Page 464 - Planter og tradisjon
P. 464
i skogen. Da auka mjølkemengden igjen. Kyrne skulle gje so god mjølk av det graset»
Derav, trur jeg, kommer navnet haustmjelte» (Jondal). Det er også verdt å merke at H.
(Uvdal). Strøm, i sin Beskrivelse over Søndmøre
Også på Østlandet hender det at planten (1762), nevner marimjelle uten noe norsk
blir tillagt dårlige egenskaper: «Den fremkal navn og sier med Linne som autoritet at den
ler diarre hos krøttera, men de spiser den gir «Mælken sin gule Farve om Sommeren».
gjerne» (Alvdal). - «I Elverum som i Try Men oftere peker folk på Vestlandet i dag
sil mente man at den var skyld i at smøret på at den blir svart ved tørking, og de set
var tråkinne» (Elverum; men denne nedset ter den øyensynlig i det hele tatt ikke høyt.
tende dom er ikke samstemmig). - «Kuene Den rollen som marimjelle har spilt tidli
farer lange veier for å få tak i den. Melk og gere som beiteplante for kyr ( og fleresteds
smør minker og blir harsk» (Andebu). - sies det også at den er god for sau og geit),
Det er vel mulig at disse virkningene heller har i stor utstrekning hengt sammen med at
skyldes soppene, som kuene gjerne tar på folk har latt dyrene beite i skog. I dag er det
denne tiden av sommeren. så å si slutt på dette, og dermed har planten
I V og især T er det mer samstemmighet mistet meget av sin betydning i lavlandet.
enn i noe annet strøk om at kuene liker ma Men i fjellbeiter er den stadig viktig.
rimjelle og at denne har god virkning på Folk har lagt merke til de store frøene
melk og smør. - «Smø/e er et godt beite. med et hvitt vedheng, noe som er kommet
Når de stiller inne om søndagen, tar de inn til uttrykk i en del navn på planten. Noen
mye av den» (Drangedal). - «Eit gjævt steds mente de også at dens næringsverdi for
gras som kyrne var so galne etter, ein ser det kyrne berodde på disse frøene. De er også
snart på smøret når kyrne får tak i det» (Fy blitt spist av hjuringer (Fyresdal).
resdal). - «Smøret vert gult av dette graset.
Det regnes som det beste villbeitet ved siden En stor gruppe navn på denne planten har
av Deschampsia flexuosa, kløver og vikker» som annet ledd -mjell, -mjelle, -mjelt. Iall
(Kviteseid). - «Det er eit ypperligt beitef6r fall den siste formen har utvilsomt sammen
den tid det er i brage og gir smøret gullgul heng med melk og melking. Det kunne teore
farge» (Mo). - «Smylu, Melampyrum, reg tisk være en mulighet for at dette var en
net som godt beite. Kuene er ille begjærlige folkeetymologisk avendring av et annet ord
etter det. Det kommer sent, utover somme uten -t og med en annen opprinnelse, men
ren» (Siljan). - «Det anses for heldig når mer sannsynlig er det at hele ordkomplekset
det er meget marimjelle i bugangen. Derav gir uttrykk for den verdi en tilla planten
smørgras» (Tromøy). Et eksempel på at den (sml. Nordhagen VVP).
også kunne tas med i slåtten er dette: «Li Marimjelle og marimjell er vanlig navn på
blom ble regnet for et godt utslåtthøy, når Østlandet og later til å være gammelt og sted
det ble høstet tidlig. Sen slått er den av egent i Ak, He og 0, kanskje også 0. Det
blomstret, og det blir da bare noen tørre stil er også notert fra en del h. i Ho, SF og MR,
ker igjen» (Bakke). - «Ein slo og plukka ho og det er mulig at det også her er gammelt.
til dyra; dei lika ho svært godt» (Gyland). Marimjedla Haus. Marimjedl, -mjød!, Moda
Fra AA og VA er det få opplysninger. len. - Mjølkemjelle Elverum.
Følgende kan formodentlig ansees som ty Høstmjelt Flesberg (og -mjelle), Rollag,
pisk: «Smyle, dvs. marimjelde, regnes ikke Sigdal (-mjelte), Uvdal (haustmjelte .
)
som godt f6r, men dyra likte den godt» Høggsmelle Hjartdal (Tuddal). - Høg
(Søndeled). smyle Kviteseid (Brunkeberg). - Høgst
I Trøndelag treffer en på uttrykk for mjødd Seljord (Langlim). - Hoggstablom
samme mening som gjennomgående på Øst Tinn ( «kjem av at han ofte veks der sko
landet, men på Vestlandet er tonen en an gen er hoggen», en folkeetymologisk forkla
nen. Riktignok med unntak: «Vert rekna ring). - Mens endeleddet i Numedals-nav
som svært godt f6r og som godt beitegras. nene av typen haustmjelt må være det sam-
449
29 - Planter og tradisjon