Page 465 - Planter og tradisjon

me som endeleddet i marimjelle og har rn.tt tilfeller ble ordet brukt spesifikt om Melam­
et prefiks som gir uttrykk for at planten pyrum.
iallfall som beiteplante får sin betydning Også bugras kan være et slikt samnavn,
temmelig sent, er noen av de anførte nav­ som i følgende eksempel: «Marimjelle har
nene fra T vanskeligere. I noen av dem surne kalla smørgras. Dei meinte vel det var
virker endeleddet som en uttaleform av serskilt godt bugras, då» (Seljord). Men også
-mjell(e), men det kan også være en form av dette kan bli et spesifikt navn for Melam­
-smyle, som i andre sammensetninger eller pyrum: Jondal. - Kugras Haltdalen; Malm.
usammensatt (se nedenfor) er utbredt som Koføde må være kommet inn fra dansk
navn på Melampyrum i samme område. gjennom eldre lærebøker i botanikk, men det
Blomsmø!e Bamble, Drangedal, Lange­ er tydeligvis blitt rotfestet fleresteds, i for­
sund; Tveit. - Smørsmy/i Fyresdal, Kvi­ men kufø(d)e, Spydeberg, Enebakk; Stokke;
teseid. - Sausmy/i Kviteseid. - Lysesmy{i Ulvik; Orkdal.
Seljord. Soppgras, -græs, formodentlig fordi plan­
Smø!e Røyken; Drangedal (også om Desch. ten får sin betydning i skogsbeite bortimot
flex.), Langesund; Tveit ( «smøle om smyle­ den tid da sopp kommer frem: Kvam NT,
bunke, undertiden også om marimjelle, sær­ Ogndal, Snåsa; Hattfjd., N. Rana; Målselv,
lig blant eldre folk»). - Smy{i Bø, Drange­ Salangen.
dal, Heddal, Lårdal, Mo, Nissedal, Sannidal, Konngras Trysil ( «De store frøene ligner
Sauherad, Seljord, Siljan (smy!u), Skåtøy, noe på byggkorn»). - Gryngras Naustdal
Vinje. - I tilfellene fra T samt Søndeled har ( «Fræet er avlange kvite korn, likesom gryn.
meddeleren ikke vært i tvil om at Melampy­ Då vi slo der det var marimjelle, såg me
rum var smyle. Men det hindrer ikke at i de desse fine gryn for ljåen. Eg høyrde navnet
samme områdene er også Desch. flex. blitt av bestefar, f. 1838»).
kalt så. I noen ganske få tilfelle har med­ Kjerringkjeft, kjerringnos Vinje T. -
deleren øyensynlig hatt en følelse av at det Kjeddingkjepp Bykle. - Kjerringtonn Gjøv­
var D.flex. som egentlig skulle ha navnet, dal; Kvås, Lista (-tenne). - Kjeddingtonn,
men dette kan skyldes innflytelse fra bøker -tenne Bygland (og ellers i Setesdal); S. Aud­
og skoler. Det er ikke tvil om at ordet nedal.
smyle, også uten noe forledd, i T har vært Bukkablom Nissedal ( «Frøene skal likne
brukt om begge arter, og dette må være fordi bukkeistar» ). - Bokkestgras Oppdal. -
de har det til felles at de er gode melkegras. Geitgras Beitstad. - Geitmelke Leksvik
Smære Hemsedal; Andebu, Brunlanes, ( «Skal sikte til en hvit saft i frøene»).
Hedrum (smeregras), Sande, 'nordre del av Skogaskreppa Nedstrand, Sjernarøy. -
V'; Bamble. - Dette er en paralell til smyle Hatlekutra Kinsarvik ( «kutar seg innunder
i T: I V er smære særlig knyttet til hvitklø­ hatlen, kuta = småskjelva»), Odda, Ullensv.
ver (se Trifolium repens), men i de anførte ( «kutra = småskjelva»)). - Liblom Bakke.
tilfeller er det ikke tvil om at navnet siktet - Likam, likall Gyland. - Lisnott, liesnott
til Melampyrum. Igjen er det den felles (nedsettende, fordi den tørker inn så snart
egenskap, verdien som melkegras, som har den er slått) Kvås, Spind.
gitt samme navn til to planter tross stor for­ Konglefot, -f æt Stordal, Sunnylven.
skjell i utseende. - Kusmere Andebu (sml. Følgende navn er oppgitt av enkelte med­
Trifolium repens). delere: Mjæ{kauke Nesodden. - Sjuttugras
Smørgras Hemsedal, Uvdal; Fyresdal, Mo, Alvdal. - Katteblomstær Tjølling. - So­
Rauland, Seljord, Vinje; Tromøy, Risør; lumblom Lunde. - Kattetonn Bykle. -
Meldal. - Smørblom(e) Elverum; Rauland. Løvetonn Bykle. - Felegras Fitjar. - Rot­
Mjø{kegras, -græs Grue; Tjølling (mjæ{k-) ; løyse Hamre. - Ormegras Eikefj. - Kræk­
Åseral. - Likesom smørgras kan mjølkegras segras Førde ( «avdi det ligg som ei krækse
bli brukt som samnavn for beite- eller f6r­ ut over marki»). - Snærlur Eresfj. Vd.
planter som gir god melk, men i de anførte (kjent av gamle folk flere steder). - Le'me

450