Page 459 - Planter og tradisjon

MAJANTHEMUM BIFOLIUM (L.) F. W. Bittekonval er kjent som navn på denne
SCHM., BITTEKONV AL. Nesten hele planten nesten over alt, og i store områder
Norge, mest i skogbunn, men også over er det det dominerende eller eneste navnet.
skoggrensen. - Planten er en av de vanlig­ Det er et eksempel på hvordan et relativt
ste og mest utbredte i Norge. Det er neppe nylaget navn kan bli utbredt og tatt opp i
språket, og det til tross for at det i sin form
aldri vil kjennes som et genuint norsk ord.
Det er ikke nevnt av Viborg (1793) hverken
blant danske eller norske navn, heller ikke
av Hornemann i hans flora (1821), eller
Lund (1846), Aasen (1860) eller Sørensen
(1873).
«Mor husket det fra barnedagene i slutten
av 1860-årene» (Larvik). Om formene -kom­
val, -kongval og -konvale, se Convallaria.
- Småkonval hist og her, formodentlig
fordi forleddet bitte- føles som barnespråk.
- Bittekonval må være oppstått som en pen­
dant til liljekonval, som ofte uttales, og opp­
fattes, som lillekonval.
Maiblom, -blomst, -blomme, er også blitt
spredt gjennom bøker og skoler, men virker
stedegent mangesteds i He, 0, T, R, og
Fig. 133. Maiblomst,
Majanthemum bifolium. Vestlandet. I øvre deler av Gudbrandsdalen
- Helga Hjort. hører navnet helst til Primula scotica, men
ellers er det Majanthemum.
mange som ikke kjenner den av utseende, Geitskjørpe Heidal, V. Slidre; Flesberg,
men den har betydd lite i det praktiske liv. Norderhov (og Begnadalen), Rollag, Sigdal,
Det heter at «geitene likar den godt om vå­ Uvdal; Heddal, Hjartdal, Seljord (i T også
ren» (Flesberg) og det samme om sauene om Convallaria).
(Jølster), men noen større rolle i beitet har Saufitte (etter bladformen) Drangedal (her
den ikke spilt. oppgitt som saurumpe), Fyresdal, Kviteseid,
Navnet geitskjørpe er dels knyttet til den­ Mo, Seljord, Vinje ( «det vanlege navnet;
ne arten, dels til liljekonval (se Convallaria). det seier dei i Mandalen og»). - Sauefu
I Buskerud er det Majanthemum som heter Bykle. - Gjeitfett Meråker ( «tidligere var
så, og der er det den som blir brukt til den det langt flere gjeiter i Meråker enn sauer»).
leken som navnet henger sammen med. Enkeltopplysninger: Grisekongvall Tors­
«Blada skrik som ei geit når ein set det mil­ nes. - Gøktunge Elverum. - Haraber El­
lom fingane og blæs» (Norderhov). - «Je­ verum. - Kråktunge Fåberg. - feitøre ·
terane tok eit blekke tå jeitesjørpa og la møl­ Torpa. - Geiteblekkje, geitebær, blåseblek­
lørn fingene og så bles døm på kanten tå kja Uvdal. - Saublokke Heddal. - Sau­
blekke så det let så fælt. De jaga jeitane. gras, sautunge Lunde ( «et slags smyle, sau­
Men du veit jeitane va nå høgt og lågt» (Sig­ smyle, også geiter liker det; småkonval» ). -
dal). - «Bladene ble brukt til å skremme Trøllbær Hjartdal. - Saublekkje Nissedal.
geitene med. Man la bladet mellom tommel­ - Skoglilje Seljord. - Sauskole Tinn. -
fingrane, enkelt eller dobbelt, og blåste mot Gaukeblad Tinn. - Sauekonval Vinje T. -
kanten av bladet, dermed fremkom en lyd Natt konvall Birkenes. - Saurams Vegårs­
som ligner geitaskjørping, den eiendommelige hei. - Plistreblokkgras Bakke (bare om
lyd som geitene utstøter når de blir redde» M.b.) - Perlekonvall Herad (fruktene ser
(Uvdal). ut som perler). - Sukkererter Åseral. -

444