Page 458 - Planter og tradisjon

og fremmer hårveksten» (S. Land). - «Lå­ Planten har vært brukt en del som medisin
gen til hårvask, ikke bare for å få bort dyr, for folk og fe. Som fosterfordrivende mid­
men også for å få fin glans og bli rein» del er det nevnt fra Fyresdal og Vinje. Det
(Flå). - «Lågen mot hodelus og klæslus. En er mulig det er dette, eller kanskje bare an­
l
var som regel helt ren og fri for lus og luse­ nen giftvirkning, det følgende stev sikter ti :
yngel, men for å være helt sikker 'knetten'
ble det gjerne vaska to dage på rad» (Lier). Åse banna ll slo i bori,
at sosso sjuk hev eg alli vori,
- «Låg til vask av mennesker som har lus, og Anne set i so stygg ein ei,
og mot utøy på husdyr. Har brukt det mi lusegras drikk eg alli mei.
mye og med godt resultat» (Sande). - «Til
reingjøring for utøy» (Lunde). - «Brukt Det var brukt som urindrivende og avfø­
mot lus og til krøtervask, men det sies at rende middel. «Logen mot 'turkao' på folk
'det kan drepa dyri, so giftig er det'» (Sel­ og beist (at dei ikkje fekk pissa)» (Aurland;
jord: Langlim). - «Logen tynte 'hetet' også til dyr mot forstoppelse). - Te av
( = avåt) i klædi [når de] var lusete» (Valle, lusagras til «sau som hadde turkao, dvs. for­
også Bygland). - «Bruktes til å vaske ung­ stoppelse; sauen vart frisk» (Balestr.). -
dyr for ovåt (lus), gjerne sammen med to­ «Dei bruka lusagras ogso mot forstoppelse
bak eller lut» (Bakke). - «Vart brukt av på folk med held» (Jølster). - «Man røykte
gamle folk til å vaska sauer i» (Erfj.). - med luselomme under juret på kyrne når de
«Eg hev vore med og samla lusagras og kokt hadde jurvondt. Kokevann av luselomme
det til å vaska kyr» (Forsand). - «Hunda­ bruktes til å vaske beina på lam om våren
berbork [ Rhamnus frangula] og lusegras når de hadde 'fått beinsjuke'. Midlet prøvet
kokt i lag var det beste krøtervask» (Etne). mange ganger, alltid med godt resultat» (Uv­
- «Dei kokar det og vaskar uty av potte­ dal).
plantar» (Fana). - «Eit oppkok var mykje
brukt før å vaska seg med når ein hadde Lusgras er det helt dominerende navn i
vore uheppen og fått lus på seg» (Fusa). - hele landet, - uten bindevokal i deler av
«Som smågut leigde eg meg til å gå i utmark He og O samt i MR og nordover, lusegras
og sanka lusagras åt naboer. Dei bruka det på Østlandet ellers og T, AA og VA samt
som krøturvask» (Kvam). - «Ble samlet i øyensynlig i deler av SF; lusagras R og det
sekkevis og kokt til sauevask» (Voss). - meste av Vestlandet.
«Når kaivane og jamvel ungane var luset, Knettagras, av knett eller knet, m., luse­
koka dei låg av lusegraset og vaska dei med» egg, Flesberg; Stokke; Lunde, Sauherad
(Balestrand). - «Kreatura holdt sig godt et­ (kneta-). - Knettmåså Romedal.
ter vasken» (Jølster). - «Barn var ofte ut­ Luselomme Uvdal; Hjartdal, Seljord,
sente for å lete opp lusgras for en 50 år sia. Tinn. - Luse lom Rollag (-lam), Sigdal.
De fik det nøie beskrevet så de ikke skulle Lomrøk Elverum. - Lømre Bakke. -
ta feil og komme med f. eks. gåsfætt. 'Når Lomrek Rissa, Stjørna, Ørland; Leksvik
en går på setrom, finn en nerom tå di' sa (lombrek), Meråker (og lomrøk); Åsen (og
gamlemor» (Meldal 1 9 34 ). - «For ca. 70 år lomvik). - Luselambrik omkr. Trh.; Hegra
siden brukte kvindfolka å vaske håret i av­ (luselomreik), Leksvik (-brek).
kok av dette graset for å få rik hårvekst, - Lusakorre Kinsarvik, Odda, Ullensv., Ul­
kanskje det var for å drepe lusyngelen» (Ty­ vik, Voss.
dal 1 9 39). - «Var et ufeilbarlig middel mot Enkeltopplysninger: Gaffelgras Askim. -
utøy både på folk og fe» (Hegra). - «Man Luskoke Elverum. - Hårsmåttmåsså S.
vasket håret i laug av lombrek både for at Land. - Lussmått Ø. Gausdal. - Lusa­
det skulle vokse frodigt og mest for at det rabb Flå. - Lusestorr Seljord. - Lusalymra
ikke skulle falle av» (Leksvik). - «Vart Kvinnh. - Lusapåse Ullensv. - Lusefot'e
koka låg på til huvudvask på ungar og an­ Førde. - Vintergrønt Eid, Veøy ( og vin­
dre, for lus og knett» (Hattfjd.). tergrøne).

443