Page 457 - Planter og tradisjon

jamne til å farga blått og steinlav til brunt» ter og Skodje, og i kortere form i Bjørnør
(Lavik). - «Til å farge svart med» (Eresfj. (Roan) : «Jamnin e et godt gras .
»
Vd.). - «L.compl. ble brukt sammen med «Ble brukt til farving g som kransegrønt
o
vitriol til å farge med, fortalte en gammel og kaltes sypress» (Norderhov).
kone. Den er sjeldnere å finne enn L.annot.
og derfor omhyggelig oppbevart» (Mel­ Navnet jamne, m., er kjent mange steder,
dal). - «L.al . : Jamn. Navnet gjelder også men blir ofte også brukt om L.alpinum. Ut­
p
for L.compl. hvor denne finnes. Brukt til talen varierer. famn (lang a) Oppdal, Sok­
)
r
farging av tøye » (Oppdal . - «Jemne til nedal. - Jæmne, jemne, Hurdal; Elverum,
beiting når de farget» (Selbu). - «Er brukt Engerdal, Åmot, Åsnes; Fåberg, Lesja, S.
til grønfarging» (Tydal, også oppgitt om Land; Heddal, Hjartdal. - ]emn Meråker
L.ann. & clav.). - «Ordtak: 'Velkommen tå (L.alp.). - Jømne Åmot, Åsnes. - fævne
fjelle. Du hi vel verri åstå og leitt jamni?'. Elverum, Ø. Gausdal. - favne Drangedal
Det heve sikkert vori vanleg at dei leitte og (L.alp. ?), Fyresdal (javni) ; Granvin (L.alp.),
bruka jamni til å farga i gamle dagar. Dei Voss (L.al . ) . - Jabne Hemsedal; Kvås,
p
farga ekte myrkeblått i den planten og han Nes; Aurland, Balestr., Hafslo, Leikanger.
finst helst i fjellet. Men no på lenge er det
så avlagt at få veit kor den ser ut, og ordta­
ket er ikkje lenger i bruk» (Malm; må iall­ L YCOPODIUM SELAGO L., LUSGRAS.
fall delvis gjelde L.al . ) . - «Dei bruka :1 I barskog og på myrjord, i fjellet også på
p
farge i jamne, til svart og til grønt. Til det solåpne tørrere steder, hele landet, også høyt
ene skulle det tilsettes syregras til jamnen» til fjells. - Arten avviker fra de andre ar­
(Drevja). - «Ble brukt til farging, bl. a. tene av slekten ved at den ikke har krypende
'dallfarge'. Petrine Gabrielsdatter, Bustadmo, stengel.
94 år ( 1 937) og heilt åndsfrisk, seier at til Planten er noe giftig; det har folk på
blåfarging hadde dei 'blåstein' i lag med mange steder visst om.
urinen. Med jamne farga dei gult, og ved å Den er først og fremst kjent som middel
leggja det gulfarga tyet i 'dallen' ei stund, mot lus. Da er den alltid blitt kokt, og man
fekk dei pent og holdbart grønt. Lukta fekk har vasket med kokevannet. Det er mulig at
dei burt ved å leggja det som var farga, ned de giftige innholdsstoffene kan være virk­
i eit dertil laga bad og sidan lata det henge somme på denne måten, men sannsynligvis
lengje ute i lufti. Men samansettningi av det har signaturlæren bidradd til å øke tilliten til
badet kunde ho ikje hugsa. - Ragna Bleik­ denne kuren og holde den vedlike: I den
vassli, Korgen, ca. 60 år, hugsa denne farge­ øvre delen av planten har hvert blad på
måten . deruppe. Det som skulle fargast vart oversiden, tett inntil stengelen, et gult rundt
fyrst lagt i kalt vatn. Dallen eller fargekjeral­ sporehus. Dette kan minne om lus eller om
det vart godt tildekka og plassera p:1 ein stad luseegg, knet, og ville sannsynligvis ha vært
med nokolunde jamnvarm temperatur» nok til :1 gi planten navn som lusegras eller
)
(Vefsn . knetagras og tilsvarende bruk, uansett mu­
E n del a v disse opplysningene sikter til lige innholdsstoffer.
farging med gjærende urin, - se nærmere Opplysningene om bruk av planten mot
s. 64. lus og annet utøy går fra Ø til Tr, med T
«Ordtaket til mormor: 'Jamnen er så godt representert ved 1 2 h., ST 1 1 , Ho 1 0 , SF 9.
eit gras, der er ikkje så vide han vekser' har Kuren ble brukt både til folk og fe. Noen
som så mange slike ordtak ei dobbel meining. eksempler:
Sjølve jamne-graset finn ein berre på utvalde « Lom røk vert samla inn seinhaustes. Dei
stader høgt til fjells, og 'jamnen' er uttrykk kokar låg på han og brukar mot ukru i hå­
for det jamne og trufaste arbeidet, i motset­ ret - mot lus både på folk og dyr» (Elve-
D . k k
o
o o
nad til hastverk og slurv» Volda; sikter her rum ) . - « e1 o ar h o arsmattmasa 1 vatn
•
til L.alp. - Samme stevet er kjent fra Jøls- og vaskar håret med. Det reinskar for flas
442