Page 466 - Planter og tradisjon
P. 466
Eresfj. Vd. - Maritroll(?) Volda. - Mjæl begge synes å være denne art; hanekam
kval Nordli. - Sankthansblom Verdal (mest skulle være større og fyldigere). - Hane
om Geranium silvaticum). blom Nærbø. - Hanegull Beiarn (han-),
Evenes, Hamarøy (hangull), Hol, Tysfj.;
MELANDRIUM RUBRUM (WEIG.) Balsfj. - Han(e)skjegg Beiarn, Røst, Skjer
GARCKE, RØD JONSOKBLOM (tidli stad (han-). - Rø(d)hanagull Elsfj., N.
gere kalt rød praktstjerne). Enger, skog og Rana, S. Rana (-nn-, også rødegull), Vevel
fjell i det meste av landet. - På noen steder stad. - Rø(d)hane Sortland; Bardu. - Rød
kan planten være blitt spredt med urent eng hanekåkk Hadsel (sml. Geran. silv.).
frø, men som regel er den vanlig i den ville Raudsoleie Hamre; Askvoll, Førde, Jøls
floraen. Folk har lagt merke til den, selv om ter (oftest rau soleie), N. Vågsøy (raudasol
de ikke alltid hadde navn på den (fig. 135). eija); Oppdal (rausoløy) - . Rødblomst Brem
«Tegn til at slåtten skulle begynne» anger (raud-); Bjørnskinn (1st. tonel.); Nord
(Glåmos). - «For hagasotti gav dei kyrne reisa. - Rødgul! Velfj., Værøy (rødegull). -
hagasottgras» (Modalen; om hagasott, se Røhatt Vevelstad.
Alnus). Raudokke Dovre. - Dokkeblome Ø.
Ellers var den mest til pynt (se s. 71 ). Gausdal; Åseral (-blom). - Dokkesoleie
Aurland. - Silkedåkker Brunlanes. - Rau
Navnene for denne arten er litt uklare, smelldåkke Heidal. - Rau smellblomme
både fordi navn fra bøkene, særlig prakt Romedal.
stjerne, har spredt seg og satt seg fast og Silkeblom, si/kje-, Askim; Hidra, Nes;
fordi visse bygdenavn på noen steder blir Klepp, Sjernarøy, Time. - Silkjeskru(d)a
brukt om denne arten, men på andre steder, Jondal.
og til dels i samme herred, om Geranium sil Tjørublomme. Navnet hører oftest (og i
vaticum; dette gjelder særlig de navnene bøkene alltid) til Viscaria vulgaris, men blir
som har med sankthans og jonsok å gjøre. stundom brukt om M.rubrum. Iallfall til dels
Sankthansblom(st) forekommer spredt på er dette på stedet hvor Viscaria mangler.
Østlandet og er tydeligvis nytt der. Det Ringebu, Øyer (begge steder på støler); Nore
samme gjelder N, Tr og F. Derimot i ST og (i fjell hvor Viscaria mangler); Aurland (tjø
NT er det helt vanlig og virker som et gam reblom). - Tjørødalsbløme Engerdal, Try
melt og stedegent navn, selv om der også sil ( «de tar under ett rød praktstjerne og
finnes andre. Den vanligste formen er sant engtjæreblom; den vokser i Trysil ofte i dal
hansblomster (sing.) eller santanstiblomster. søkk hvor folk har brent kjuru» ). - Gjell
13 h. ST, 11 NT. På noen av disse stedene tjurublom Hjartdal.
blir det også sagt santhansgo/l. - Sammen Brurablomster Roan; Bø (brurblomst) ;
setninger med varianter av jonsok opptrær Målselv (brur-). Kjærlighetsblomster
sparsomt i NT (sml. Geran. silv.) : Jernsok Hadsel, Vefsn.
blomster Grong. - fensvukublomster, jæn Lusablom Hetland, Klepp, Madla, Ned
suku- Kvam. - fensmessgo/l Nordli. - strand, Nærbø, Time, Stavanger (luseblomst).
fænsokb/omster Overhalla. - Jonsokblom, Enkeltopplysninger (også for noen få av
i forskjellige former, fins spredt utenfor de ovennevnte fins bare et enkelt notat):
Trøndelag. Hesteblomst Folldal. - Lygartaske S. Elv
Jonsokkegras Voss (meget pålitelig kilde); dal. - Kaffiblomst Flekkefj. - Brur Gran
Sogndal. vin (også Lychnis; noe uklart). - Hagasott
Hanekam er i bøkene navn på Lychnis gras Modalen. - Morgonfrua, -stjerna Os.
flos-cuculi, men det blir stundom brukt om - Salomos segl Meldal. - Attluggubloms
M.rubrum: Tynset; Solund (-mb) ; Ankenes, ter Oppdal. - Stolthenrik Ørland (en 67-
Vefsn; Balsfj., Målselv, Trondenes; Berle åring [1936] hadde hørt det av sin mor; hun
våg, Lebesby. - Hanekam og hønekam kalte Lychnis St. Hansblomst). - Sjøvanns
Salangen (angis som to forskjellige, men blomster Ørland: Storfosen. � Kristiblods-
4 5 1
