Page 460 - Planter og tradisjon

Pikkekonval Meland ( «pikke betyr bitte «Når bladene på epletrea sitter lenge på ut­
lite»). - Grisøyre, musøyre Jølster. - Mai­ over høsten, blir det kald vinter» (Hole).
konval Kvernes. - Sautung Leksvik (pr.).
- Mariblomster Ogndal. - Maigull N. A'pall, m.; plur. vanligvis apaler på Østl.,
Rana. - Mus øre Vefsn. ellers apla eller aplar. Blir nå mer og mer
avløst av epletre, men apall er det gamle
MAL US SIL VESTRIS (L.) MILL., EPLE­ navnet på treet iallfall mot nord til MR. -
TRE, APAL. - Som vill vokser apal spredt, Apadl R og t. d. Vest!. - Abal Forsand,
mot nord til N, men tidlig er også sorter Høyland. - Api!lle Bygland. - Abi!ll Birke­
med større og noe bedre frukt blitt plantet nes, V. Moland (&bel); Vennesla. - Surapal
ved gårdene. I Magnus Lagabøters Landslov Kråkerøy. - Skauapal Nøtterøy.
og Bylov nevnes eplagar5. Poding har vært Eple er frukten ( «en uttaler det ofte åple»,
kjent og praktisert i Norge siden klosterha­ Sandar). Men der hvor potet heter jordeple
genes tid, men det er uvisst når fremmede eller bare eple, heter trefrukten gjerne søt­
sorter, som delvis bygde på Malus pumila eple. Både når det gjelder treet og frukten,
Mill., først ble innført. Lokale sorter fikk blir det ofte satt søt- foran for å betegne
ofte navn etter det stedet de kom fra. Inn­ den dyrkede formen og sur- for den viltvok­
førte navnesorter begynte å komme i 1 7 00- sende (sml. Solanum tuberosum).
tallet. Surkamp (om villformen) Nøtterøy,
Et par eksempler: «Ein aball, fl. apla. Tjølling (-komp), Tjøme. - Surdalter Hø­
Vanlege dyrka (foredla) epletre: Ein aball våg (en oppi.).
eller ein sødaball, fl. apla eller sødapla. Se også Alde (s. 30).
Frukt: sødepple, under eit for både sure og
søte eple. Men: søde epple og sure epple MALVA MOSCHATA L., MOSKUS­
når ein skal skilja mellom søtt og surt. Eit KATTOST. Gammel lege- og prydplante
epleslag som er nemnt som rotekte (upota), dyrket i hager og ikke sjelden forvillet. -
heiter Trykkalls, Trykhals (men må nok Fruktene, som ser ut som en rund skive som
reknas som dyrka), har vore her frå 'umin­ er delt radiært i 1 5 -20 enkeltfrukter (nøt­
nelege tider' på dei fleste bruk' (Forsand). ter), egner seg til forskjellig slags lek. De ble
- «Før i tiden var her adskillig av surapler, tredd på tråd, til perlekjeder, og de gjorde
men nå er de borte. Sureplene ble samlet om tjeneste som knapper o. a.
høsten og lagde i binge på stabbarssvalen el­ Silkeserk Norderhov, Y. Sandsvær. -
ler andre kolde rum; når kulden kom og ep­ Moskusblomst Dypvåg. - Knappeblom(st)
lene var blitt gjennomfrosne, ble de tatt inn Dypvåg; Hidra. - Guttesni!lv Stokke ( «sagt
og tint opp, og da ble de spist med god ap­ av en eldre kvinne som husket det fra sin
petitt. På enkelte steder hadde de slike frosne ungdom»).
surepler hele vinteren, tinte dem opp etter
som de hadde bruk for dem» (Hafslo). Den MATRICARIA CHAMOMILLA L., KA­
viltvoksende frukten har ellers vært lite MILLEBLOM. Akerugras. - Kamilleblom
brukt i nyere tid. har fra gammel tid av vært dyrket, særlig
På noen steder har de foretrukket veden som legeplante. Men hos oss har den mest
av epletrær til rivetinder (Borge) og selepin­ forekommet som ugras. Den var en av de
ner (Eidsberg; Sandar; Ullensv.) og hammer­ ettårige plantene som så å si hørte med til
skaft (Kråkerøy), og høvler. Barken er blitt kornåkeren, likesom kornblomst, gul preste­
brukt til gulfarging: «Applabork ble skavd krage (gulkrage), valmue, klinte, rugfaks
av og brukt fra gammelt av til gulfarge, o. fl. Nå er det ytterst sjelden en ser noen av
sterk, men ikke særlig holdbar farge» (Jon­ disse, unntatt leilighetsvis gul prestekrage.
dal; også Ullensv.). Kamilleblomsten ble sanket inn. De unge
«Når epleblomen knytte seg over ein regn­ pikene, og eldre med, brukte den til hårvask,
dråpa, ville det bli makk i epli» (Vik). - men især var den en medisin, mest mot for-

445