Page 464 - Planter og tradisjon
P. 464

i  skogen.  Da  auka  mjølkemengden  igjen.  Kyrne skulle gje so god mjølk av det graset»
        Derav, trur jeg, kommer navnet haustmjelte»   (Jondal).  Det  er  også  verdt  å  merke  at  H.
         (Uvdal).                                 Strøm,  i  sin  Beskrivelse  over  Søndmøre
           Også  på  Østlandet  hender  det  at planten  (1762),  nevner  marimjelle  uten  noe  norsk
        blir tillagt dårlige egenskaper: «Den fremkal­  navn og sier med Linne som autoritet at den
        ler  diarre  hos  krøttera,  men  de  spiser  den  gir  «Mælken sin gule Farve om Sommeren».
        gjerne»  (Alvdal).  - «I  Elverum  som  i  Try­  Men  oftere  peker  folk  på  Vestlandet  i  dag
         sil  mente man  at  den  var  skyld i  at  smøret  på at  den  blir  svart ved  tørking,  og  de  set­
        var  tråkinne»  (Elverum;  men  denne  nedset­  ter den øyensynlig i  det hele tatt  ikke  høyt.
        tende  dom  er  ikke  samstemmig).  - «Kuene   Den rollen som marimjelle  har  spilt tidli­
        farer lange veier for å få tak i den. Melk og  gere  som  beiteplante  for  kyr  (  og  fleresteds
        smør  minker  og  blir  harsk»  (Andebu).  -  sies  det også at den  er  god for  sau og geit),
        Det  er vel  mulig  at  disse  virkningene  heller  har i stor utstrekning hengt sammen med at
         skyldes  soppene,  som  kuene  gjerne  tar  på  folk har latt dyrene beite i skog. I dag er det
        denne tiden av sommeren.                  så å si slutt på dette,  og dermed har planten
           I  V  og  især  T  er  det  mer  samstemmighet  mistet meget av  sin  betydning  i  lavlandet.
        enn i noe annet strøk om at kuene liker ma­  Men i  fjellbeiter er den  stadig  viktig.
        rimjelle  og  at  denne  har  god  virkning  på   Folk  har  lagt  merke  til  de  store  frøene
        melk  og  smør.  - «Smø/e  er  et  godt  beite.  med  et  hvitt  vedheng,  noe  som  er  kommet
        Når  de  stiller inne om søndagen,  tar  de  inn  til uttrykk i  en del navn på planten. Noen­
        mye  av  den»  (Drangedal).  - «Eit  gjævt  steds mente de også at dens  næringsverdi  for
        gras som kyrne var so galne etter, ein ser det  kyrne  berodde  på  disse  frøene.  De  er  også
        snart på smøret når kyrne får tak i det»  (Fy­  blitt spist av hjuringer (Fyresdal).
         resdal). - «Smøret vert gult av dette graset.
         Det regnes som det beste villbeitet ved siden   En stor gruppe navn på denne planten har
        av Deschampsia  flexuosa, kløver og vikker»   som  annet  ledd  -mjell,  -mjelle,  -mjelt.  Iall­
        (Kviteseid). - «Det er eit ypperligt beitef6r   fall den siste formen har utvilsomt  sammen­
         den  tid  det  er  i  brage  og  gir  smøret gullgul   heng med melk og melking. Det kunne teore­
        farge»  (Mo).  - «Smylu,  Melampyrum,  reg­  tisk  være  en  mulighet  for  at  dette  var  en
        net  som godt beite.  Kuene  er  ille  begjærlige   folkeetymologisk avendring av et  annet ord
         etter  det.  Det  kommer  sent,  utover  somme­  uten  -t  og  med  en  annen  opprinnelse,  men
         ren»  (Siljan).  - «Det  anses  for  heldig  når   mer  sannsynlig er det at hele ordkomplekset
         det  er  meget  marimjelle  i  bugangen.  Derav   gir  uttrykk  for  den  verdi  en  tilla  planten
         smørgras»  (Tromøy). Et eksempel på at den   (sml. Nordhagen VVP).
         også  kunne  tas  med  i  slåtten  er  dette:  «Li­  Marimjelle og marimjell er vanlig navn på
         blom  ble  regnet  for  et  godt  utslåtthøy,  når   Østlandet og later til å være gammelt og sted­
         det  ble  høstet  tidlig.  Sen  slått  er  den  av­  egent  i  Ak,  He  og  0,  kanskje  også  0.  Det
         blomstret, og det blir da bare noen tørre stil­  er også notert fra en del h. i Ho, SF og MR,
         ker igjen»  (Bakke). - «Ein slo og plukka ho   og det er mulig  at  det også  her er gammelt.
         til  dyra;  dei  lika ho  svært godt»  (Gyland).   Marimjedla Haus. Marimjedl, -mjød!, Moda­
           Fra  AA  og  VA  er  det  få  opplysninger.   len. - Mjølkemjelle Elverum.
         Følgende  kan  formodentlig  ansees  som  ty­  Høstmjelt  Flesberg  (og  -mjelle),  Rollag,
         pisk:  «Smyle,  dvs.  marimjelde,  regnes  ikke   Sigdal  (-mjelte),  Uvdal  (haustmjelte .
                                                                                   )
         som  godt  f6r,  men  dyra  likte  den  godt»   Høggsmelle  Hjartdal  (Tuddal).  - Høg­
         (Søndeled).                               smyle  Kviteseid  (Brunkeberg).  -  Høgst­
           I  Trøndelag  treffer  en  på  uttrykk  for   mjødd  Seljord  (Langlim).  - Hoggstablom
         samme  mening  som  gjennomgående  på  Øst­  Tinn  (  «kjem  av  at  han  ofte veks  der  sko­
         landet,  men  på  Vestlandet  er  tonen  en  an­  gen er hoggen»,  en folkeetymologisk forkla­
         nen.  Riktignok  med  unntak:  «Vert  rekna  ring).  - Mens  endeleddet  i  Numedals-nav­
         som  svært  godt  f6r  og  som  godt  beitegras.  nene av typen  haustmjelt må være  det sam-


                                                                                       449
         29 - Planter og  tradisjon
   459   460   461   462   463   464   465   466   467   468   469