Page 455 - Planter og tradisjon

høylause, at dei tok på skogen for 1 sanka bredelsesområdet, og de fleste steder later det
inn kråkefot (saman med kjekam, som blei til 1 være gammelt og stedegent, unntatt
rekna omtrent likeverdig). Dei gav dyra det bl. a. hele Vestfold. De fleste steder blir det
som det var» (Finsland). uttalt kråkfot, og på Sørlandet kdgefod, i
Sporer av Lycopodium har fra gammel tid Sogn og til dels Ho kraokefot. Til dels blir
vært brukt i apotekene, til 1 legge piller i og det brukt i flertall, særlig på Sørlandet, hvor
på annen måte. Navnet heksemel, som sik­ dette later til 1 ha vært den vanligst brukte
ter til at sporepulveret blaffer opp om en form på mange steder (krågefødde(r),
kaster det inn i en flamme, har vært kjent -føde(r), o.a.). Flertallsformer i alt notert fra
også i Norge. Andre navn er kråkemjøl Elverum; 0. Moland; Bjelland, Vennesla,
(Drangedal), gåsefibbmjøl (Stokke). Det er Øyslebø, Åseral; Forsand; Fitjar. Der hvor
blitt brukt som barnepudder. «Heksemjøl de skjelner mellom de to artene, er det L.
nytte je åt unga når døm fekk sår hu. Je clavatum som har navnet kråkefot; det er
brukte det akkurat som døm bruker pudder vesentlig tilfelle i de strøk hvor L.annotinum
nå. Det var a mor som lærde meg det. Je blir brukt til tvugu. - Kråke/et Hjartdal
skar av toppa på kråkeføtter og la døm på (L.clav.) Seljord.
et brett til heksemjølet datt tur» (El\Terum). Kråketær, ev. -g-, Sigdal (-tear); Ø. Mo­
Dette har formodentlig vært meget brukt, land, Arendal; Egersund, Haugesund. -
men er nå glemt de fleste steder. Det er no­ Kråkelabb Løten; Biri; Andebu (-læbbær). -
tert fra Oslo, Nordmarka: «Strøy for små­ Fuglefot Nore ( «er meir småvoksen enn krå­
barn» og (en annen medd.): «til småbarn som kefot og har tettere finere blad», altså tyde­
pudder istf. borkemjøl»; Rakkestad; Aur­ ligvis L.clav.), Sigdal.
skog; N. Odal; Andebu: «dustemjøl for små­ Gåsefibb Y. Sandsvær (L.clav.); Andebu,
barn»; Stokke; Vegårshei. - En enkelt opp­ Brunlanes, Nøtterøy (-/ebb), Sem, Stokke. -
lysning: «Heksemel mot mark i maven» (S. Gåsefot Bygland (oppgitt for L.alpinum).
Høland). - Gåsefit, -Jet (lang e), L.annot., Hed­
L.annotinum og clavatum er blitt regnet dal, Hjartdal, Rauland, Seljord, Tinn, Vinje.
som virksomme mot lopper og lus (sml. L. - Gås/ætt, dvs. fotspor etter gås, vokal mel­
selago). Til dels har den vært brukt som sen­ lom æ og ø, Høl onda, Meldal, Oppdal, Renne­
gehalm, og en må tro at dette også er fordi bu (også L.alpinum).
man mente den hjalp mot utøy, selv i de til­ Navn som sikter til bruken som gryteskrub­
feller hvor det ikke uttrykkelig blir sagt noe ber o. I. tilhører L.annotinum. - Tugugras
om dette: «Til sengef6r» (Aurland). - «Ble Flesberg, Rollag; Bø, Heddal (og -ris), Hjart­
undertiden brukt i stedet for sengehalm» dal, Sauherad. - Tvogugras Kviteseid (vo­
(Gloppen). - «Den Lycopodium som ble kal mellom æ og ø), Lunde (og skurivisp),
kalt kraokefot, vokste på fjellet.På de setrene Rauland, Seljord. - Tvogeris (tvåge-) Fy­
som de ikke kunne kjøre til, brukte de den resdal, Mo; Gjerstad, Gjøvdal (tvågris). -
istf. sengehalm» (Luster; kanskje delvis L. Tvogegras (-å-) Vinje; Valle (og tvøge-). -
alpinum). - «Ble undertiden brukt i stedet Tvugufet Hjartdal. - Kvasteris Y. Sands­
for sengehalm» (Gloppen). - «De la'n i vær; Lardal. - Kvåstegras Siljan (og
senga ne' me' fotom, mot loppa» (Meråker) .. kvaste-). - Skureviskgras Bamble, Bø, Dran­
- «Brukt i senger» (Nordli). - «Blandes i gedal. - Navn av denne typen fins eller fan­
sengehalmen for 1 holde lopper borte » (Bo­ tes sannsynligvis overalt hvor de har laget
din). gryteskrubber av L.annotinum.
«Ble brukt til fyll i puter o.l.» (Oslo: M attegras Hobøl.
Nordmarka). Reverompe, reva-, Torsnes; Konsmo, Kvås,
Avkok ble brukt til vask mot lus, likesom Lyngdal; Bjerkreim, Forsand, Nedstrand,
av L.selago (Inderøy; Sørreisa). Time; Fjaler.
Lusegras blir undertiden oppgitt for disse
Navnet kråkefot er kjent så 1 si i hele ut- artene, men ikke først og fremst der hvor de

440