Page 467 - Planter og tradisjon
P. 467

drt1per  Foldereid;  Målselv.  - Mariablom  Verdal,  Åsen.  - Enghumme!  Selbu  ( og
         Sørli.  - Maria  bløde  Bardu  ( «kommer  vel  volla-);  Egge.  - Strandhumme!  Overhalla.
         av Maria blodsdråper»), Målselv. - Skoma­   Krusemynte Jølster; Oppdal (og mynt; et
         kar  Hadsel.  - Fiolrø,  røfiol  Hattfjd.  (se
         Geran.  silv.).  - Akke/eie  Vefsn.  - Jesu
         disipler Sørreisa.


         MELICA  NUTANS  L.,  HENGEAKS.
         Tørre  steder,  hele  landet.  - Denne  arten
         skiller  seg  ved sitt  utseende  ut fra  de  andre
         grasslagene hos oss, men selv om den er vel­
         kjent  for  mange,  har  den  ikke  vært  viktig
         nok til å  få navn. De eneste noterte er:
           Maurgras  (frøene  spredes  av  maur,  så ar­
         ten gror hvor maur ferdes) Hadeland, herred
         uvisst.  - Hønefrø  Flesberg  (også  Luzula
         pilosa  kalles  så).  - Kaffefrø  (småaksene),
         Drammen.


         MENTHA AR VENSIS L.,  ÅKERMYNTE.
         Fuktige  steder,  som  ugras  og  på strandkan­
         ter, vanlig til NT, lenger nord spredt og til­
         feldig. - Planten er mest kjent på grunn av
         den sterke mynteduft. Derfor er den stundom
         også  blitt  tatt  inn.  «Gav  god  ange  i  huset»
         (Fitjar).  - «Funnet  for  godlukten»  (Selbu).
         - «Av  kvinner  brukt  som  'godlukt'  ved  at
         de gned  sine  lommetørklær  inn  med  den»
         (Åsen).  - «Mynte  ble  brukt  mot  møll,  og
         ellers gav  det god lukt i  klærne»  (Tveit). -  Fig.  136.  Åkermynte,  Mentha  arvensis.  - Helga
         Underlig nok har ikke alltid lukten vært satt               Hjort.
         pris  på:  «Vokste  i  mange  åkrer.  Folk  vart
         'svimlene' når  de skar  åkrene  med  skjyru.  tjern på Nordskogen i Oppdal er kalt Mynt­
         Gamle  Johannes  Volden  kalte  planten  kru­  tjønna,  oppgitt  som  et  gammelt  navn);
         semynte eller bare mynte»  (Fåberg). - Nav­  Hegra, Åsen.
         net  vondt-i-hue-gras,  notert  i  Askim,  kunne
         tyde  på  at  man  der  har  gjort  en  lignende
         erfaring.                                 MENTHA SPICATA L. VAR. CRISPATA
           «Av  denne  koker  de  en  slags  te  som  sies  SCHRADER,  KRUSEMYNTE.  Dyrket.
         å være fin»  (Torsnes, uttrykkelig oppgitt om  - Denne  gamle  kulturplanten  har  lenge
         denne arten).                            vært vel kjent også i  vårt land.  Opplysnin­
                                                  ger om bruk av  «mynte»  sikter  vanligvis til
           Sør  for  Trøndelag  er  navnet  mynte  eller  hageplanten; men i noen tilfelle, når det ikke
         stundom  mønte,  mønt.  Møntegras  Nore;   uttrykkelig  er  sagt  hvilken  sort  en  opplys­
         VA;  Hemne  (myntgras).  - Skogamynte  ning gjelder, kan det være åkermynte.
         Fitjar (god kilde).                         «Krusemynte  dyrkedes  i  haven  før,  var
           Vollhumme!  eller  -hummu!  (lukket  u)  aromatisk og brukt  i  klær mot møll og som
        Meldal (vall-); Inderøy, Kvam, Malm, Mos­  medisin» (Stod).
         vik,  Ogndal,  Skogn,  Snåsa,  Sparbu,  Stod,   Som  krydder  er  mynte  bare  nevnt  i  ett

         452
   462   463   464   465   466   467   468   469   470   471   472