Page 466 - Planter og tradisjon
P. 466

Eresfj.  Vd.  - Maritroll(?)  Volda.  - Mjæl­  begge  synes  å  være  denne  art;  hanekam
         kval  Nordli. - Sankthansblom  Verdal  (mest  skulle  være  større  og  fyldigere).  - Hane­
         om Geranium silvaticum).                 blom  Nærbø.  - Hanegull  Beiarn  (han-),
                                                  Evenes,  Hamarøy  (hangull),  Hol,  Tysfj.;
         MELANDRIUM        RUBRUM       (WEIG.)  Balsfj.  - Han(e)skjegg  Beiarn,  Røst,  Skjer­
         GARCKE,  RØD  JONSOKBLOM  (tidli­        stad  (han-).  -  Rø(d)hanagull  Elsfj.,  N.
        gere kalt  rød  praktstjerne).  Enger,  skog  og  Rana,  S.  Rana  (-nn-,  også  rødegull),  Vevel­
         fjell i  det meste av landet. - På noen steder  stad. - Rø(d)hane  Sortland;  Bardu. - Rød
         kan planten være blitt spredt med urent eng­  hanekåkk Hadsel (sml. Geran. silv.).
         frø, men som regel er den vanlig i  den ville   Raudsoleie  Hamre;  Askvoll,  Førde,  Jøls­
         floraen. Folk har lagt merke til den, selv om  ter  (oftest  rau  soleie),  N.  Vågsøy  (raudasol­
         de ikke alltid hadde navn på den (fig.  135).   eija);  Oppdal  (rausoløy) - .  Rødblomst Brem­
           «Tegn  til  at  slåtten  skulle  begynne»  anger (raud-); Bjørnskinn (1st. tonel.); Nord­
         (Glåmos).  - «For  hagasotti  gav  dei  kyrne  reisa. - Rødgul!  Velfj., Værøy  (rødegull).  -
         hagasottgras»  (Modalen;  om  hagasott,  se   Røhatt Vevelstad.
         Alnus).                                     Raudokke  Dovre.  -   Dokkeblome  Ø.
           Ellers var den mest til pynt (se s.  71 ).   Gausdal;  Åseral  (-blom).  -  Dokkesoleie
                                                  Aurland.  - Silkedåkker  Brunlanes.  - Rau
           Navnene  for  denne  arten  er  litt  uklare,   smelldåkke  Heidal.  -  Rau  smellblomme
         både  fordi  navn  fra  bøkene,  særlig  prakt­  Romedal.
         stjerne,  har  spredt  seg  og  satt  seg  fast  og   Silkeblom,  si/kje-,  Askim;  Hidra,  Nes;
         fordi visse bygdenavn  på  noen  steder  blir  Klepp,  Sjernarøy,  Time.  - Silkjeskru(d)a
         brukt om denne arten, men på andre steder,  Jondal.
         og til dels i samme herred, om Geranium sil­  Tjørublomme.  Navnet  hører  oftest  (og  i
         vaticum;  dette  gjelder  særlig  de  navnene  bøkene  alltid)  til  Viscaria  vulgaris,  men blir
         som har med sankthans og jonsok å gjøre.   stundom brukt om M.rubrum.  Iallfall til dels
           Sankthansblom(st)  forekommer spredt  på  er  dette  på  stedet  hvor  Viscaria  mangler.
         Østlandet  og  er  tydeligvis  nytt  der.  Det  Ringebu, Øyer (begge steder på støler); Nore
         samme gjelder N, Tr og F. Derimot i  ST og  (i fjell hvor Viscaria mangler); Aurland (tjø­
         NT er det helt vanlig og virker som et gam­  reblom).  - Tjørødalsbløme  Engerdal,  Try­
         melt  og  stedegent  navn,  selv  om  der  også  sil  ( «de  tar  under  ett  rød  praktstjerne  og
         finnes andre.  Den vanligste formen  er sant­  engtjæreblom; den vokser i Trysil ofte i dal­
         hansblomster  (sing.)  eller  santanstiblomster.   søkk  hvor  folk  har  brent  kjuru» ). - Gjell­
         13 h.  ST,  11  NT. På noen  av  disse stedene   tjurublom Hjartdal.
         blir  det også  sagt  santhansgo/l.  - Sammen­  Brurablomster  Roan;  Bø  (brurblomst) ;
         setninger  med  varianter  av  jonsok  opptrær  Målselv   (brur-).   Kjærlighetsblomster
         sparsomt  i  NT  (sml.  Geran.  silv.) :  Jernsok­  Hadsel, Vefsn.
         blomster  Grong.  - fensvukublomster,  jæn­  Lusablom  Hetland,  Klepp,  Madla,  Ned­
         suku- Kvam.  -  fensmessgo/l  Nordli.  -  strand, Nærbø, Time, Stavanger (luseblomst).
         fænsokb/omster  Overhalla.  - Jonsokblom,   Enkeltopplysninger  (også  for  noen  få  av
         i  forskjellige  former,  fins  spredt  utenfor  de  ovennevnte  fins  bare  et  enkelt  notat):
         Trøndelag.                               Hesteblomst  Folldal.  - Lygartaske  S.  Elv­
           Jonsokkegras  Voss (meget pålitelig kilde);  dal.  - Kaffiblomst  Flekkefj.  - Brur  Gran­
         Sogndal.                                 vin  (også  Lychnis;  noe uklart). - Hagasott­
           Hanekam  er  i  bøkene  navn  på  Lychnis   gras  Modalen.  - Morgonfrua,  -stjerna  Os.
        flos-cuculi,  men  det  blir stundom  brukt om  - Salomos  segl  Meldal.  - Attluggubloms­
         M.rubrum:  Tynset;  Solund  (-mb) ;  Ankenes,   ter  Oppdal.  - Stolthenrik  Ørland  (en  67-
         Vefsn;  Balsfj.,  Målselv,  Trondenes;  Berle­  åring [1936] hadde hørt det av sin mor; hun
         våg,  Lebesby.  -  Hanekam  og  hønekam  kalte Lychnis  St.  Hansblomst).  - Sjøvanns­
         Salangen  (angis  som  to  forskjellige,  men   blomster  Ørland:  Storfosen.  �  Kristiblods-

                                                                                       4 5 1
   461   462   463   464   465   466   467   468   469   470   471