Page 465 - Planter og tradisjon
P. 465

me  som endeleddet  i  marimjelle  og  har  rn.tt   tilfeller ble ordet brukt spesifikt om Melam­
        et  prefiks  som  gir  uttrykk  for  at  planten   pyrum.
        iallfall  som  beiteplante  får  sin  betydning   Også  bugras  kan være  et  slikt  samnavn,
        temmelig  sent,  er  noen  av  de  anførte  nav­  som  i  følgende  eksempel:  «Marimjelle  har
        nene  fra  T  vanskeligere.  I  noen  av  dem  surne kalla smørgras.  Dei meinte vel  det var
        virker  endeleddet  som  en  uttaleform  av  serskilt godt bugras, då» (Seljord). Men også
        -mjell(e), men det kan også være en form av  dette  kan  bli  et  spesifikt  navn  for  Melam­
        -smyle,  som  i  andre  sammensetninger  eller   pyrum: Jondal. - Kugras Haltdalen;  Malm.
        usammensatt  (se  nedenfor)  er  utbredt  som   Koføde  må  være  kommet  inn  fra  dansk
        navn  på  Melampyrum  i  samme  område.   gjennom eldre lærebøker i botanikk, men det
           Blomsmø!e  Bamble,  Drangedal,  Lange­  er  tydeligvis  blitt  rotfestet  fleresteds,  i  for­
        sund;  Tveit.  - Smørsmy/i  Fyresdal,  Kvi­  men  kufø(d)e,  Spydeberg,  Enebakk;  Stokke;
        teseid.  - Sausmy/i  Kviteseid.  - Lysesmy{i   Ulvik; Orkdal.
         Seljord.                                   Soppgras,  -græs,  formodentlig fordi  plan­
          Smø!e Røyken; Drangedal (også om Desch.   ten  får  sin  betydning  i  skogsbeite  bortimot
        flex.),  Langesund;  Tveit  ( «smøle  om  smyle­  den  tid  da  sopp  kommer  frem:  Kvam  NT,
        bunke,  undertiden  også  om marimjelle,  sær­  Ogndal,  Snåsa;  Hattfjd.,  N. Rana;  Målselv,
        lig blant eldre folk»). - Smy{i  Bø,  Drange­  Salangen.
         dal, Heddal, Lårdal, Mo, Nissedal, Sannidal,   Konngras  Trysil  ( «De  store  frøene  ligner
         Sauherad,  Seljord,  Siljan  (smy!u),  Skåtøy,  noe  på  byggkorn»).  - Gryngras  Naustdal
         Vinje. - I tilfellene fra T samt Søndeled har  ( «Fræet er avlange kvite korn, likesom gryn.
        meddeleren ikke vært i tvil om at Melampy­  Då vi  slo  der  det  var  marimjelle,  såg  me
         rum var smyle.  Men det hindrer ikke at i de  desse fine gryn for ljåen. Eg høyrde navnet
         samme  områdene  er  også  Desch.  flex.  blitt  av bestefar, f. 1838»).
         kalt  så.  I  noen  ganske  få  tilfelle  har  med­  Kjerringkjeft,  kjerringnos  Vinje  T.  -
         deleren  øyensynlig  hatt  en  følelse av  at det   Kjeddingkjepp  Bykle. - Kjerringtonn Gjøv­
         var  D.flex.  som  egentlig  skulle  ha  navnet,   dal;  Kvås,  Lista  (-tenne).  - Kjeddingtonn,
         men  dette kan  skyldes  innflytelse  fra bøker   -tenne Bygland (og ellers i Setesdal); S. Aud­
         og  skoler.  Det  er  ikke  tvil  om  at  ordet  nedal.
         smyle,  også  uten  noe  forledd,  i  T  har  vært   Bukkablom  Nissedal  ( «Frøene  skal  likne
         brukt om begge arter, og dette må være fordi  bukkeistar» ).  -  Bokkestgras  Oppdal.  -
         de har det til felles at de er gode melkegras.   Geitgras  Beitstad.  -  Geitmelke  Leksvik
           Smære  Hemsedal;  Andebu,  Brunlanes,   ( «Skal sikte til en hvit saft i frøene»).
         Hedrum  (smeregras),  Sande,  'nordre  del  av   Skogaskreppa  Nedstrand,  Sjernarøy.  -
         V';  Bamble. - Dette er en paralell til  smyle   Hatlekutra  Kinsarvik  ( «kutar  seg  innunder
         i  T:  I  V er  smære  særlig knyttet til hvitklø­  hatlen, kuta =  småskjelva»), Odda,  Ullensv.
         ver  (se  Trifolium  repens),  men  i  de  anførte  ( «kutra = småskjelva»)).  - Liblom  Bakke.
         tilfeller  er det ikke tvil  om at navnet  siktet  - Likam,  likall  Gyland.  - Lisnott,  liesnott
         til  Melampyrum.  Igjen  er  det  den  felles  (nedsettende,  fordi  den  tørker  inn  så  snart
         egenskap,  verdien  som  melkegras,  som  har  den er slått) Kvås, Spind.
         gitt samme navn til to planter tross stor for­  Konglefot,  -f æt  Stordal,  Sunnylven.
         skjell  i  utseende.  - Kusmere  Andebu  (sml.   Følgende navn er oppgitt av enkelte med­
         Trifolium repens).                        delere:  Mjæ{kauke  Nesodden.  - Sjuttugras
           Smørgras Hemsedal, Uvdal; Fyresdal, Mo,  Alvdal.  - Katteblomstær  Tjølling.  - So­
         Rauland,  Seljord,  Vinje;  Tromøy,  Risør;   lumblom  Lunde.  -  Kattetonn  Bykle.  -
         Meldal.  - Smørblom(e)  Elverum;  Rauland.   Løvetonn  Bykle.  - Felegras  Fitjar.  - Rot­
           Mjø{kegras,  -græs  Grue; Tjølling (mjæ{k-) ;   løyse  Hamre. - Ormegras  Eikefj.  - Kræk­
         Åseral.  - Likesom  smørgras  kan  mjølkegras   segras  Førde  ( «avdi  det  ligg  som  ei  krækse
         bli  brukt som  samnavn for  beite- eller f6r­  ut  over  marki»).  -  Snærlur  Eresfj.  Vd.
         planter som gir god melk,  men  i  de  anførte  (kjent  av  gamle  folk  flere  steder).  - Le'me

         450
   460   461   462   463   464   465   466   467   468   469   470