi
        når han blei forkjøla»  (Drangedal). - «Mor  skulle væra lækjeråd mot augnesjukdomar og
        kokte  medisin  mot  magesmerter  av  triblek-  var bruka av gamle folk kring 100-årsskiftet»

                                                                                       453
   463   464   465   466   467   468   469   470   471   472   473