Page 467 - Planter og tradisjon

drt1per Foldereid; Målselv. - Mariablom Verdal, Åsen. - Enghumme! Selbu ( og
Sørli. - Maria bløde Bardu ( «kommer vel volla-); Egge. - Strandhumme! Overhalla.
av Maria blodsdråper»), Målselv. - Skoma­ Krusemynte Jølster; Oppdal (og mynt; et
kar Hadsel. - Fiolrø, røfiol Hattfjd. (se
Geran. silv.). - Akke/eie Vefsn. - Jesu
disipler Sørreisa.

MELICA NUTANS L., HENGEAKS.
Tørre steder, hele landet. - Denne arten
skiller seg ved sitt utseende ut fra de andre
grasslagene hos oss, men selv om den er vel­
kjent for mange, har den ikke vært viktig
nok til å få navn. De eneste noterte er:
Maurgras (frøene spredes av maur, så ar­
ten gror hvor maur ferdes) Hadeland, herred
uvisst. - Hønefrø Flesberg (også Luzula
pilosa kalles så). - Kaffefrø (småaksene),
Drammen.

MENTHA AR VENSIS L., ÅKERMYNTE.
Fuktige steder, som ugras og på strandkan­
ter, vanlig til NT, lenger nord spredt og til­
feldig. - Planten er mest kjent på grunn av
den sterke mynteduft. Derfor er den stundom
også blitt tatt inn. «Gav god ange i huset»
(Fitjar). - «Funnet for godlukten» (Selbu).
- «Av kvinner brukt som 'godlukt' ved at
de gned sine lommetørklær inn med den»
(Åsen). - «Mynte ble brukt mot møll, og
ellers gav det god lukt i klærne» (Tveit). - Fig. 136. Åkermynte, Mentha arvensis. - Helga
Underlig nok har ikke alltid lukten vært satt Hjort.
pris på: «Vokste i mange åkrer. Folk vart
'svimlene' når de skar åkrene med skjyru. tjern på Nordskogen i Oppdal er kalt Mynt­
Gamle Johannes Volden kalte planten kru­ tjønna, oppgitt som et gammelt navn);
semynte eller bare mynte» (Fåberg). - Nav­ Hegra, Åsen.
net vondt-i-hue-gras, notert i Askim, kunne
tyde på at man der har gjort en lignende
erfaring. MENTHA SPICATA L. VAR. CRISPATA
«Av denne koker de en slags te som sies SCHRADER, KRUSEMYNTE. Dyrket.
å være fin» (Torsnes, uttrykkelig oppgitt om - Denne gamle kulturplanten har lenge
denne arten). vært vel kjent også i vårt land. Opplysnin­
ger om bruk av «mynte» sikter vanligvis til
Sør for Trøndelag er navnet mynte eller hageplanten; men i noen tilfelle, når det ikke
stundom mønte, mønt. Møntegras Nore; uttrykkelig er sagt hvilken sort en opplys­
VA; Hemne (myntgras). - Skogamynte ning gjelder, kan det være åkermynte.
Fitjar (god kilde). «Krusemynte dyrkedes i haven før, var
Vollhumme! eller -hummu! (lukket u) aromatisk og brukt i klær mot møll og som
Meldal (vall-); Inderøy, Kvam, Malm, Mos­ medisin» (Stod).
vik, Ogndal, Skogn, Snåsa, Sparbu, Stod, Som krydder er mynte bare nevnt i ett

452