Page 42 - Planter og tradisjon

leden, og ljodhol vart skore lenger nede. Dei avdi ein trakkar på eller skader eit halm­
let best i regnver eller når det snart vart strå, då ventar ein stormbyge. Det plar oftast
regn» (Ullensv.). - «Åkerpip laget de av slå inn» (N. Vågsøy). - «Når det smeller i
kornstrå som de skar en klaff og huller i. et halmstrå, f. eks. når en arbeider i fjøset,
Før de begynte å blåse i den, rullet de den kan en vente styggveir. Helst om vinteren»
mellom hendene (for at klaffen skulle bli (Kornstad). - «Hvis man juledagsmorgen
mykere) og sa: 'Torrill, torrill, åkerpip, vil fant byggkorn under bordet, ble det godt år.
du ikke låte, ska æ ta å skjære de(g) sund og Var dette kornet stort og tjukt, var det desto
kaste de(g) ned i en tjyrubutt'. Under tvangs­ bedre merke» (Uvdal). - Denne troen er
dyrkingen 1914-1918 var det stelt til en også kjent fra andre steder, og den opptrer
kornåker på Veiholmen. En søndag tok man­ i mange varianter, f. eks.: «Dei bruka å bera
nen barna med ut og de laget åkerpiper, og inn halm juleaften til å liggja på julenatta.
så ble hele åkeren oppbrukt, - større var Når dei sopa julemorgon, leita dei under bor­
den ikke» (Aure). - «Av bygg- og havre­ det etter 'uvisskorn'. På storleiken av det
halm laget vi piper, tre stykker av forskjel­ kunde dei sjå korleis året kom til å verta»
lig lengde, tok alle tre i munnen og fikk (Nesna).
fram en trestemmig låte» (Veøy). - «En kan Tidspunktet for aksskyting hos bygg og
blåse ned regn med åkei;piper. Hvis pipa ikke havre har gitt et velkjent slåttemerke. Det
vil gi fra seg lyd, kan en rulle ho mellom kunne hete at slåtten skulle begynne «når
m
hendene og pådømme straffer so : «Tolderi, byggen skyt aks» (Høyland) eller «når en
tolderi tåt, vil du ikke låt, ska eg høgg tå så 3dje kornet i havreakset» (Veøy). Men i
deg haue og kast deg på elva» (Meldal). - Trøndelag hadde dette merket fått sin spe­
«Det ble sagt til oss unger at det ble regn om sielle utforming: «Når byggje skjøt må'n
vi blistret i blisterpiper. Det var altså ikke gang me ljån, men når hegrin skjøt ska'n
fullt så farlig som å gå og plystre, for da spring me ljån» (Grong). - «Når byggakset
skulle fanden gå bakom vedkommende» skaut så sku'n gå me jåen, og når hagerrisjla
(Osen). kom så sku'n spring me jåen» (Egge). -
Som det sees, har barna flere steder (Åse­ «Når'n sjer ti [ser] byggaksa ska'n gå me jåa,
ral; Aure; Meldal) sagt frem et vers make til og når'n sjer ti hagerritlan ska'n spring me
det som ble brukt når de laget fløyter av ann» (Verdal). - Uttrykk som dette er no­
selje eller rogn (se Salix caprea). tert fra Lensvik, Singsås, Støren, Åfj.; Egge,
Så nær sultegrensen som folk levde i gamle Grong, Kvam, Ogndal, Sandvollan, Stod,
dager, kom kornet til å bli noe særlig viktig, Verdal. Andre varianter: «Sjer du ti ein ha­
noe hellig. Dette viser seg i de mange kon­ ver, ska du gå me ljån, men sjer du ti fleir
tinuitetsriter som knytter seg til skurdonna haveraks så skal du spreng me ljån» (Leks­
og utseden, men også på andre måter. Brød­ vik). - «Når en først sjer at hagern skjøt
korn ble of te kalt gusslån. «Gusslån var fel­ ska en gå me jåen, når den sist hagern skjøt
lesnavn for alle malte kornsorter. Men det ska en spring me jåen» (Skogn). - «Sjer du
hette også å gje fe gusslån = f6re med korn» hæggern sjøt den dan du går ivei med ljåen,
(N. Rana). - «Dei gamle trudde på kornet ska du spring me'n. Men sjer du itj hæggern,
si makt. Når smågluntane gjekk i marka (til kan du gang» (Snåsa). - «Når ein såg bygg­
skogs) fekk dei nokre byggkorn i lumma. aksa», var det rett tid å begynne slåtten
For med det skulle dei halde seg fri troll­ (Sparbu). - «Når'n sjer ti snarpa, ska'n
skap og anna ilt» (Trondenes). - «Rughalm bynn å slå, når akse e utskøtte, ska'n spreng
skulde ein med ein ljå hogga av i ledane yver å slå» (Namdalseid).
beist som hadde 'trollreida' (krampe) og Halmbleika i fjelldalene (det blir da ve­
sinnsykja» (Aurland). sentlig bygg) var et gammelt merke for et
Følgende er noen eksempler på en utbredt godt sensommerfiske på Hardangervidda, for
tro: «Knast det i halmen inne i løa, varsla da gikk fisken på osen. «Når bygget skjema
det storm» (Bremanger). - «Når det smell i halmbleika, var beste fisketiden i fjellet»

2 7