Page 463 - Planter og tradisjon
P. 463
plass i folkemedisinen, skjønt likheten mel lite igjen av den. Noen eksempler fra fore
lom dem ikke er særlig stor, bl. a. fordi tun liggende opplysninger: «Som smågutter
balderbd. mangler randkroner. - «Velkjent sendte mor oss avsted etter mjølkegræs da
på noen gårder i bygda. Ble brukt i en salve det satte så fin farve på smøret» (Grue). -
som de hadde på sår» (Hobøl). «Er ansett som et særlig godt beite til plan
Kanelblom Torsnes [i ett tilfelle]. ten stod i blomst. Bruktes meget til plukk
f6r» (Elverum). - «Minnes at marimjelle
MELAMPYRUM PRATENSE L. OG M. ble sanket til kreaturf6r. Det skulle være
SIL VATICUM L., STOR- OG SMÅ mjølkegras, uten at dette navnet ble benyt
MARIMJELLE. Hele landet. - De to ar tet» (Løten). - «Melken øket når kuene
tene er så like at folk flest ikke skjelner mel- fikk den» (Løten; sammen med Trifolium
Fig. 135. T.v. Balderbrå, Matricaria inodora. / midten
Marimjelde, Melampyrum pratense. T.h. Rød jonsokblom,
Melandrium rubrum. - Helga Hjort.
lom dem. De tåler meget skygge og gror ofte medium regnet som det beste beite). - «El
i skog, til dels i tette, nesten rene bestander, dre folk mente at kyrne auka i mjølkemengde
men de går også ut i åpen mark langs kysten når skogsmarimjella fikk frø og kyrne spiste
og i fjellet, og står da mer spredt. De gule det» (Trysil). - «Marimjell er beste havn
sidestilte blomstene kommer i juli. for en melkeku, sammen med tort og rusk»
Plantene har mangesteds vært vel kjent av (Åmot). - «Gjeterne var flittige til å følge
folk i eldre tider. buskapen dit det var høstmjelte å finne, de
Verdien av marimjelle som beite- og f6r var også ute om kvelden og fant fanger med
plante har vært bedømt svært forskjellig på høstmjelte til 'grommekira'» (Sigdal). -
forskjellige steder. «Haustmjelte (Melampyrum), skogsmyli
På Østlandet har den vært satt høyt. Folk (Deschampsia flexuosa) og fjellsmyli (Juncus
har vært oppmerksom på at kuene gjerne tok trifidus) ble ansett som det beste beitet. Man
den, og det het vanligvis at melken ble fet hadde heimeseter i bjørkeliene og fjellseter
og smøret gult av den. Ofte pleide de sanke ved eller over skoggrensa. På fjellseteren,
den inn og gi den til kuene samme dag, mens hvor man bare var den varmeste delen av
den derimot i liten utstrekning er blitt slått sommeren, vokste det lite haustmjelte. Når
til vinterf6r, bl. a. fordi den blir svart, og man i midten av august flyttet ned til hei
fordi den faller sterkt sammen så at det blir meseteren, fant kyrne en mengde haustmjelte
448