Page 463 - Planter og tradisjon
P. 463

plass  i  folkemedisinen,  skjønt  likheten  mel­  lite  igjen  av  den.  Noen  eksempler  fra  fore­
         lom dem ikke er særlig stor,  bl. a. fordi  tun­  liggende  opplysninger:  «Som  smågutter
         balderbd.  mangler  randkroner.  - «Velkjent  sendte  mor  oss  avsted  etter  mjølkegræs  da
         på noen gårder  i bygda. Ble brukt i en salve  det satte så fin farve på  smøret»  (Grue). -
         som de hadde på sår» (Hobøl).             «Er  ansett  som et  særlig  godt  beite  til  plan­
           Kanelblom  Torsnes  [i  ett  tilfelle].   ten  stod  i  blomst.  Bruktes  meget  til  plukk­
                                                   f6r»  (Elverum).  - «Minnes  at  marimjelle
         MELAMPYRUM  PRATENSE  L.  OG  M.  ble  sanket  til  kreaturf6r.  Det  skulle  være
         SIL VATICUM  L.,  STOR-     OG  SMÅ­      mjølkegras,  uten  at dette  navnet  ble  benyt­
         MARIMJELLE.  Hele  landet.  - De  to  ar­  tet»  (Løten).  - «Melken  øket  når  kuene
         tene er så like at folk flest ikke skjelner mel-  fikk  den»  (Løten;  sammen  med  Trifolium

























                            Fig.  135.  T.v.  Balderbrå,  Matricaria  inodora.  /  midten
                            Marimjelde, Melampyrum pratense. T.h. Rød jonsokblom,
                                    Melandrium rubrum. - Helga Hjort.


         lom dem. De tåler meget skygge og gror ofte  medium  regnet  som det  beste beite).  - «El­
         i  skog,  til dels  i  tette, nesten rene bestander,  dre folk mente at kyrne auka i mjølkemengde
         men de går også ut i åpen mark langs kysten  når  skogsmarimjella fikk frø og kyrne spiste
         og  i  fjellet,  og  står  da  mer  spredt.  De  gule  det»  (Trysil).  - «Marimjell  er  beste  havn
         sidestilte blomstene kommer  i juli.     for  en  melkeku,  sammen med  tort og  rusk»
           Plantene har mangesteds vært vel kjent av   (Åmot).  - «Gjeterne  var  flittige  til  å  følge
         folk i eldre tider.                       buskapen  dit det  var  høstmjelte  å  finne,  de
           Verdien  av marimjelle  som beite- og  f6r­  var også ute om kvelden og fant fanger med
         plante har vært  bedømt  svært  forskjellig  på  høstmjelte  til  'grommekira'»  (Sigdal).  -
         forskjellige steder.                      «Haustmjelte   (Melampyrum),   skogsmyli
           På Østlandet har den vært satt høyt. Folk  (Deschampsia flexuosa) og fjellsmyli (Juncus
         har vært oppmerksom på at kuene gjerne tok  trifidus) ble ansett som det beste beitet. Man
         den,  og  det  het  vanligvis  at melken ble  fet  hadde  heimeseter  i  bjørkeliene  og  fjellseter
         og smøret  gult  av den. Ofte pleide de  sanke  ved  eller  over  skoggrensa.  På  fjellseteren,
         den inn og gi den til kuene samme dag, mens  hvor  man  bare  var  den  varmeste  delen  av
         den  derimot  i  liten utstrekning er  blitt  slått  sommeren,  vokste  det  lite  haustmjelte.  Når
         til  vinterf6r,  bl. a.  fordi  den  blir  svart,  og  man  i  midten  av  august flyttet ned  til  hei­
         fordi den faller sterkt sammen så at det blir  meseteren, fant kyrne en mengde haustmjelte

        448
   458   459   460   461   462   463   464   465   466   467   468