Page 456 - Planter og tradisjon
P. 456
har vært brukt i sengene. Det er vanskelig å grønn farge. Ble tørket, siden kokt i en gryte
kontrollere om det foreligger forveksling til stoffet ble grønt; når man tar av gryten,
med L.selago (Askim; Holum; Eikefj.; N. har man i litt alang for at fargen skal bli
Rana (-gras) ; Gratangen, Hillesøy). holdbar» {Åmot). - «Til å farge blått med,
Liarabb S. Aurdal; Flå. mest strømper. Man kokte planten en tid i
Enkeltopplysninger: Sim'migaffel Askim vann, og etterpå kokte man tøyet i 'løgen',
(sagt av barn). - Kæ!vedans Onsøy (gamle kokevannet. Jeg har et par ganger fått til
folk; blant barn også kalvereker). - Simisan sendt jamne, begge ganger L.alpinum, men
S. Høland. - Granrikler Torsnes. - Rekke etter beskrivelsen antar jeg at også L.com
mJ.sa Hurdal. - Rekke{mJ.ssJ. Beitstad. - planatum har vært brukt» (Uvdal, pålitelig
Harelabb Romedal. - Harefot Kviteseid. - medd.). - «Jamne og bjørkelauv vert turka
Saue'Smette Jølster. - Lommerik Frosta (ut og koka saman med steinmose. Fin gul farge,
trykkelig oppgitt for disse artene og ikke L. sa ei gamal kone. [Navnet synes å bli brukt
.
selago ). - Go!!o Kvam NT ( oppgitt for L. om bare L.complanatum ] Nokre gamle folk
annotinum, men som prøve forevist Polytri i Lisleherad vart uvisse då eg viste deim
chum commune, se også under Dryopteris). L.alpinum, men det er ikkje so underleg»
- Knakerlyng Meløy ( «Lynget knaker når (Heddal). - «Han vart turka, deretter koka
vi gnir det i hendene». Identitet noe usikker). dei han i vatn, det kom då fram ein blå
- Muserompe Nordvik. farge» (Kviteseid). - «Brukt til å farge gult
med, overfarge» (Lunde). - «Til fjells.
LYCOPODIUM COMPLANATUM L., Vart bruka til å farge med» (Modalen, sik
JAMNE. Tørt skogslende, mest Østlandet, kert L.alp.). - «Jabne, visstnok både L.
spredte steder på Vestlandet og nordover, til compl. og alp., brukt til 'beit' når dei skulle
opp mot skoggrensen. - Jamne har vært en leta ull» (Aurland). - «Jeg tror navnet
høyt verdsatt fargeplante, både til «beit» og jabne er brukt om L.alp. fra gammelt av.
som fargeemne. En del av de opplysningene Jeg har hørt dette navnet siden jeg var barn;
en får om denne bruken, sikter riktignok til det ble fortalt av gamle folk at den bruktes
fjelljamnen, som ligner den meget (fjelljam til å farge med og det på trakter hvor L.
nen er mindre, ikke så flat i skuddene, og de compl. ikke forekommer. L.compl. er sjel
sporebærende grenene er kortere, knippefor den i Aurland. Jeg har bare funnet den ett
mete). I de tilfellene hvor en opplysning ne sted, 800 m o. h. J abne bruktes til blåfarging
denfor sikkert sikter til fjelljamne, er L.alp. av ulltøy» (Aurland). - «Jabne til farging,
tilføyd i parentes. I noen andre tilfeller er serleg til beita, dvs. for å få annan farge til
det bare blitt oppgitt at «kråkefot» er blitt å festa seg» (Balestr.). - «Bleiv i gamle da
brukt til farging, eller L.annotinum og cla ger meget brukt under farging til 'beit' eller
vatum er blitt uttrykkelig nevnt, uvisst om beis, dvs. til forberedende behandling av
det da foreligger en forveksling fra medde tøyet for at det egentlige fargestoff, 'svorte',
lerens side. skulle 'hita på'» (Breim). - «Jamne var
Opplysninger om bruken av L. complana bruka til beite, dvs. som ein grunnfarge,
tum, og til dels de andre nevnte artene, til riokså lys, det eg har sett. Jamne var mykje
farging, er mest tallrike fra T, 7 h., SF 1 2 , bruka til blå farge, pent» (Eikefj.). - «Dei
MR 7, ST 5, med ytterpunkter fra Engerdal nyttar han når dei skal farge med bjørke
og Hurdal til Hillesøy. Svært ofte har med lauv» (Jølster). - «Jamne til pen blå farge.
deleren ikke kunnet si mer enn at den ble [På spørsmål om de hadde noen annen til
brukt til å farge med. Ellers blir det of test setning når de farget med den, svartes:] Ja,
oppgitt at den ga blå farge, men også gul og ein bruka pess nedi logen. Altså potteblått.
grønn blir nevnt, og to ganger svart. Noen Det vart brukt mykje i rosåklæde. Talina
eksempler: Veiteberg sa: 'Konfirmeringskleda mine var
Til blåfarging sammen med Chamaen. leta i den. Dei bruka'n berre til letfeste'»
ang., s. d. (Åsnes). - «Jømne eller jæmne ga (Jølster). - «Fyrst eg hugsa vart det brukt
441
