Page 461 - Planter og tradisjon

kjølelse. «Te av kamilleblomst var godt mid­ til umslag» (Lesja, lignende fra Bremsnes,
del mot forkjølelse. Hjalp intet annet, skulle Ørsta; N. Rana o. a. st. i N). Navnet kau­
en la seg dampe inn over kamilleblomst som nasoleia i Hardanger kommer av ordet kaun,
det var slått kokende vann over» (Elverum).
- «Ble brukt til te, ikke som medisin, men
til måltider» (Brunlanes, også andre steder).
- «Mor tørka karmelblom og hadde'n i
påse, og så kokte hu a'n i fløte, så det blei
som fløtegraut, det var godt for verk, sær­
skilt verk i brystet hos kvinnfolk» (Sanni­
dal). - «En fot med et sår som ikke ville
gro, ble bra etter vask med kamferspiritus
og derpå behandling med grøt kokt 'tå
knoppå på en kamilleblomster'» (Bremsnes).

Det opprinnelige navnet er kamilleblom.
På steder hvor dette har levd i helt muntlig
overlevering, uten den stabiliserende innfly­
telsen fra bøker, apotek o. 1., er det ofte blitt
sterkt forandret:
Kan 'nilleb!om Andebu. - Kannelb!omst
Brunlanes. - Karmelblom Sannidal. -
Kammelb!omst Leksvik.

MATRICARIA INODORA L., BALDER­ Fig. 134. Balderbrå, Matricaria inodora
BRÅ. Vanlig over hele landet på næringsrik (se også fig. 135).
jord, dels kulturmark, dels strandkanter, un­
der fuglefjell o. 1., i forskjellige former. - dvs. kong, byld i nakken, og tyder på at
Fordi planten vanligvis overvintrer iallfall planten har vært brukt mot den slags verk.
en gang, er roten næringsrik. Derfor hører Det er ikke umulig at disse kurene opprin­
den med til de ugrasene som man på sine nelig har hørt til kamilleblomsten (se Matri­
steder har brukt som f6r (s. 103). caria chamomilla). - Overføring fra ka­
Blomsterkorgen hos balderbrå er av samme mille ligger kanskje også til grunn for nav­
type som den hos prestekrage og er blitt net teblomster; det er ukjent at den skulle
brukt til samme spådomslek. Men prestekra­ være blitt brukt til te.
gen er blitt foretrukket der hvor den var til­ «Avkok av knoppene mot innvendige on­
gjengelig. der» (N. Rana).
På sine steder på Vestlandet har det hett Et eksempel på ordets makt over tanken
at blomsten kunne gjøre en blind: «Barna må det være når det heter: «Tygg ein bladi
trodde de ble blinne av skiveblomstene» av balderblomen, vert ein 'baldrin' i mun­
(Skånevik). - «Den kunne gjøre oss blinde nen, d.v.s. talar ugreit» (Hålandsdal).
hvis vi så lenge på den» (Bergen). Samme Navnene på balderbrå og prestekrage går
tro kommer også til uttrykk i navnene (se en del om hinannen, dels fordi mindre kyn­
nedenfor). dige folk kan ta fei! selv om andre i samme
Blomstene av balderbrå og av prestekrage bygd fra gammel tid av har hatt forskjellige
er i noen grad blitt brukt til omslag: «Der­ navn på de to artene, og dels fordi et navn
som nokon var plaga med svullar, koka dei fra den ene arten kan bli etablert som navn
ein slag graut av prestekrageblomster og la på den andre, særlig i de tilfelle (som i Tr
varm oppå svullen, som då skulle mognas og og F) hvor den 'riktige' prestekragen mangler
verka seg tom» (Leka). - «Håmannsgraut eller bare opptrer tilfeldig innført og er ube-

446